80 prosent fullførte videregående utdanning

Dette er en økning på 1,9 prosentpoeng fra forrige år og nesten på nivå med landsgjennomsnittet.

Fire elever ved pultene sine i et klasserom. - Klikk for stort bilde Mostphotos Tallene kommer fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og gjelder elever som startet Vg1 første gang i 2015 og gir status for disse i 2020 for studieforberedende og 2021 for yrkesfag.

God utvikling

Den historiske utviklingen i Innlandet fylkeskommune har vært god, og 2015-kullet bidrar sterkt til at gjennomsnittet for Innlandet nå bare er 0,4 prosentpoeng under landsgjennomsnittet, skriver fylkeskommunedirektøren i saksframlegget.

- Det er gledelig med mange gode tall i denne rapporten. Dette er resultater som kommer etter mange års systematisk arbeid, sa Mari Gjestvang (Sp), men la til at det også er noen piler som peker i negativ retning.

- Det som er mest bekymringsverdig er dette med mobbing og krenkelser som dessverre har økt noe og der vi er over landsgjennomsnittet med 3,3 prosent. Dette er utfordringer vi skal ta tak i i hovedutvalg for utdanning, sa Gjestvang og la til at de blant annet skal jobbe med handlingsplan for psykisk helse.

Uenige om russetid

Wenche Haug Almestrand (FrP) fremmet et endringsforslag om at russetiden ikke skal nevnes spesielt i vedtakspunktet om å styrke og systematisere innsatsen når det gjelder utenforskap og skolemiljø.

- Vi mener at russefeiring ikke er fylkeskommunens eller skolens ansvar, sa hun og la til at FrP mener foreldrene må ta ansvar for egne barns oppførsel.

- Påvirker hele livet

FrP fikk ingen støtte av de andre partiene på dette.

- Vi må sørge for at russetiden ikke blir en massiv popularitetskonkurranse og et verktøy for utestengelse, men faktisk en fin avslutning på 13 års skolegang, sa Ingrid Tønseth Myhr (Ap)

Gjertrud Nordal (H) fulgte opp:

- Det er en litt for lettvinn tilnærming å si at dette er noe som skjer på fritiden. Dette påvirker hele livet til en 16-åring, det er ikke bare etter at de kommer hjem fra skolen. Vi har sett gjennom de innspillene vi har fått, at det er helt nødvendig at vi som skoleeier tar mer ansvar. Mange av ungdommene selv ønsker mer regulering, sa hun.

Økning for guttene

Selv om gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram i 2015-kullet har lavest andel fullført og bestått i Innlandet, har de større økning fra 2014-kullet enn jenter og de er for første gang bedre enn landsgjennomsnittet.

På studieforberedende utdanningsprogram har gutter i 2015-kullet i Innlandet en svært stor økning i gjennomføring sammenliknet med jenter i Innlandet og landsgjennomsnittet for gutter.

91,1 % fullførte skoleåret

I tillegg til gjennomføringstallene fra SSB, har Innlandet fylkeskommune statistikk for å beskrive gjennomføring per skoleår. Denne statistikken tar utgangspunkt i antall elever som følger normalt opplæringsløp med fullført og bestått i alle fag.

For skoleåret 2021/2022 er gjennomføringen på 91,1 prosent. Dette er en nedgang på 0,8 prosentpoeng fra forrige skoleår. Innlandet ligger likevel 2,6 prosentpoeng over landsgjennomsnittet.

Størst nedgang på Vg1

For skoleåret 2021/2022 er nedgangen i resultater størst på Vg1 sammenliknet med året før. Her er nedgangen størst hos jenter både i studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram.

Koronapandemien kan være en forklaring på denne nedgangen. Elevene på Vg1 skoleåret 2021/2022 har ikke hatt en ordinær ungdomsskole med ordinær gjennomføring av eksamen.

Få slutter i skoleåret

Andelen elever som slutter i løpet av skoleåret i Innlandet har gått litt opp fra 2,7 prosent til 3 prosent. Andelen som slutter i Innlandet, er likevel lav sammenliknet med landsgjennomsnittet.

Det forholdet som har mest å si for om elevene gjennomfører videregående opplæring, er kompetanse og karakterer fra grunnskolen. Elevenes sosiale bakgrunn og foreldrenes utdanningsnivå spiller også en stor rolle.

Fag- og yrkesopplæring

Fag- og yrkesopplæring registrerer resultatene sine etter kalenderår og ikke skoleår.

Per 31. desember 2021 hadde til sammen 3086 personer kontrakt om opplæring i Innlandet. Dette inkluderer lærekontrakter, fagbrev på jobb, opplæringskontrakter, praksisbrev, kontrakt om alternativt Vg3 i skole over ett år og over to år.

I løpet av 2021 ble det godkjent i alt 1751 nye kontrakter. Antall nye kontrakter som inngås hvert år har økt jevnt siden 2017.

Votering

Innstillingen fra hovedutvalg for utdanning ble vedtatt.

FrPs to endringsforslag fikk kun deres tre stemmer.

Les mer i sakspapirene PS 64/2022

Les tilstandsrapporten (PDF, 2 MB)

Se debatten i nett-tv

Til toppen