7.1 Innledning

Karriere Innlandet består av ni regionale karrieresentre og en sentraladministrasjon, og har ansvar for fylkeskommunens helhetlige tilbud innen karriereveiledning og opplæring for voksne. Virksomheten skal møte arbeidslivets behov og samfunnsutviklingen i Innlandet, med særlig fokus på fleksibel og desentralisert utdanning.

Gjennom veiledning, videregående opplæring for voksne, kompetanseinnhenting og samarbeid med utdanningsinstitusjoner, arbeider Karriere Innlandet for å øke kompetansenivået i fylket. Dette er særlig viktig i lys av demografiske utfordringer, lavt utdanningsnivå og stort behov for arbeidskraft, spesielt innen helse- og oppvekstsektoren.

Den nye opplæringsloven fra august 2024 gir voksne utvidede rettigheter, og Karriere Innlandet har jobbet aktivt med implementering. Samtidig pågår arbeid med ny tilbudsstruktur for videregående opplæring, og utvikling av studiesenterfunksjonen i seks regioner for å styrke tilgangen til høyere utdanning.

Virksomheten bygger på fylkeskommunens strategier og 3M-modellen (motor, megler, møteplass), og samarbeider tett med lokalt og regionalt arbeidsliv gjennom kompetansefora for å sikre relevante og målrettede utdanningstilbud.
 

7.2 Karriere Innlandet skoleåret 2024-25

Skoleåret 2024-25 har det vært 2283 voksne i opplæring i Innlandet. Av disse har 1807 fått sin opplæring i Karriere Innlandet og 136 elever fikk tilbud om nettundervisning ved fylkesdekkende senter for nettundervisning i Trysil. Av disse fullførte 91 skoleåret. 69 har gått Voksenagronom, noe som er en økning fra 55 forrige skoleår. 

31 voksne over 25 år har hatt undervisning i ordinær videregående skole. 

Antallet voksne som har vært i videregående opplæring i Innlandet har økt med 22,4% fra 2023/2024. Den største økningen har kommet i Karriere Innlandets tilbud om videregående opplæring for voksne og Voksenagronom. Økningen var forventet etter at ny opplæringslov trådte i kraft fra august 2024 med ny og utvidet målgruppe og rettigheter for voksne over 19 år. 

Ny opplæringslov ga voksne nye og utvidete rettigheter med både rett til å fullføre videregående opplæring og rett til rekvalifisering. Voksne har rett til videregående opplæring fra de er 19 år, og kan velge om de vil følge ordinær videregående opplæring eller tilrettelagt opplæring for voksne. 

Den nye opplæringsloven har som mål å gi flere muligheten til å fullføre videregående opplæring og å tilpasse opplæringen bedre til arbeidslivets behov. Elever og deltakere som stryker i ett eller flere fag, eller avbryter underveis, vil med den nye loven ha rett til opplæring helt til fullført og bestått videregående opplæring. 

Ny opplæringslov har også medført at opplæringen i 13 lærefag er modulstrukturert, noe som innebærer at opplæringen i større grad skjer i bedrift eller er tilrettelagt for voksne. Det legges vekt på at medbrakt kompetanse (realkompetanse) skal gi uttelling, og at deltakerne ikke skal ha mer opplæring enn det som er nødvendig for å oppfylle læringsmålene i den enkelte modul for å kunne gå opp til fag- eller svenneprøve. 
 

7.3 Antall voksne i opplæring i Karriere Innlandet og ordinær videregående skole

 

 

 

Det har vært en økning i antall voksne deltakere i opplæringstilbudet i Karriere Innlandet i 2024-2025, sammenlignet med skoleåret 2023-2024. Retten til fullføring og rekvalifisering kan medvirke til at flere velger opplæring for å oppnå ønsket sluttkompetanse. 
 

