Regional plan for klima, energi og miljø
1 Innledning
Den regionale planen for klima, energi og miljø er en konkretisering av Innlandets visjon:
Innlandet – eventyrlige muligheter!
Sigrun Myrvang
Regional plan for klima, energi og miljø skal utforme, konkretisere og koordinere en offensiv klima- og miljøpolitikk for Innlandet. Klima- og miljøhensyn skal veie tungt i alle samfunnsspørsmål, men skal tilpasses at vi lever i by og bygd.
Innlandet skal ta en ledende posisjon i det grønne skiftet og sirkulærøkonomien, og omstille seg til bruk av fornybar energi. Det handler om å forvalte naturressursene på en bærekraftig måte og skape nye arbeidsplasser.
Sentrale miljøbegrep:
Store norske leksikon forklarer at bærekraft er et ord som i dag vanligvis betyr at noe passer med idealet om bærekraftig utvikling. En bærekraftig utvikling vil si en utvikling som tilfredsstiller behovene til menneskene som lever nå, uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov. Diskusjoner om bærekraft dreier seg særlig om å bekjempe miljøproblemer, fattigdom og nød, og er gjerne inspirert av FNs bærekraftsmål.
Regjeringen beskriver det grønne skiftet som hvordan Norge skal slippe ut mye mindre klimagasser innen 2050. For å få til dette må vi omstille oss til et samfunn hvor vekst og utvikling skjer innenfor naturens tålegrenser.
Store norske leksikon definerer fornybar energi som betegnelsen på energikilder som har sin opprinnelse i naturens eget kretsløp og som, innenfor et menneskelig tidsperspektiv, kontinuerlig fornyes og dermed kan anses som uuttømmelige. Disse står i kontrast til ikke-fornybare energikilder, som fossilt brensel, kjernebrensel og til en viss grad torv. Eksempler på fornybare energikilder er vannfall (vannkraft), vind (vindkraft), solstråling (solkraft) og ved (bioenergi).
Planen gir føringer
Plan- og bygningslovens § 8-2 sier det slik «Regional plan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen.»
Den regionale planen vil gi føringer for hvordan disse aktørene skal opptre overfor næringsliv, organisasjoner og andre.
Raske endringer
Planen omhandler områder som er i rask endring. Nasjonale og internasjonale mål, føringer og anbefalinger endres i raskt tempo, og arbeidet framover må tilpasses disse. Den regionale planen har en varighet fram til 2030, mens handlingsplanen med tiltak vil bli vurdert rullert hvert år.
Planens hovedområder er store og komplekse områder som påvirker hverandre. Riktige handlinger innenfor klima-, energi- og miljøområdene i Innlandet må bidra til den nasjonale og internasjonale innsatsen for å redusere klimaendringene, begrense naturkrisen, og bidra til omstilling som sikrer utvikling, fornybar energi og økt verdiskaping.
Alle aktører bidrar
For meg er satsing på klima og utdanning det viktigste for at jeg skal bli boende i Innlandet når jeg blir voksen.
Mariann Beausire (18) fra Ringsaker
Innlandet i balanse vil kreve at alle samfunnsaktører samhandler til felles beste. Målet er at alle aktører bidrar til at Innlandet får en positiv utvikling som er bra for både kommunene, regionene og fylket som helhet.
Regional plan for klima, energi og miljø sine utfordringer og muligheter gir kommuner og aktører et ansvar til å synliggjøre vilje til å bidra inn i felles løsninger. Dette vil styrke Innlandet og gi bærekraftige løsninger for framtiden.
Det er viktig å legge til rette for sosialt bærekraftig samfunnsutvikling preget av trygghet, tillit, tilgang til arbeid og utdanning, og gode bo- og nærmiljø både for nåværende og kommende generasjoner.
1.1 Innlandet i smått og stort
Innlandet er et av Norges største fylker, og det mest spredtbygde. Fylket har 46 kommuner og litt over 370 000 innbyggere. Nesten 60 % av innbyggerne bor i en by eller tettsted, mens de resterende 40 prosentene bor spredtbygd. I tillegg finnes nærmere 90 000 fritidsboliger i Innlandet.
Mye natur
Innlandet har Norges største innsjø, lengste elv og høyeste fjell. 50 % av arealet er dekket av skog, noe som dominerer landskapet i stor grad. Noen av landets største dalfører går gjennom Innlandet. Åpen fastmark (areal som ikke er myr, og heller ikke er jordbruksareal, skog eller bebygd), våtmarker og fjell er også med på å gi Innlandet sitt særpreg. Bare 4 % av fylkets areal er jordbruksareal, men vi har store og næringsrike beiteområder. 2 % er bebygde områder. 11 nasjonalparker ligger helt eller delvis i Innlandet, noe som gjør at 22 % av innlandsarealet er vernet.
