2.3.1 Gjennomføring på systemnivå
Gjennomføring på systemnivå tar utgangspunkt i når elevene startet Vg1 første gang, og beskriver elevenes status etter fem år for studieforberedende og seks år for yrkesfaglige utdanningsprogram. Tallene som ble publisert juni 2025 gjelder derfor elever som startet Vg1 første gang i 2018, og gir status for disse i 2023 (studieforberedende) og 2024 (yrkesfag).
Figur 1 viser at 82,0 prosent av elevene i 2018-kullet i Innlandet fylkeskommune har fullført videregående opplæring med studie- eller yrkeskompetanse. Det er 1,1 prosentpoeng opp fra forrige måling og identisk med landsgjennomsnittet. Resultatet er det beste som er målt for Innlandet samlet så lenge SSB har publisert denne indikatoren.
De øvrige 18,0 prosent av elevene fordeler seg på fire kategorier; planlagt grunnkompetanse, fortsatt i videregående opplæring, gjennomført Vg3/gått opp til fagprøve, men ikke bestått, eller sluttet underveis.
Figur 3 - Andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av fem/seks år (Kilde: SSB)
Det er systematiske og store forskjeller på gjennomføring i regionene i fylket. Figur 4 viser gjennomføringsindikatoren i Innlandet brutt ned på avgiverkommune (det vil si bostedskommune da eleven var 16 år). For å øke volumet på utvalgene er resultatene for 2015-, 2016-, 2017- og 2018-kullet slått sammen. Av personvernhensyn leverer SSB denne statistikken ved å erstatte antall på 1 og 2 i kategoriene med 0 eller 3 (tilfeldig). Dette kan påvirke tallene markert der utvalget er lite – for eksempel i små kommuner. Denne praksisen gjelder fra og med 2018-kullet.
Figur 4 - Andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av 5/6 år. Kullene 2015 til 2018 sammenslått. Kommuner i Innlandet (Kilde: SSB)
Figur 4 viser gjennomføring for gutter og jenter på henholdsvis studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram i Innlandet. Som figuren viser, er det store forskjeller mellom gruppene i denne statistikken. Gjennomgående er det en høyere andel jenter enn gutter som har fullført med studie- eller yrkeskompetanse i Innlandet fylkeskommune. Tilsvarende er andelen høyere på studieforberedende enn på yrkesfag. Kombinert gir dette trenden som kommer frem i figuren. De samme trendene finner vi også i nasjonale tall.
I alle fire grupper i statistikken er andelen fullført med studie- eller yrkeskompetanse i 2018-kullet den høyeste som er målt for Innlandet samlet så lenge SSB har publisert denne indikatoren. Resultatet er bedre enn i landet samlet på alle fire grupper. Jenter på yrkesfag i 2018-kullet har den høyeste årlige oppgangen med 3,0 prosentpoeng fra det foregående kullet.
Figur 5 - Andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av 5/6 år – kjønn og utdanningsprogram (Kilde: SSB)
Gjennomføringen er vesentlig høyere på studieforberedende utdanningsprogram enn på yrkesfaglige utdanningsprogram. Årsakene til dette er sammensatte, men noen forhold av betydning er:
- Elevenes skolefaglige forutsetninger når de begynner i videregående opplæring er samlet sett betydelig høyere blant elever på studieforberedende utdanningsprogram enn elever på yrkesfaglige utdanningsprogram. Hovedmønsteret er at elever med likt antall grunnskolepoeng har omtrent like stor sannsynlighet for å fullføre enten de går på yrkesfag eller på studieforberedende. Elever med lave grunnskolepoeng fullfører likevel i litt større grad i yrkesfagene enn i de studieforberedende utdanningsprogrammene (Utdanningsdirektoratet 2015).
- Overgangen fra Vg2 yrkesfag til læreplass er kritisk når det gjelder gjennomføringen i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.
Innlandet har en høyere andel elever på yrkesfaglige utdanningsprogram enn nasjonalt. I grunnlaget for statistikken for 2018-kullet i Innlandet er 51,3 prosent av elevene registrert på yrkesfaglige utdanningsprogram. Den tilsvarende andelen nasjonalt er 45,4 prosent. Inntaksstatistikk i Innlandet viser at andel elever som tar yrkesfaglige utdanningsprogram er økende.
Tabellen nedenfor viser utviklingen i sentrale indikatorer for elever som begynner i Vg1 direkte etter ungdomsskolen. Den inkluderer:
- andel søkere til yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram
- gjennomsnittlige grunnskolepoeng
- andel inntatt på førsteønske
- andel som har fullført og bestått, inkludert deltid Vg1
Disse indikatorene gir innsikt i elevenes valg, forutsetninger og progresjon i videregående opplæring. Ved å følge utviklingen over tid kan man identifisere trender, vurdere effekten av tiltak og sette inn målrettet innsats der det trengs. For skoleåret 2022-23 er dette 2022-kullet ut av grunnskolen som har grunnskolepoeng fra et pandemiår – noe som forklarer droppet til de påfølgende årene.
Tabell 8 – Nøkkeltall for Vg1 yrkesfag 2022–2025.
Tabell 9 – Nøkkeltall for Vg1 studieforberedende 2022–2025
*Uten justering for NUS-eksamen