Andre årsaker kan være at flere ønsker å formalisere kompetanse for å kunne søke eller beholde jobber. Mange uten arbeid som søker utdanning har større behov for opplæring ettersom de mangler arbeidserfaring og har opparbeidet lite realkompetanse. I tillegg er det en tendens til at det er større behov for forsterket språkopplæring, som ofte betyr lengre opplæringsløp og mer omfattende opplæring til fullført utdanning. Dette krever mer ressurser til de enkelte utdanningene. 
 

7.4 Antall deltakere i yrkesfaglige løp

Skoleåret 2024-2025 var det i alt 1122 deltakere som gikk yrkesfaglige opplæringsløp. Det er en oppgang på 0,8% fra 2023-2024. Av disse var 314 deltakere i modulstrukturerte fag. Det er 18% flere enn forrige skoleår. 

Av de 1122 som var deltakere i yrkesfaglige opplæringsløp, var 589 deltakere innen helse- og oppvekstfag. 321 av deltakerne gikk Vg2 helsearbeiderfag. Videre var det 75 deltakere på Vg1 Helse- og oppvekstfag, 66 på Barne- og ungdomsarbeiderfag Vg2, 25 på Helseservice Vg2 og 34 på Helsesekretær Vg3. 

144 deltakere tok Teknologi- og industrifag. Flest deltakere var det innen Produksjonsteknikk. Det var 57 deltakere innen ulike fag i Bygg- og anleggsteknikk, 27 innen Salg og service og 18 innen Elektrofag. 
 

7.4.1 Trender i valg av opplæringsløp

Dette er tilnærmet samme fordeling på fag som tidligere år. Nasjonale tall viser at av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene er det klart flest innen helse- og oppvekstfag, hvor Helsearbeiderfag er det programmet med flest voksne deltakere.

Fag til generell studiekompetanse
421 deltakere tok fag til generell studiekompetanse, noe som er en økning på 41,8% sammenlignet med 2023-2024. 214 deltakere tok Norsk, hvorav 120 til Norsk for språklige minoriteter med kort botid. 137 tok Naturfag, 117 Matematikk (53 av disse tok Matematikk 1P og 2P), 99 Historie og 89 Engelsk. Nasjonalt var det nesten 5700 voksne som tok fag til generell studiekompetanse

Den største økningen var i norsk, noe som kan tyde på at flere deltakere har innvandrerbakgrunn. Naturfag, matematikk og historie er, sammen med norsk, også fag som elever med yrkesfaglig opplæringsløp mangler. Det store antallet deltakere i disse fagene kan tyde på at flere som har oppnådd yrkesfaglig kompetanse ønsker å ta fag for å oppnå generell studiekompetanse. 

Deltakertallet i fag til generell studiekompetanse gjenspeiles også i søkertallene til høyere utdanning, som økte med 3,2% fra 2024 til 2025. Den største økningen var til helse- og lærerutdanninger. For å kvalifisere for opptak til høyere utdanning må søkerne ha generell studiekompetanse som hovedregel. 
 

7.4.2 Realkompetansevurdering

Skoleåret 2024-2025 ble det foretatt 151 realkompetansevurderinger mot 81 forrige skoleår. Det er en økning på hele 86,4%. Økningen i antallet realkompetansevurderinger var forventet ettersom innføringen av ny opplæringslov legger vekt på at voksne skal få vurdert sin realkompetanse ved søknad om inntak til opplæringsløp, og at den voksnes realkompetanse påvirker lengden på opplæringen i den enkelte sluttkompetansen. 

Andelen med rett til videregående opplæring økte fra 61% i 2023-24 til 65% i 2024-25. Andelen uten rett til videregående opplæring gikk ned fra 39% til 35% i samme periode. Dette samsvarer med innføringen av ny opplæringslov. Andelen praksiskandidater holdt seg ganske stabil, med økning fra 7% til 8%. 
 

7.4.3 Avlagte fagprøver

Antallet avlagte fagprøver for personer over 25 år har gått ned fra 1218 avlagte fagprøver i 2023-2024 til 1139 avlagte fagprøver i 2024-2025. 95% av de avlagte prøvene hadde resultat bestått eller meget godt bestått.