Økosystemer under press
Til tross for de store naturområdene, er mange økosystemer i Innlandet under press. Flere leveområder for dyr og planter blir ødelagt og delt opp.
De naturgitte forutsetningene i Innlandet gir store muligheter, men også utfordringer. Målsettingen om en bærekraftig utvikling av Innlandssamfunnet er krevende, når vekst settes opp mot naturverdier.
Leveområdene til villrein er under press. Tidligere benyttet villreinen antageligvis store sammenhengende fjellområder i hele Norge, men har siden 1800-tallet vært under økende press og forvaltes i dag i 24 ulike forvaltningsenheter i Sør-Norge. Innlandet har helt eller delvis fire av de nasjonale villreinområdene innenfor sine fylkesgrenser.
I 2021 havnet villreinen på Norsk rødliste for arter som nær truet, og fikk i 2022 en egen kvalitetsnorm. Leveområdene er stadig under økende press på grunn av ferdsel og arealbruk i og rundt fjellområdene, som begrenser villreinens trekkmuligheter og tilgang til gode beite-, kalving- og oppvekstområder.
Et økosystem er alle de levende organismene som finnes på et sted og miljøet de lever i. Et økosystem kan være lite – som en pytt, større – som en skog, eller sies å omfatte hele biosfæren, det vil si den del av jorden (jord, vann, luft) der levende organismer kan eksistere. Økosystem er et viktig begrep innen fagfeltet økologi.
Alle levende organismer i et økosystem kalles til sammen et økologisk samfunn. De ikke-levende delene av økosystemet, slik som jordsmonnet og solforhold, kalles abiotiske (livløse) faktorer. I et økosystem er det økologiske samfunnet i samspill med miljøet der samfunnet finnes. De ulike delene av økosystemet er koblet sammen gjennom flyt av næringsstoffer og energi.
Transportfylket
Noen av landets største transportårer går gjennom fylket. Viktige veibaserte transportårer som E6, E16, E136, Rv. 3 og Rv. 4 binder fylket og landet sammen. Veinettet benyttes både til gjennomgangs- og lokaltrafikk.
Innlandet er avhengig av gode transportløsninger for personer og gods. Geografisk store avstander i fylket og spredt bebyggelse medfører bruk av personbil ved forflytning. Tungtransporten er sentral for lokalt næringsliv, og bidrar til tilgang til større markeder. Den er også viktig for forflytning av gods mellom landsdeler.
Nesten 40 % av de direkte klimagassutslippene i fylket vårt kommer fra person- og godstransport.
Fra 2009 til 2021 har utslippsmengden fra veitrafikken blitt redusert med 14 % i Innlandet. Personbiler har den største reduksjonen med 27 %.
Norges største skogfylke
Innlandet er landets ledende skogfylke med nesten 30 % av landets produktive skogareal og over 40 % av landets avvirkning. Skogene i Innlandet er en viktig kilde til karbonopptak, og dermed en viktig del av Norges løsning på klimakrisen.
Gjennom lokal industri videreutvikles en stor andel av råvaren etter hogst til miljøvennlige produkter i et sirkulært kretsløp. Innlandet har offensive mål for skogbruket som økt karbonbinding, økt verdiskaping og bruk av miljøvennlige produkter fra skogen vår, samtidig som vi tar vare på spesielle naturverdier.
Norges største jordbruksfylke
Innlandet er landets største jordbruksfylke målt i verdiskaping, og har komplette verdikjeder for melk, kjøtt, egg, korn, potet og grønnsaker. Jordbruket gir store ringvirkninger i samfunnet, og har avgjørende betydning for bosetting, sysselsetting, verdiskaping og biologisk mangfold over store deler av fylket.
Jordbruket står for 35 % av utslippsmengden i Innlandet. Mye av utslippene skyldes naturlige prosesser, som for eksempel metanutslipp fra husdyr, men det er også utslipp knyttet til for eksempel transport. Jordbruket har inngått en intensjonsavtale med regjeringen om å redusere utslipp fra jordbruket nasjonalt med 5 millioner CO2-ekvivalenter innen 2030.
Utslippskilder i Innlandet
De største utslippskildene i Innlandet er nettopp fra transport og jordbruk. I tillegg er det utslipp fra annen mobil forbrenning, avfall og avløp, oppvarming, energiforsyning og industri/olje/gass.
Innen transport er den største utslippskilden tungtransport. Personbiltransport utgjør i underkant en tredjedel av utslippsmengden. Utslipp av metangass fra husdyrhold er den største kilden fra jordbruket.
