Mennesket har til alle tider hatt sine tanker om verden, hvordan alt henger sammen mellom mennesker, natur, og ulike krefter i tilværelsen. Vil sommer følge vinter, vil viltet komme tilbake, vil avlingene slå til? Uvettig fremtreden, grådighet og kortsiktighet kunne føre til kriser og uår.
Omstilling nå
Klimaendringene er dramatiske. Omstilling er nødvendig. Tiden er knapp. Innlandssamfunnet må endre forbruk, infrastruktur, materialbruk, produksjonsmåter, avfallshåndtering og levemåte i en grønnere og mer bærekraftig retning. Svarte, fossile karbon må erstattes av fornybare, grønne karbon på alle områder. I et klima- og miljøperspektiv krever det omstilling innen mange områder og forutsetter nedtrapping i oljevirksomhet og bruk, erstatning av olje med andre kilder, reduksjon av forbruk generelt og minimering av avfall.
For å begrense oppvarmingen til 1,5 °C, må klima- gassutslippene reduseres med 40–50 % innen 2030 sammenlignet med 2010-nivå, og være«netto-null» innen 2050, altså at det fjernes like mye CO2 fra atmosfæren som det slippes ut. Oppgaven vi står ovenfor er stor, det kreves mye av oss.
Utslipp fra trafikk og jordbruk
I Innlandet er det jordbruk, reiseliv og veitrafikk som er de største utslippskildene til klimagasser. De høyeste utslippene pr. innbygger finner vi der hvor det er høye utslipp fra veitrafikken kombinert med utslipp fra landbruk, f.eks. i Dovre, Stor-Elvdal og Tynset. Hvis man ser på utslippene fra veitrafikk pr. person har Innlandet de høyeste utslippene i Norge. Dette er knyttet til vår geografi, med spredt bosetting, mindre kollektivtilbud og dermed økt behov for bil.
Skogen er en viktig ressurs i Innlandet, og representerer flere perspektiver i energi- og klima- sammenheng. Skogen binder store mengder CO2 (drivhusgass), påvirker vårt miljøansvar gjennom det biologiske mangfoldet og kulturlandskapet, er helsefremmende og bidrar til rensing av vann og luft.
Reiselivet må tenke nytt
Innlandet har 85 000 hytter og tre millioner overnattingsdøgn i året. Turister spiser, drikker, overnatter, reiser rundt og handler mer på sine turer. Bygging av hytter og tilhørende infrastruktur gir økte klimautslipp. 8 % av de globale klimagassutslippene skyldes turisme. Turismen forventes å øke i volum i tida framover. som betyr enda mer klimautslipp. Samtidig må utslippene av klimagasser reduseres dramatisk. Situasjonen krever omfattende omlegging av framtidas reiseliv i Innlandet.
For mye avfall
Økonomisk vekst bidrar til økt forbruk og mer avfall. Nordmenn kaster mer avfall enn en gjennomsnittlig europeer, og avfallsmengdene har aldri vært høyere. Innlandet ligger over landsgjennomsnitt i mengde avfall pr innbygger.
Stabilt klima, men likevel utsatt
Vårt innlandsklima er stabilt og mindre utsatt for ekstremvær, men likevel vil endringer i klimaet kunne resultere i en rekke utfordringer i Innlandet fram mot 2100:
- Årstemperaturen vil øke, med størst økning vinterstid. Vekstsesongen vil øke med 1–2 mnd. Årsnedbøren vil øke med inntil 20 % – med størst økning vinter og vår. Episoder med kraftig nedbør vil øke både i intensitet og hyppighet. Utfordringer med overvann blir større.
- Det beregnes en betydelig reduksjon i snømengder og antall dager med snødekke, men det vil fortsatt være enkelte år med betydelig snøfall, selv i lavlandsområder.
- Det forventes flere og større regnflommer, og økt flomvannføring i mindre bekker og elver.
- Høyere temperaturer og økt fordampning vil føre til lengre perioder med liten vannføring i elvene om sommeren, og lengre perioder med lav grunnvannstand og større markvanns- underskudd. Dette medfører økt sannsynlighet for tørke og skogbrann og kan også gi et økt behov for jordbruksvanning og utfordringer for settefiskanlegg.
- Klimaendringene gir kortere isleggingssesong og tidligere isgang. Isganger vil kunne skje i andre vassdrag og høyere opp i vassdragene.
- Faren for jord-, flom- og sørpeskred øker. Med et varmere og våtere klima vil det oftere falle regn på snødekket underlag. Dette kan øke faren for våtsnøskred i skredutsatte områder samtidig som faren for tørrsnøskred reduseres. Økt erosjon som følge av flom i elver og bekker kan utløse flere kvikkleireskred (gjelder lengst sør og sørvest i dagens Hedmark, mot Akershus fylke). Det er ikke forventet økt fare for fjellskred.
Les mer om dette tema i langversjonen av kunnskapsgrunnlaget: Vi bygger Innlandet - Kunnskapsgrunnlag til Innlandsstrategien - Langversjon (PDF, 5 MB)