Tabell: Avlagt fag- og svenneprøver for personer over 25 år

7.5 Tiltak for minoritetsspråklige elever

En stor andel av deltakerne i Karriere Innlandet har annet morsmål enn norsk. Alle de ni sentrene tilrettelegger opplæringen, der deltakerne blir kartlagt for å gi et best mulig tilrettelagt tilbud til den enkelte deltaker. 

Åtte karrieresentre deltok i 2024-2025 i prosjektet Tilrettelagt fag- og yrkesopplæring (Skriv-gjør-lær). Prosjektet ble finansiert av tilskuddsmidler fra Integrerings- og Mangfolds- Direktoratet (IMDi) og avsluttes våren 2025. Dette er midler til å dekke ekstra tiltak som ligger utenfor det vi er forpliktet til etter opplæringsloven. 

Fra høsten 2025 har Karriere Innlandet fått tildelt midler fra IMDi til et nytt prosjekt som har som mål å gi et opplæringstilbud til minoritetsspråklige, som trenger å styrke norskferdigheter for å ha mulighet til å følge ordinær undervisning mot fag- eller svennebrev. Mange trenger også å styrke grunnleggende ferdigheter, digitale ferdigheter, matematikk og engelsk. Prosjektet har fått navnet Verktøykasse for språklæring, og bygger på erfaringer fra Skriv-gjør-lær-prosjektet. Verktøykasse for språklæring søker å bidra til at Karriere Innlandet kan utvikle metoder for tilrettelegging og oppfølging av opplæringen for voksne innvandrere, med utgangspunkt i Læreplan i norsk og samfunnskunnskap – modulstrukturert opplæring for voksne. 
 

7.6 Modulstrukturert opplæring

Med innføring av ny opplæringslov er opplæringsmodellen i 13 lærefag etter modulstrukturerte læreplaner. Opplæringen skal være tilpasset voksnes behov, utgangspunkt og livssituasjon, slik at det skal være enklere å veksle mellom opplæring, arbeid og andre forpliktelser. Modulstrukturert opplæring er ett av flere tiltak i fullføringsreformen, som skal bidra til at flere voksne kan ta fag- eller svennebrev, og at norsk arbeidsliv får dekket sitt behov for kvalifisert arbeidskraft. Opplæringsmodellen skiller seg fra andre ordninger for ungdom og voksne når det gjelder organisering, tidsbruk og innhold. Formålet med opplæringsmodellen er at den voksne raskt og effektivt skal oppnå den kompetansen som er nødvendig for å bestå eksamen og fag- eller svenneprøven i det aktuelle lærefaget. Nivået på sluttkompetansen er den samme som for ordinære løp. 

Det jobbes med å utvide med flere modulstrukturerte lærefag. 

Innlandet fylkeskommune var med i forsøksordningen for modulstrukturert opplæring (MFY), og var dermed godt rustet for overgangen til ny opplæringslov i august 2024. Likevel har det vært lagt ned omfattende med ressurser for å implementere ny lov og forskrift. Det har blitt vektlagt å ha fokus på særskilt språkopplæring for voksne deltakere (forsterket opplæring i norsk) og realkompetansevurdering.

Målsettingen med særskilt språkopplæring for voksne deltakere er å utvikle en felles forståelse og en likeverdig praksis for forsterket opplæring i norsk i Karriere Innlandet, på tvers av de ni karrieresentrene, i tråd med opplæringsloven § 19-8 og nasjonale føringer. Det er gjennomført flere tiltak knyttet til dette i løpet av skoleåret. Videre arbeid gjennom våren 2025 hadde som mål å utvikle og utforske hvordan forsterket norskopplæring kan tilpasses ulike opplæringsløp og målgrupper. 

Innen temaet realkompetansevurdering ble det våren 2025 gjennomført en digital kursrekke for ansatte som jobber med realkompetansevurdering. Målet var å arbeide fram en felles forståelse og praksis for hvordan realkompetansevurdering gjennomføres i Karriere Innlandet.