Utslippene innen annen mobil forbrenning er knyttet til aktivitet innen bygg og anlegg, jordbruk og annen næringsvirksomhet. Deponigass er den største kilden til utslipp innen avfall og avløp, og innen oppvarming utgjør vedfyring den største andelen av utslippene.
Fra 2009 til 2021 har utslippene i Innlandet blitt redusert med 6,3%. Skal vi nå målet om å redusere utslippene med opptil 55% innen 2030 (målt mot nivået i 1990, må det iverksettes tiltak på flere områder. Viktige forutsetninger for å lykkes er god arealplanlegging, gjenbruk og forsterket innsats mot å utnytte avgassene fra blant annet jordbruket til energiformål.
Figur 1: Utslippskilder og -mengde i Innlandet.
Tall fra Miljødirektoratet
Store regionale forskjeller
Store regionale forskjeller gjør at klima-, energi- og miljøtiltak må tilpasses utfordringene og mulighetene i hver region.
1.2 Sammenhenger og motsetninger
Regional plan for klima, energi og miljø er en av tre regionale planer i Innlandet som utarbeides i tråd med Innlandsstrategien 2020–2024 sine føringer. Regional plan for klima, energi og miljø må sees i sammenheng med Regional plan for det inkluderende Innlandet og Regional plan for samfunnstryggleik.
Spesielt Regional plan for samfunnstryggleik har tydelige grensesnitt til Regional plan for klima, energi og miljø, og er et relevant kunnskapsgrunnlag for denne planen.
Planen avgrenses også av andre planer. Det er for eksempel de regionale planene for vannforvaltning som legger føringer for bruk av vannet i fylket gjennom vedtatte miljømål. Dette gjelder også kvalitet og tilgang på drikkevann. Innlandet har også fire regionale villreinplaner. Målet for disse planene er å få til en helhetlig og langsiktig forvaltning av arealene som er viktige for villrein.
Komplekse områder
Figur 2: Temaene klima, energi og miljø overlapper hverandre.Planens tre hovedområder klima, energi og miljø omhandler store og komplekse tema som påvirker hverandre. Tiltak kan for eksempel være positivt for energi og miljø, men negativt for klima, og omvendt.
Planen tar sikte på å finne løsninger som i størst mulig grad er positive for alle tre områdene, men på enkelte områder vil det oppstå interessemotsetninger. Mulighetene og utfordringene må synliggjøres, og må arbeides med videre i planperioden.
Interessemotsetninger
For å nå målene innenfor klima-, energi- og miljøområdet vil vi møte mange dilemmaer og interessekonflikter. Tiltak og løsninger må tilpasses de regionale forskjellene med sine ulike muligheter og utfordringer. For å få til dette må vi samarbeide tett på tvers av forvaltningsnivåer, aktører og fagområder.
Det er viktig at planen bidrar til å ta gode situasjonsbetingede valg ut ifra oppdatert kunnskap, vurderinger og gode prosesser. Innovasjon, forskning og utvikling blir viktig for å utnytte Innlandets muligheter på en fremtidsrettet og bærekraftig måte. Dette vil bidra til å skape næringsutvikling og verdiskaping i Innlandet.
Mulighetene og utfordringene må synliggjøres, og må arbeides med videre i planperioden. Ved interessekonflikter må det vurderes hva som betyr mest. Det er viktig at planen legger til rette for arenaer hvor samarbeid og vurderinger kan skje.
Eksempler på dilemma som blant annet FN-Sambandet løfter opp som også er relevante for Innlandssamfunnet:
- Klima mot naturvern: Vindmøller og vannkraft anses som miljøvennlige. Kan de anses som bærekraftige dersom de samtidig ødelegger lokale økosystemer?
- Natur mot mennesker: Dersom matproduksjon skader naturen. Hvor mye og hvilken type matproduksjon er da i tråd med menneskets behov?
- Økonomi mot natur: Er det mulig å få til økonomisk vekst og mindre ulikhet uten å skade verdens klima og naturmangfold?
1.3 FNs bærekraftsmål gir føringer for planen
FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. De mest aktuelle bærekraftsmålene for regional plan for klima, energi og miljø er bærekraftsmål 3, 4, 6, 7, 9, 11, 12, 13, 14, 15 og 17.
Figur 3: Aktuelle bærekraftsmål for Regional plan for klima, energi og miljø.Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til menneskene som lever i dag, uten å ødelegge fremtidige generasjoners mulighet til å tilfredsstille sine behov.
