Gründer Svein Ringstad møtte fylkesordfører Aud Hove som fikk høre om ideen hans og hva støtten fra Grønn framtid har gått til.

Pengene fra fylkeskommunens næringsfond Grønn framtid har vært avgjørende for gründeren.

Siden oppstarten i 2017 har det fylkeskommunale næringsfondet bevilget mer enn 60 millioner kroner til ulike prosjekter som fremmer miljøvennlige løsninger. Det gjelder løsninger som øker energieffektivitet, reduserer utslipp, øker ombruk og gjenbruk, og gjør industri og landbruk mer bærekraftig, blant annet.

Maksimal støtte er 300 000 kroner per prosjekt. Nå er det cirka fire millioner kroner igjen av fondet og det er fortsatt mulig å søke om midler så lenge det er penger igjen.

Les mer om Grønn framtid her 

Kan forlate hytta uten oppvarming

Ringstad har hytte på fjellet i Sør-Fron som først var uten innlagt vann og strøm. Hytta fikk strøm fra solcellepanel og aggregat, slik som mange andre hytter. Løsningen han har utviklet handlet først om å spare energi, men også frostsikring.  

– Et av de store spørsmålene har vært å lage en enkel og sikker løsning hvor man kan forlate hytta om vinteren uten oppvarming, og uten huskelister og våkenetter i frykt for at vann kan fryse. En slik løsning vil kanskje få folk til å øke bruken av hyttene, selv om det ikke er innlagt strøm i hytta, tror Ringstad.

De som har strøm, skal kunne la hytta fryse uten å risikere vann- og frostskader.

– Mottoet for selskapet Grønn Komfort AS er «Grønt, trygt og enkelt». Løsningen skal også være billig nok til å være attraktiv.

Ingen andre med en slik løsning

Selskapet hadde dialog med store kjeder som selger hytteutstyr og forsikringsbransjen. 

– Da vi viste frem planene til bransjen, fikk vi både vite at ingen andre har en slik løsning og de ba om å bli kunden vår om vi fikk det til.  

For noen år siden hørte Ringstad Aud Hove (Sp) bli intervjuet på NRK P2 om næringsfondet Grønn framtid og bestemte seg for å søke. Grønn Komfort fikk tildelt 200 000 kroner fra fondet.

– Vi er veldig glad for at vi fikk disse midlene fra fylkeskommunen. Dette hadde aldri blitt realisert uten denne støtten. Midlene gjorde at vi kom i gang, sier Ringstad.

Utviklet pilot

Den første piloten ble utviklet under enkle forhold. Det var en liten rigg med alt som tilhører et bad med varmt og kaldt trykkvann. 

– Nå har et større produksjonsselskap påtatt seg å lage det hele samlet i et lite skap som kunden kan kjøpe for egen montering eller med hjelp fra rørlegger. Det hele går på 12 volt, så elektriker er unødvendig.

– Uten å gå i detaljer om systemet ennå, vil det stort sett være nok å trykke på en knapp, lukke døren og reise hjem. Det er omtrent like enkelt når man kommer til hytta, smiler Ringstad.

Åpner nye muligheter

Systemet passer spesielt godt på steder der det hverken er innlagt vann eller gråvannsfilter, men kanskje en liten sisterne på badet og en steinsatt grøft på utsiden.

– Dette åpner nye muligheter for hytter i områder uten godkjente anlegg. Det er derfor vi kaller det Grønn Komfort, sier han.

– Etter at vi laget vår pilot, fikk hytteeiere med innlagt vann og strøm, også et problem. Strømmen ble etter hvert veldig dyr og den måtte stå på hele tiden for å unngå frost. Mange hadde ikke råd til å bruke hytta, legger han til.

En lang og usikker veg

Ringstad forteller at de som gründere har fått høre om Death Valley - ørkenen mellom idé og marked.

– Der dør de fleste, blir det sagt. Vi har vært der lenge, men når produksjonsselskapet sier at de kan ta hele prosessen fram til hyttebutikkene og vi har noen som mener de kan selge tusenvis av vårt produkt, er vi nesten, men ikke helt over.

– Vi ønsker en profesjonell partner, helst i denne regionen, som kan det vi ikke kan. En partner som sier at dette produktet vil de være med på å få ut i markedet, bidra til at hytter kan brukes, blir grønne, trygge, enkle og komfortable, at nye hytter kan bygges uten store inngrep i naturen, sier Ringstad videre.

Konkrete resultat

Fylkesordfører Aud Hove har hørt Ringstad fortelle hva de 200 000 kronene de fikk har gått til.  

– Det er veldig artig å se og høre om konkrete resultat av Grønn framtid, sier hun og forteller at tidligere Oppland fylkeskommune rydda litt i gamle fond og jobba politisk for å løfte klima, miljø og bærekraftsfokuset.

– I første omgang fikk vi samlet sammen 35 millioner kroner. Vi ville gjøre det enkelt å søke på midler for å kunne løfte en grønn idé. Vi gjennomførte det vi kalte for grønne lunsjer i hele Oppland for å gjøre ordningen kjent.

Etter sammenslåingen av Oppland og Hedmark, ble ordningen utvidet til å gjelde hele Innlandet. Nå går ordningen mot slutten, om det ikke blir bevilget nye penger, men de som sitter på en god idé kan fortsatt søke om de siste kronene i fondet. Det gjenstår fortsatt fire millioner kroner til gode, grønne ideer.