7.7 Karriereveiledning

Karriereveiledningstjenesten i Karriere Innlandet har tilsatte karriereveiledere slik at alle regioner kan tilby:

• Gratis karriereveiledning til voksne over 19 år
• Karriereveiledning til nylig bosatte flyktninger i kommunene
• Tilbud om karriereveiledning til midlertidig bosatte flyktninger fra Ukraina
• Studieveiledning til alle som ønsker å starte opp i et av de videregående opplæringstilbudene i Karriere Innlandet

 

Antallet kandidater som gjennomførte karriereveiledning ved ett av karrieresentrene økte fra 2112 i 2023-24 til 2666 i 2024-25. Det totale antallet gjennomførte karriereveiledninger økte med fra 2185 veiledninger i 2023-24 til 2865 veiledninger i 2024-25. Noen kandidater har hatt flere karriereveiledningssamtaler. 

Antallet gruppeveiledninger har gått ned fra 107 til 59. Antallet karriereveiledningssamtaler for nylig bosatte flyktninger økte fra 457 til 528. I tillegg kommer karriereveiledningssamtaler med flyktninger fra Ukraina, som økte fra 298 til 453 fra 2023-24 til 2024-25. 

Kjønnsfordelingen for karriereveiledninger er uendret på hhv. 63% kvinner og 37% menn. 

Også antallet studieveiledninger økte i samme periode. Totalt var det 606 kandidater til studieveiledning i 2024-25, mot 573 i 2023-24. Det ble gjennomført i alt 966 studieveiledninger – opp fra 879 i fjor. Noen kandidater har hatt flere samtaler. 

Det er fortsatt hovedvekt av kvinner som ber om karriereveiledning, og det er flest innbyggere med videregående opplæring eller høyere utdanning. Det er likevel stor spredning og innbyggere fra alle aldersgrupper og på alle utdanningsnivå som gjennomfører karriereveiledning. Det er etablert en oppgradert digital bookingløsning for at det skal være lettere for innbyggerne å bestille time til karriereveiledning. 

Gjennomførte karriereveiledninger i Karriere Innlandet

 

  
Tabell: Gjennomførte karriereveiledninger i Karriere Innlandet
 

Gjennomførte studieveiledninger i Karriere Innlandet

 

Tabell: Gjennomføre studieveiledninger i Karriere Innlandet

Karrieresentrene er en pådriver for å profesjonalisere karriereveilederfeltet, og arbeider aktivt med kvalitetsutvikling i egne tjenester og i møte med samarbeidspartnere. Dette er spesielt synlig i koordinering av rådgivertjenesten i det 13-årige skoleløpet, og i samarbeidet med NAV og kommuner om karriereveiledning av nye bosatte flyktninger, inkludert flyktninger fra Ukraina. Karriere Innlandet deltar også i nasjonale nettverk, initiert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HKdir), som har det nasjonale systemansvaret for utvikling av karriereveilederfeltet.  

7.8 Opplæring innen kriminalomsorgen

Fylkeskommunen har ansvaret for å gi grunnskoleopplæring og videregående opplæring til innsatte, jf. Opplæringsloven § 28-5. Det er 489 innsatte som har deltatt i undervisning i regi av fylkeskommunen. Det er en nedgang i antall innsatte som har deltatt i undervisning. Antallet innsatte som har mottatt karriereveiledning har endret seg fra 730 i 2023/2024 til 672 i 2024/2025. Antallet soningsplasser i fengsel i Innlandet er normalt 303 plasser. En avdeling ved Kongsvinger fengsel har ikke vært i drift skoleåret 2024/2025, som innebærer en midlertidig reduksjon på 20 plasser. Gjøvik, Skarnes, Storhamar og Valdres videregående skoler står for gjennomføringen av opplæringen i fengslene. Opplæringstilbudet er tilpasset målgruppa. Oppfølgingsklassen på Hamar gir tilbud om å fortsette påbegynt opplæring etter endt soning. Utdanningsdirektoratet forvalter øremerkede statlige midler til dette feltet.  


