Vil legge ned Skarnes og Dokka videregående skoler

Fylkeskommunedirektøren foreslår også å legge ned fire skolesteder i sin innstilling til ny skole- og tilbudsstruktur.

Dokka videregående skole er én av to skoler fylkeskommunedirektøren foreslår å legge ned. Siv Nermoen

De fire skolestedene er Nordstumoen ved Storsteigen videregående skole, Dombås og Lom ved Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule og Flisa ved Solør videregående skole.

Utdanningsprogrammet for bygg- og anleggsteknikk flyttes fra Skarnes videregående skole til Sentrum videregående skole i Kongsvinger. Det samme gjelder ansvaret for fengselsundervisningen i Kongsvinger.

Tilbudet ved skolested Sønsterud, som er en del av Solør videregående skole, flyttes til skolested Våler.

Vil legge ned flere tilbud

I tillegg foreslår fylkeskommunedirektør Tron Bamrud å avvikle følgende tilbud:

Valdres vgs. – restaurant og matfag vg1 og vg2
Elverum vgs. – kunst, design og arkitektur vg1, vg2 og vg3
Hadeland vgs. – musikk, dans og drama vg1, vg2 og vg3 og Medier og kommunikasjon vg1, vg2 og vg3
Nord-Østerdal vgs. – restaurant og matfag vg2
Nord-Gudbrandsdal vgs. avd. Otta – restaurant og matfag vg1 og salg, service og reiseliv vg1

Han foreslår også å flytte disse tilbudene:

fra Øvrebyen vgs. til Sentrum vgs. – salg, service og reiseliv vg1 og vg2
fra Lillehammer vgs. til Gausdal vgs. – påbygg 4

Alle endringene skal gjelde fra skoleåret 2025/2026.

Økonomiske konsekvenser

Fylkeskommunedirektøren skriver i innstillingen at å opprettholde dagens skole- og tilbudsstruktur vil bety dårligere økonomi og strammere rammer for alle de videregående skolene i Innlandet. Dersom det ikke gjøres strukturendringer, kan dette gå ut over bredden i fagtilbudet, muligheten til å sikre en god oppfølging av elevene og også selve oppæringen.

En videreføring av dagens struktur vil også bidra til mindre forutsigbarhet for elever og ansatte når det gjelder hvilke utdanningstilbud som blir satt i gang fra år til år.

Administrasjonen har utredet konsekvensene av de ulike alternativene som ble sendt på høring med hensyn til kapasitet, økonomiske konsekvenser, reiseavstander og skoleskyss.

– I forslaget som nå legges fram anslår vi at driftskostnadene i en 10-årsperiode vil bli knapt 1 milliard kroner lavere enn om dagens struktur opprettholdes. Det vil forhåpentligvis bidra til at vi kan holde et godt nivå på tjenestene til elevene og at rammene for skoledrift ikke blir så knappe at det er vanskelig å opprettholde akseptabel kvalitet på utdanningstilbudet, sa Bamrud da han presenterte forslaget fredag.

Alternative opplæringsmodeller og internat

Når det gjelder alternative opplæringsmodeller er det utredet fire forskjellige modeller innenfor yrkesfag. Bamrud foreslår kun å utvikle modell 2, som er vg1 i skole med et læreløp i tre år med støtte fra skole.

Denne mener han skal etableres som en søkbar alternativ opplæringsmodell ved aktuelle skoler.

Innenfor studieforberedende utdanningsprogram foreslår fylkeskommunedirektøren å etablere en egen nettskole som alternativ opplæringsmodell. Nettskole er også viktig for arbeidet med å utvikle alternative opplæringsmodeller innenfor yrkesfag. Fylkeskommunen må jobbe videre med å konkretisere nærmere innhold og organisering av nettskolen.

Fylkeskommunedirektøren foreslår også at de skal utrede behov og økonomiske konsekvenser knyttet til etablering av internat på Otta og i Våler.

Konsekvenser for ansatte

Bamrud vil at prosesser knyttet til omstilling og nedbemanning som settes i gang, blir gjennomført på en forutsigbar, inkluderende og ryddig måte med god medvirkning fra ansattes organisasjoner.

Han vil også at omstillingsmidler for å iverksette personalpolitiske virkemidler tas inn i behandlingen av årsbudsjett og økonomiplan 2025–2028.

Bakgrunn for saken

Det har over tid vært nedgang i ungdomskullene i Innlandet, og denne utviklingen fortsetter. Konsekvensen for fylkeskommunen er mindre penger fra staten til videregående opplæring.

Fylkeskommunedirektøren ønsker å tilpasse skole- og tilbudsstrukturen til lavere elevtall og reduserte økonomiske rammer.

I oktober 2022 vedtok fylkestinget at det skulle utarbeides en sak om framtidig skolestruktur som sikrer bærekraftig dimensjonering basert på nåværende og fremskrevne elevtall. Organiseringen av utredningsarbeidet ble vedtatt av fylkesutvalget januar 2023. I februar 2024 vedtok hovedutvalg for utdanning kriterier og videre politisk prosess i saken.

1. mai sendte fylkesutvalget en sak med ulike alternativer til ny skole- og tilbudsstruktur på høring med frist 31. august. Det kom inn over 500 høringsinnspill.