Samferdselsutvalget i Innlandet fylkeskommune, ordførerne i Gjøvikregionen og Gran kommune og administrativt ansatte i fylket og kommunene møttes på rådhuset i Gjøvik for å snakke om behovet for investeringer på fylkesvegene i Innlandet. Innlandet fylkeskommune

I forbindelse med hovedutvalgets januarmøte, er det kommunene i Vestoppland som får presentere sine viktigste behov for samferdselstiltak i neste fireårsperiode.

Dialog med kommunene

Fylkestinget skal vedta et nytt handlingsprogram for fylkesvegene i Innlandet i perioden 2025–2029 på møtet sitt i oktober. 

I løpet av denne perioden skal fylkeskommunen investere nesten 3,5 milliarder kroner i samferdselstiltak på fylkesvegene.

Arbeidet med programmet har vært i gang i et år, med en kombinasjon av faglige utredninger og møter og skriftlig kommunikasjon med kommunene, regionene og interesseorganisasjoner.

Da fylkeskommunen i fjor høst ba om skriftlige innspill til arbeidet med det nye handlingsprogrammet, kom det inn over 400 innspill.

Stort behov for tiltak

Onsdag 21. januar møtte samferdselsutvalget ordførerne i Gjøvikregionen og Gran, og representanter for administrasjonen i disse kommunene, i rådhuset på Gjøvik.

Utvalgsleder Iselin Vistekleiven (Ap) orienterte om arbeidet med programmet og de store utfordringene som fylkeskommunen har på landets største fylkesvegnett.

- Vi har et etterslep på vedlikehold av fylkesvegene som det vil koste ca. åtte milliarder kroner å ta igjen. I tillegg har vi beregnet at det vil koste rundt 3,4 milliarder å sette noen av de mest kritiske bruene i Glomma- og Lågen-vassdragene i god nok stand, sa Vistekleiven.

Bremser forfallet

Vistekleiven var klar på at nedslitte fylkesveger merkes godt i kommunene, og at dårlige veger generelt kan hindre samfunnsutviklinga. Samtidig berømmet hun fylkestinget for å ha satt av mer penger til tiltak på fylkevegene enn tidligere.

- Hele samferdselsutvalget er glade for å ha fått mer penger til fylkesvegene. Vi greier ikke å redusere etterslepet på vedlikehold riktig ennå, men vi er i ferd med å klare det, sa Vistekleiven.

Klima og forsvar

Prosjektleder Hilde B. Bye fortalte mer om hvordan arbeidet med handlingsprogrammet er lagt opp, og om innspillene som kom inn til fylkeskommunen i fjor høst. Hun sa at situasjonsbildet har endret seg på noen få år.

- Tiltak som kan gjøre vegene våre mer tilpasset det nye og vanskeligere klimaet og Forsvarets behov for gode beredskapsveger har blitt tydeligere nå. Risikobildet har endret seg. Samtidig skal vi fortsatt legge vekt på trafikksikkerhet, gode reisemuligheter for alle trafikantgrupper og klimagasskutt, sa Bye.

Fylkesveg 33 på topp

Regionrådslederen i Gjøvikregionen, Anne Hagenborg, la fram regionens viktigste budskap om vegtiltak for samferdselsutvalget. Hun understreket at fylkesveg 33 er en viktig veg, som har stor betydning for alle kommunene i Gjøvikregionen.

Samtidig roste hun fylkeskommunen for å ha prioritert riksveg 4 i sine innspill til Samferdselsdepartementet i forbindelse med Nasjonal transportplan. 

Regionrådslederen la vekt på at kollektivtrafikk-tilbudet er en utfordring i Gjøvikregionen. Alle kommunene i regionen ønsker seg et bedre busstilbud, sa Hagenborg, noe som også var et tema som gikk igjen i innleggene til hver enkelt ordfører under møtet. 

Videre til Valdres

Etter møtet på Gjøvik den 21. januar, dro samferdselsutvalget og folk fra administrasjonen videre til Fagernes for å møte kommunene i Valdres.

I november i fjor hadde utvalget møter med kommunene i Nord-Østerdalsregionen og Hamarregionen.

Når samferdselsutvalget har møte i februar, skal de til Sør-Østerdalsregionen og Kongsvingerregionen. Møteserien avsluttes med møter med alle regionene i Gudbrandsdalen i mars. 

Forslaget til handlingsprogram blir sendt på høring den 5. mai med høringsfrist 4. juli.

Samferdselsutvalget og administrasjonen møtte ordførere og andre representanter for alle Valdres-kommunene på Fagernes. Wivi Andersen Severinsen, Innlandet fylkeskommune