Deltakere i opplæring og karriereveiledning innen kriminalomsorgen

Tabell: Deltakere i opplæring innen kriminalomsorgen

 

7.9 Opplæring for voksne i institusjon

Fylkeskommunen har, jf. Opplæringsloven §§ 28-3 og 28-4, ansvaret for å ivareta rettighetene til grunnskoleopplæring, forberedende opplæring for voksne (FOV) og videregående opplæring for innlagte i helseinstitusjoner innen rus, psykiatri og barnevern som har avtale med helseforetak. Karriere Innlandet har ansvaret for opplæring i institusjoner innen rus- og psykiatrifeltet for voksne.

Det er karrieresenteret på Gjøvik som har det operative ansvaret for organisering og gjennomføring av opplæringen. Det gis opplæring ved følgende institusjoner:
 

Tabell: fordeling av antall deltakere i institusjon

Det gis opplæring i grunnleggende ferdigheter og videregående opplæring, samt at det gis tilbud om karriereveiledning.

På Beitostølen helsesportsenter er det i hovedsak ungdom i videregående opplæring, som får oppfølging i samarbeid med hjemskolen under oppholdet. 

Dette skoleåret var det registrert 186 deltakere i opplæringstilbudene, noe som er 11 flere enn forrige skoleår. En overvekt av elevene er på studiespesialisering (105). 79 er registrert på yrkesfaglige programmer. 

Fordeling av deltakere i opplæring i institusjoner for rus og psykiatri

 

Tabell: Oversikt over aktivitet i institusjoner for rus og psykiatri

Det har vært flere innom i institusjonene for veiledning og opplæring iblant annet bruk av PC, veiledning og noe opplæring i fag enn det som reflekteres til tallene i tabellen under. 

Det er et mål at de som deltar i opplæring i institusjoner skal registreres i In School (skoleadministrativt system). Pr. nå kan det variere hvordan den enkelte institusjon har registrert deltakere. 

Antallet deltakere varierer noe fra år til år, avhengig av lengde på behandling og alder på pasientene. 
 

7.10 Integrering

Kvalifiseringsplan for innvandrere i Innlandet ble vedtatt av fylkestinget våren 2025, med mål om å styrke innvandreres tilknytning til utdanning, arbeidsliv og sivilsamfunn. Planen skal bidra til at flere innvandrere tar utdanning, får stabile jobber og opplever tilhørighet i samfunnet. For å nå disse målene er det definert tre satsingsområder: 

• Styrket samhandling
• Erfaringsdeling og kompetanseheving
• Styrket integrering

 

Hvert område har konkrete tiltak som skal gjennomføres både på kort og lang sikt.

Tiltakene retter seg mot alle innvandrergrupper i Innlandet, inkludert arbeidsinnvandrere, flyktninger (og personer med midlertidig kollektiv beskyttelse), familieinnvandrere og høyt kvalifiserte innvandrere. Karriere Innlandet får en sentral rolle som regional kompetanseaktør og samarbeidspartner i gjennomføringen. Planen krever bredt samarbeid mellom fylkeskommunen, kommuner, NAV, næringsliv, IMDi, Voksenopplæringsforbundet Innlandet (VOFO), NTNU og Universitetet i Innlandet.

Gjennomføringen skal skje gradvis, med særlig fokus på satsingsområdet om styrket samhandling i oppstartsfasen. Arbeidet koordineres av karrieresentrene med støtte fra sentraladministrasjonen.

I tillegg har fylkeskommunen ansvar for forebygging av negativ sosial kontroll, i samarbeid med blant annet Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS Øst), politiet, IMDi og UDI. Dette arbeidet organiseres gjennom et nettverk som har arrangert faglige samlinger med temaer som migrasjon, migrasjonshelse og sosial kontroll.
 

7.11 Desentrale og fleksible fag- og høgskoletilbud

Karriere Innlandet samarbeider med Fagskolen i Innlandet, Universitetet i Innlandet (INN) og NTNU om studietilbud innen helse, pedagogikk, teknologi og økonomi – fagområder identifisert som kritiske i regionale kompetanseanalyser. Det legges til rette for overgang fra fagbrev til fagskole, i tråd med fagskolemeldingen (Meld. St. 13, 2023–2024).

