Daglig leder i Otta Skifer Jon Suleng og kompetansemegler Camilla Melgård er veldig fornøyde med forprosjektet de har gjennomført med SINTEF. Elin Bjørnstad

De har også sett på om dette påvirker kvaliteten på skiferen.

Forskningsprosjektet er finansiert av ordningen Forskningsbasert innovasjon i regionene – FORREGION. Ordningen forvaltes av fylkeskommunen.

Styrke og holdbarhet

Ottaskiferen hentes ut fra Pillarguri skiferbrudd 930 meter over havet. Her har steinen ligget i ca. 450 millioner år og sakte, men sikkert herdet seg og utviklet en utrolig styrke og holdbarhet. 

For å dokumentere denne styrken og holdbarheten har seniorforsker Lisbeth Alnæs ved SINTEF nylig gjennomført en test av mer enn 100 år gamle Ottaskifer-taksteiner fra en nedrevet skole. Testen viser at bøyestrekkfastheten, som sier noe om hvor sterke og holdbare steinene er, holder seg imponerende godt selv etter så mange år og uten vedlikehold:

– Vi har jo på en måte alltid visst at det er sånn, men nå kan vi faktisk dokumentere det, og det er viktig når vi skal selge produktet, forteller daglig leder i Otta skifer Jon Suleng.

Gjenbruksverdi

Dokumentasjonen er blant annet viktig i forbindelse med miljødeklarasjon (EPD) som i stadig større grad benyttes ved anbud.

Suleng forteller at dersom man tar Ottaskifer av et gammelt hus, kan de faktisk gjenbrukes og legges ubehandlet på et nytt hus. I motsetning til moderne taksteiner trenger Ottaskiferen dessuten ikke å behandles som spesialavfall når den dag ikke lenger kan benyttes.

Unikt utseende

Slik ser Ottaskiferen ut når den har begynt å ruste Elin Bjørnstad

Et unikt trekk ved Ottaskiferen er at den ruster når den eksponeres for regn, varme og sol, noe som gir den en helt spesiell patina. På bedriftens hjemmeside kan man blant annet se hvordan et bygg kledd med Ottaskifer endrer farge og utseende i løpet av en tiårsperiode: ottaskifer.no

Hvorfor noen av steinene blir rødere enn andre vet man fortsatt ikke, men i forprosjektet med SINTEF har man fått flere indikasjoner som påvirker den unike rust- og patinautviklingen:

– Blant annet ser vi at små steiner ruster raskere og mer enn de store, og det å ha den kunnskapen betyr mye når vi skal gi råd til kunder, sier Suleng og legger til kanskje det viktigste:

– Patineringen ser ikke ut til å påvirke styrken i steinen negativt.

Han forteller at arkitekter synes den unike rustpatineringen er veldig spennende. En viktig kunde for tida er Vikingtidsmuseet på Bygdøy, der det nye tilbygget som åpnes for publikum i 2027 er kledd i Ottaskifer.

Ønsker å satse på eksport

Otta Skifer sysselsetter i dag 25 personer i tillegg til at det finnes flere titalls ansatte i relatert steinnæring i området. I sin storhetstid hadde bedriften mer enn 70 ansatte, og på 70-tallet solgte de mye til utlandet.

Suleng forteller at det er tøffe tider for bedriften og byggenæringen generelt, men at de har framtidstro og at de igjen har begynt å kikke på mulighetene utenfor landegrensene.

– Otta Skifer er blitt en del av eksportlandslaget til Innovasjon Norge, og gjennom det fått mye hjelp og kunnskap om å for eksempel drive business i Frankrike og Italia. Ambisjonen vår er å vokse – også på eksport. 

– Skiferen er Ottas «rockestjerne»

Steinindustri har gjennom århundrer vært en viktig næring for Otta og områdene rundt. For 150 år siden ble bedriften Otta skifer etablert, og Suleng forteller at han er ydmyk og kjenner på et stort ansvar:

– Jeg har fått forståelse for hvor mye Otta skifer har betydd for dette stedet. Ottaskiferen er en eksklusiv sak rundt om i verden – det er rett og slett Otta sin «rockestjerne».

Forskningssuksess i Nord-Gudbrandsdalen

Forprosjektet til Otta skifer er finansiert av FORREGION Innlandet. FORREGION er en statlig ordning som har som må å få flere bedrifter til å bruke forskning i sitt innovasjonsarbeid.

I Nord-Gudbrandsdalen har hele 27 bedrifter gjennomført lignende forprosjekter de siste åtte årene, noe som er et betydelig antall sammenlignet med resten av fylket. Suleng er krystallklar på spørsmålet om hvorfor han tror det er sånn:

– Camilla! Hun bidrar til å ufarliggjøre den frykten vi bedrifter kanskje har for å bruke tid på søknadsskriving og rapportering. Hun hjelper oss også til å navigere i virkemiddelapparatet og til å fokusere på hva vi får igjen ved å delta i et prosjekt.

Camilla Melgård er bedriftsrådgiver i innovasjonsselskapet Skåppå og en erfaren kompetansemegler for FORREGION Innlandet. Melgård selv mener at fornøyde bedrifter er den beste markedsføring:

– Det er mye industri i Nord-Gudbrandalen, og disse bedriftene snakker sammen. Mange av dem som har prøvd forskningssamarbeid gjennom FORREGION har vært positivt overrasket over hvor effektiv og lite byråkratisk ordningen er. De ser også hvor nyttig det kan være å samarbeide med forskere, og dermed har ryktet spredd seg.

Hjelper bedrifter som vil forske

Otta skifer og Melgård har fått mersmak etter forprosjektet og vurderer nå å gå videre med et større forskningsprosjekt. Et spor er blant annet å se på hva overskuddsmasse fra produksjonen kan brukes til, og gjerne sammen med andre steinprodusenter.

FORREGION Innlandet hjelper gjerne flere bedrifter som er nysgjerrige på forskning som innovasjonsgrep. På vår hjemmeside finner du mer informasjon om ordningen og hvordan du kan komme i kontakt med en kompetansemegler.

FORREGION Innlandet