Bærekraftig utvikling er et premiss for Innlandets fremtidige utvikling på alle områder. For å kunne benytte naturressursene må vi forvalte dem på en slik måte at de opprettholder sin verdi. Bærekraftsmålene vil sammen med statlige planretningslinjer og nasjonale føringer, påvirke hvordan vi skal jobbe for å nå målene i Innlandet.
FNs 17 bærekraftsmål har tre dimensjoner: klima og miljø, sosiale forhold og økonomi. For å skape bærekraft må hele Innlandet jobbe på alle disse tre områdene. For ikke å bruke opp den eneste kloden vi har, må det finnes løsninger som balanserer belastningen på miljøet med forbruket og økonomien vår. Dette innebærer også å finne bedre måter å fordele ressursene på.
De tre dimensjonene er hver for seg viktige for å nå bærekraftsmålene, men de må også ses i sammenheng med hverandre. En bærekraftig region har en balansert befolkningssammensetning og forvalter menneskelige ressurser og naturressurser for utvikling og verdiskaping nå og i framtiden. Dette må Innlandet arbeide for.
Firur 4: FNs 17 bærekraftsmål kan deles inn i tre dimensjoner: klima og miljø, sosiale forhold og økonomi.
Klima og miljø
Verden står overfor menneskeskapte klimagassutslipp. Disse klimagassutslippene forsterker drivhuseffekten, noe som igjen fører til global oppvarming og klimaendringer. Klimakrisen er summen av alle de utfordringene som verden står overfor, som følge av klimaendringene. En annen miljøkrise som henger sammen med klimakrisen er tapet av verdens naturmangfold. Dette karakteriseres og omtales som en naturkrise. Plante- og dyrearter trues eksempelvis av nedbygging av leveområder.
Klima- og miljømålene handler om å sikre ren luft og rent vann, og å stoppe klimaendringene. Bærekraftig arealbruk er et viktig virkemiddel for å ta vare på natur og økosystemer.
Økonomisk bærekraft
Den økonomiske dimensjonen av bærekraftig utvikling handler om å sikre økonomisk trygghet for mennesker og samfunn. De økonomiske bærekraftsmålene er opptatt av en jevnere fordeling av verdiskapingen og like muligheter for alle, der verdiskaping skjer i alle deler av lander og fylket. I tillegg til å fordele mer rettferdig, må vi også endre måten vi bruker ressursene våre på, for å få en bærekraftig utvikling. Utfordringen er å gjøre økonomien bærekraftig slik at den sikrer menneskets behov og holder seg innenfor naturens tåleevne.
Sosiale forhold
Den sosiale delen av bærekraftig utvikling handler om å sikre at alle mennesker får et godt og rettferdig grunnlag for et anstendig liv. Flere av de sosiale bærekraftsmålene har en klar sammenheng med arealbruk. Det har også utvikling av fornybar energi, som har både samfunnsmessige og sosiale dimensjoner i seg, i tillegg til arealdisponering.
Innlandet fylkeskommune har utarbeidet en informasjonsside for hvordan vi arbeider med bærekraftsmålene i fylkeskommunen.
Gjensidig avhengighet
På samme måte som det er interessemotsetninger innen klima, energi og miljø, må det også gjøres avveininger og vurderinger mellom de tre dimensjonene i FNs bærekraftsmål, økonomiske og sosiale forhold og klima og miljø. Det er en gjensidig avhengighet mellom perspektivene, og ulike aktører vil vekte hensyn forskjellig. For å løse disse interessemotsetningene er det behov for et samarbeid slik FNs bærekraftsmål nr 17, samarbeid, beskriver.
1.4 Nasjonale forventninger og statlige planretningslinjer
Nasjonale forventninger
Regjeringen legger hvert fjerde år fram nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging for å fremme en bærekraftig utvikling i hele landet. De nasjonale forventningene skal følges opp i fylkeskommunenes og kommunenes arbeid med planstrategier og planer, og legges til grunn for statlige myndigheters medvirkning i planleggingen.
Statlige planretningslinjer
Statlige planretningslinjer brukes for å konkretisere nasjonalt viktige planleggingstema, og de vedtas av Kongen i statsråd. Statlige planretningslinjer bidrar til å konkretisere nasjonal politikk på viktige områder, sette ulike tema på dagsorden og gi utviklingsretning. Statlige planretningslinjer skal være tydelige på mål og verdier som skal legges til grunn for planleggingen, og hvordan ulike interesser og hensyn skal forvaltes. Den regionale tilpasningen skal finnes igjen i regionale planer.
Gjeldende retningslinjer:
2018 Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning
2014 Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging
1995 Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen
2006 Forskrift om rammer for vannforvaltningen