3.3. Redusere klimagassutslipp
Innlandet skal være et lavutslippssamfunn innen 2050. Vi har gjennom Parisavtalen, «Lov om klimamål» og 2030-agendaen forpliktet oss til å kutte klimagassutslipp og å følge opp FNs bærekraftsmål. Mål nr. 13 Stoppe klimaendringene er spesielt viktig. Det utarbeides et årlig klimaregnskap for Innlandssamfunnet. Dette er viktig for å følge utviklingen over tid. Miljødirektoratet har ansvaret for å rapportere norske utslipp og opptak av klimagasser fra alle sektorer. Klimagassregnskap for Norge - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no).
Rask reduksjon av utslipp
Vi må kutte klimagassutslippene våre mye raskere, og i et større omfang enn vi gjør nå. Det er politisk vedtatt at Innlandet skal halvere de direkte utslippene av klimagasser i Innlandet innen 2030. (Direkte utslipp er klimagassutslipp som foregår innenfor et bestemt geografisk område, som for eksempel et land, et fylke eller en kommune.)
Helt konkret innebærer det å redusere utslippene med mer enn 1,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter (oppvarmingseffekten av en klimagass) fra 2018 til 2030.
Avhengig av bil
Innlandet binder Norge sammen. Det går mye person- og godstransport gjennom fylket vårt. Vi er Norges mest spredtbygde fylke der 40 % bor i spredtbygd strøk, sammenliknet med en andel mellom 11–28 % i de andre fylkene. Det vil si at vi i store deler av fylket vårt er avhengige av privatbil i hverdagen.
Konsekvensen av dette er at utslipp fra person- og godstransport utgjør nesten 40 % av de direkte klimagassutslippene i fylket vårt. Dette skyldes både spredtbygd bosetting og en stor andel gjennomgangstrafikk. Utslippene fra tunge kjøretøy alene utgjør mer enn 20 % av de direkte klimagassutslippene i Innlandet.
For å bidra til å redusere klimagassutslipp, må vi også endre reisevanene våre. Spesielt i og mellom byer og tettsteder hvor det er tilrettelagt, eller kan tilrettelegges, for gåing, sykling og kollektivtransport. I tillegg må vi ta i bruk ny teknologi og legge til rette for smartere logistikk og deleordninger, for både person- og varetransport.
Når kommuner, fylkeskommuner, regional stat og næringslivet vurderer lokalisering av næringsvirksomhet, boliger og servicefunksjoner, må man vurdere hvordan dette påvirker økt transport opp mot klimaregnskapet.
Infrastrukturen for elektrisk lading og andre nullutslippsløsninger som hydrogen og biogass for lette og tunge kjøretøy, må utvikles for å legge til rette for slik bruk i hele fylket. I tillegg må vi jobbe for å få mer person- og godstransport over på jernbanen.
Klimavennlig jordbruk
Det er fire overordna mål for jordbrukspolitikken i Norge:
- matsikkerhet og beredskap,
- landbruk over hele landet,
- økt verdiskaping
- bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser
Klimagassutslippene fra jordbruket utgjør ca. 40 % av de samlede direkte utslippene i Innlandet. Samtidig er jordbruket en del av løsningen i det grønne skiftet, det er viktig for matproduksjon og -trygghet, arbeidsplasser, spredt bosetting og opprettholdelse av kulturlandskap.
Lokal foredling av ressursene som finnes i Innlandet er viktig for å redusere transporten. Vi kan få et mer klimavennlig jordbruk ved å følge opp «Intensjonsavtalen mellom jordbruket og regjeringen for reduserte klimagassutslipp» og ved å legge til rette for at vi når målene i Landbrukets klimaplan.
Intensjonsavtalen gjelder for perioden 2021-2030, og er utgangspunktet for statens klimaarbeid i jordbrukssektoren. Avtalen innebærer blant annet at regjeringen vil jobbe for å redusere matsvinn, og at matforbruket i befolkningen i størst mulig grad blir i tråd med nasjonale kostholdsråd. Landbrukets klimaplan inneholder klimagassreduserende tiltak innen blant annet avl, transport, oppvarming, gjødselhåndtering og bruk av ny teknologi.
Etableringen av Bionova i Innlandet er også en viktig pådriver for å bidra til reduksjon av klimagassutslipp og økt opptak og lagring av karbon i jord på gårdsnivå. De bidrar også til en økt verdiskapning gjennom en mer ressurseffektiv og sirkulær bioøkonomi.
Opptak av klimagasser
Arealer som skog, utmark, vann og myr, beite og dyrket mark både tar opp og lagrer klimagasser fra atmosfæren. Myr, skog og jordbruksarealer er de mest karbonrike arealene. Dette er arealer som tar opp og lagrer CO2 fra atmosfæren og binder karbon gjennom fotosyntesen. I 2015 tilsvarte netto-opptaket av klimagasser i arealene våre 4,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Dette innebærer at opptaket er redusert. Denne reduksjonen av opptaket av klimagasser må bremses. I perioden 2010-2015 er netto-opptaket i arealer blitt redusert med en tredel.
Opptak av klimagasser i skog
Skogen står alene for et netto-opptak på nesten 2,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Framskrivninger viser at det forventes en nedadgående trend i opptaket av karbon i skog fram mot 2050.
Det reduserte opptaket som ventes framover, skyldes at mye av skogen som ble plantet etter andre verdenskrig vil bli hogstmoden de nærmeste årene. Skog som aldres vokser saktere, og tar opp mindre CO2. Etter 2050 vil opptaket stabiliseres og deretter øke fram mot 2100.
Det er et mål for planperioden at vi skal kunne snu denne utviklingen tidligere ved å iverksette tiltak for å øke opptaket i skog, redusere nedbyggingen av skog og myr, og kutte i utslippene fra annen arealbruk. Å ivareta og skjøtte de produktive skogarealene vil være viktig for å beholde og øke opptak i skog. Dette må gjøres på en måte som ikke er til skade for økosystemene.
Store indirekte utslipp
Forbruket vårt forårsaker store klimagassutslipp også andre steder i verden, det vil si utslipp som stammer fra energiforbruket vårt og fra forbruk av varer og tjenester. Disse indirekte klimagassutslippene våre er mange ganger større enn de direkte utslippene.
Innlendingenes klimafotavtrykk tilsvarer et utslipp på ca. 11 tonn CO2-ekvivalenter i året per innbygger per år. Klimafotavtrykk vårt er summen av de direkte og indirekte utslippene vi forårsaker.
For å redusere disse utslippene til anbefalte 3 tonn per innbygger per år innen 2030, må vi finne nye måter å forbruke varer og tjenester på, med mindre forbruk og mer gjenbruk. Vi må stille strengere krav til klima- og miljøhensyn i større anskaffelser.
For å nå målet om å redusere utslippet av klimagasser, må også utslippene fra bygg- og anleggssektoren reduseres. Det er et stort behov for å redusere direkte utslipp fra byggefasen, redusere indirekte utslipp fra forbruk av byggematerialer og å redusere energibruken i drift.