På den ene siden av mynten ser vi Kristus som holder bibelen.
Martine Kaspersen, Innlandet fylkeskommune.
Vi får inn mange flotte funn fra detektorister, men nå har det kommet inn et i særstilling spesielt funn: vi snakker om en svært sjelden Bysantinsk histamenon nomisma.
Dette er en gullmynt som ble innført i Bysants rundt 960 e.Kr.
Mynten er unik i norsk sammenheng.
Gullmynten ble funnet i fjellet i Vestre Slidre kommune av en metalldetektorist. Den har holdt seg usedvanlig godt. Mynten virker omtrent uforandret fra da den ble mistet, kanskje for tusen år siden.
Kristus og bysantinske keisere avbildet
Mynten er preget i det Bysantiske riket, også kalt det Østromerske riket. Sannsynligvis i hovedstaden Konstantinopel (seinere Istanbul).
På mynten kan vi på den ene siden se Kristus som holder bibelen, og på den andre siden er det sannsynligvis keiserne Basil II (til venstre) og Konstantin VIII (til høyre) vi ser avbildet. De to var brødre og regjerte sammen.
Mynten ble slått en gang mellom 977 og 1025 e.Kr.
Mynten er slått seint i Basil II og Konstantin VIII’s regjeringsperiode, en gang mellom 977 og 1025 e.Kr. Dette kan man se ut fra den prikkete, triple kanten rundt mynten.
Mynten har også to inskripsjoner, en i latin som sier: «Jesus Christ, King of those who reign», og en i gresk som sier: «Basil and Constantine, emperors of the romans».
På den andre siden av mynten er det trolig keiserne Basil II og Konstantin VIII som er avbildet.
Martine Kaspersen, Innlandet fylkeskommune.
Harald Hardråde i keiserens livgarde
Så kan man spekulere i hvordan mynten havnet i Innlandet! Har den vært en del av Harald Hardrådes lønn som han fikk med seg hjem til Norge etter at han jobbet i den bysantinske keiserens livgarde i 1034?
I Konstantinopel var Harald Hardråde en del av keiserens garde av nordeuropeere, også kalt «væringer». I eldre bysantiske kilder omtales Harald som Araltes. På den tiden var det skikk at gardistene fikk rett til å plyndre palasset og ta alle kostbarheter de kunne finne når keiseren døde. I løpet av Haralds tid i Bysants hadde tre keisere dødd.
Skatter og fyrstelig medgift
Skattene han tilegnet seg under tiden som en del av keiserens garde i Konstantinopel, sendte han til fyrst Jaroslav i Kyiv. Skattene skulle blant annet bidra til en medgift, slik at Harald kunne gifte seg med en av døtrene til Jaroslav; Ellisiv.
Fyrstene i Kyiv hadde familiære bånd til keiserne i Bysants. Basil den II som vi ser avbildet på mynten, var dronning Ellisivs grandonkel.
Fra Harald Hardrådes saga.
Av Wilhelm Wetlesen (1871-1925), fra Snorre Sturluson: Heimskringla, 1899-utgave. Public Domain.
Søkklastede skip til Norge i 1046 e.Kr.
Sagaene forteller at Harald og hans menn var over all måte rike da de endelig vendte hjem til Norge i 1046, med skipene søkklastet med gull og andre kostbarheter.
Harald Hardråde aksepterte Magnus den gode som medkonge av Norge i 1046, slik Basil II og Konstantin VIII var avbildet som medregenter på mynten.
Hvorfor kom mynten til Valdres?
Men hvordan har mynten kommet seg til Vestre Slidre? Har den blitt mistet på vei mellom øst og vest? Vi vet at Valdres frem til 1125 var en del av Bjørgvin bispedømme. Og en av de eldre ferdselsrutene kalles Bispevegen. Det er ikke umulig at mynten har blitt mistet av en av de geistlige på sine ferder.
De gamle ferdselsårene, saltvegene, tuftet seg på handel av salt fra Vestlandet, så det er også mulig at mynten har inngått i en god handel mellom salt og sild fra vest, og jernbarrer, reinsdyrskinn og gevir fra øst.
Funnstedet skal undersøkes i 2024
Myntfunnet ble gjort så seint i høst at vi ikke har rukket å undersøke funnstedet enda. Dette vil bli gjort når feltsesongen starter igjen i 2024.
Vi kan foreløpig ikke si mer om funnstedet enn at det er strandsone. Kulturarv i Innlandet fylkeskommune anbefaler generelt ikke detektorsøk i utmark. I strandsonen er det vanligvis mye bevegelse i massene og mindre fare for å komme borti urørte kulturminner. Vi benytter anledningen til å henvise til våre retningslinjer for metallsøking.
Foto av mynten med målestokk
Kristus er avbildet på den ene siden av mynten.
Martine Kaspersen, Innlandet fylkeskommune.
Det er trolig keiserne Basil II og Konstantin VIII som er avbildet her.
Martine Kaspersen, Innlandet fylkeskommune.