Karriere Innlandet fungerer som motor, megler og møteplass for desentralisert utdanning, støttet av regional strategi og handlingsplan for fleksibel høyere utdanning. Tilbudet ved karrieresentrene retter seg mot voksne som ikke kan flytte for å studere, og gir et fysisk studiemiljø med fasiliteter som IKT-infrastruktur, klasserom, veiledning, struktur og praksisformidling.

I studieåret 2024–2025 benyttet ca. 300 voksne karrieresentrene som møteplass for fagskole eller høyere utdanning. Målet er å øke deltakelsen og utvide tilbudet regionalt gjennom fleksible, digitale og node-baserte løsninger.

Studieåret 2024-2025 ble følgende studietilbud gitt fra Fagskolen i Innlandet:

• Demens- og alderspsykiatri
• Tverrfaglig miljøarbeid innen rus og psykisk helse
• Målrettet miljøarbeid
• Palliasjon
• Industri 5.0
• BIM-moduler i byggenæringa
• Teamledelse
• Produksjonsledelse
• Innføring i veiledning
• Forbedringsprosesser og mellommenneskelig samspill i egen bedrift

 

Samme periode ble følgende desentrale høyere utdanningstilbud gitt fra NTNU og Universitetet i Innlandet (INN):

• Praksisveiledning i helse- og sosialfag (NTNU)
• Bachelor i sykepleie, deltid (INN)
• Bachelor i vernepleie, deltid (INN)
  
   

7.12 Kvalitetsarbeid og kompetanseutvikling

Etter at Karriere Innlandet ble etablert i 2022 har det jevning blitt gjennomført opplæring og oppfølging av nødvendige operative og administrative oppgaver knyttet til kjerneoppgavene i karrieresentrene. Det siste året har innføring av ny opplæringslov med forskrift hatt hovedfokus. Gjennom året har det blitt brukt betydelige ressurser på implementering av ny lov og forskrift. Implementeringsarbeidet er ikke avsluttet og skal fortsette også i 2025-2026. 

Det har også vært gjennomført en kursrekke for ansatte med realkompetansevurdering som tema. Arbeidet er ikke sluttført og skal også bli videreført kommende skoleår. 

Karriere Innlandet har, på tvers av de ni karrieresentrene, etablert kvalitetsgrupper for samhandling, harmonisering og kvalitetssikring på følgende områder:

• Kvalitetsgruppe for IKT, støttefunksjoner og saksbehandling
• Kvalitetsgruppe for yrkesfag
• Kvalitetsgruppe for fellesfag
• Kvalitetsgruppe for karriereveiledning
• Kvalitetsgruppe for minoritetsspråklige

 

Gjennom kvalitetsgruppene søkes og sikres harmonisert kvalitet og økt samhandling på viktige områder, og er en god måte å møte kravene i ny opplæringslov med forskrift. 

Statsforvalteren og Senter for livslang læring (SELL) har koordinert og gjennomført program for desentral kompetanseutvikling for lærere som jobber med voksenopplæring (DEKOV). Dette er en viktig samarbeidsarena for kommuner og fylkeskommuner med ansvar for opplæring for voksne. 

Flere lærere og ansatte ved karrieresentrene har i løpet av året gjennomført videreutdanninger gjennom Kompetanse for kvalitet og andre tilbydere av relevant videreutdanning. 

I videregående opplæring for voksne er datagrunnlaget per i dag svakere enn i ordinær videregående opplæring. Dette skyldes at det hittil ikke har vært mulig å hente ut data via Qlik. 

Den komplekse organiseringen – med varierende lengde på opplæringsløp, ulik studiebelastning, realkompetansevurdering av deler av utdanningen og løpende inntak gjennom året – gjør det utfordrende å produsere presis statistikk med dagens systemer.

For å kunne følge opp ny opplæringslov og forskrift på en god måte, er det avgjørende å ha systemer som er tilpasset og gir mulighet for effektiv uthenting av relevant statistikk.