Innlandet fylke er i areal større enn Danmark, og rommer et stort mangfold. I tillegg til at mennesker og kultur er preget av ulik geografisk og landskapsmessig tilknytning, har vi i Innlandet også et etnisk mangfold med både urbefolkning og minoriteter, og en riksgrense som både har delt og knyttet sammen. I dag er også mange innbyggere med innvandrer- og flyktningebakgrunn.

Vi og våre omgivelser er et resultat av tusenårig utvikling, blant annet basert på naturgitte forutset- ninger, kulturutvikling og fortellinger, infrastruktur, påvirkning utenifra, innflytting, språk, innovasjon og import, varebytte og militær og politisk makt.

Mangfold er en felles ressurs

Noe av mangfoldet har sammenheng med stor variasjon i landskap og geografi. Her er fjellområder, skogområder, daler, jordbruksbygder, tettsteder, byer, vann og vassdrag. Noen kjenner seg som skogsfolk, andre som fjellfolk eller bygdemenneske. For mange er det byen eller industristedet som gir tilhørighet. Oftest har man flere og skiftende identiteter. Samtidig har man til alle tider vært avhengig av et samspill der man har utvekslet ressurser og produkter, fortellinger og holdninger.

Mangfoldet er i seg selv en felles ressurs som bidrar til en felles identitet. Et landskapsovergripende nett av infrastruktur, vareutveksling, interessefellesskap, slektsbånd og felles kultur og historie knytter Innlandet sammen.

Våre administrative enheter er  ikke  knyttet til kultur eller etnisitet, men tvert imot til et felles- skap som binder sammen på tvers av mangfoldet. Innlandet fylke skal gi innbyggerne mulighet til en historisk forankring og forståelse for de prosessene og hendelsene som har formet området.

Med fortiden inn i fremtiden

Innlandets historie og kulturarv er en kilde til kunnskap, tilhørighet, undring og refleksjon over hvem vi er og har vært og ikke minst hvem vi ønsker å være i framtida. For den eldste historien er fortidsminnene vår eneste kilde. Kulturarven fra historisk tid vet vi mer om. Den gir nærere tilknytning til våre liv i dag - som felles minne og referanse.

Kulturarven forbinder oss med fortida, og synliggjør de historiske sammenhengene og fellesskapene vi inngår i, og noen ganger bruddene og konfliktlinjene som har oppstått. Samlet er dette umistelige ressurser, som gir forankring og inspirasjon for den nye regionen.

Når vi nå utvider vårt kulturelle og administrative fellesskap, starter vi ikke på bar bakke i å bygge et nytt vi. Innlandet har tidligere vært en enhet – i det historisk

For mens kapital og handelsvare er av internasjonal og global interesse og  kan flyte og flyttes over landegrenser, så er det grunnleggende viktig for mennesker å høre til. Mennesker må ha en historie og identitet, gjerne kryssende identiteter og historier, men må alltid høre til, ha steder, lokalhistorie og fellesskapshistorie å forholde seg til. I frem- tiden vil det internasjonale fellesmenneskelige samkvemmet bli stadig viktigere. Da kreves det desto sterkere at mennesker ikke er historieløse. Vi trenger kulturelt og historiske minne for ikke å bli nåtidsblinde.

Sitat: Gro Steinsland (Dovre i tusen år)

Danseglede - Lillehammer Foto: Jørgen Skaug

Hva har definert Innlandets identiteter

Vinternatt i Rondane. Nasjonalmuseet, Høstland Børre Et symbolsk tyngdepunkt i Norge

Innlandet går som en rød tråd gjennom landets historie fra vikingtid og middelalder og fram til i dag. Den røde tråden gir oss anledning til å snakke om Innlandet som Norges symbolske sentrum.Det spenner fra riksdannelse for 1000 år siden, til grunnlovssamlingen på Eidsvoll i 1814  med ny statsdannelse, «nyoppdagelsen» av fjellet og Innlandet, til dagens fortolkninger av historien. Den rommer store mytiske fortellinger om konger, helter, foreningen av det norrøne og det samiske og opphavsmyter om det norske folk på Dovrefjell.

Den handler også om et historisk maktsentrum  ved Mjøsa, fra Åker til det førreformatoriske bispesetet, med et omland som omfattet dagens Innlandet, og mere til. Innlandet ble symbolet på det norske, og gjennom 1800-tallet fikk det stor betydning innen kunst og litteratur i løsrivingsprosessen mot Sverige. I dag er gjenåpnete pilegrimsveier og Birken eksempler på hvordan de mytiske fortellingene og historiene om Norge fortsatt er levende.Taterfølge

Et grenseområde og mangfold

Innlandet er og har vært et grenseområde og mangfoldsamfunn. Her har norrøn og samisk befolkning levd side om side fra jernalderen, og vi har en lang grense mot Sverige. Vi har både sørsamisk urbefolkning og skogfinner, romani/tatere og jøder som tre av fem nasjonale minoriteter. Det er også mange innbyggere med innvandrer- og flyktningebakgrunn.Rein i Jotunheimen Foto: Erlend Fjell

Et ressurs- og mulighetsområde

Innlandet har gjennom mange tusen år vært et viktig ressurs- og mulighetsområde – også i nasjonal sammenheng. Skogene, fjellet, jorda, vann og vassdrag har vært avgjørende for  bosetting, næring og utviklingen, både lokalt og nasjonalt.

Her finnes et mangfold av stedegen kunnskap som gjennom årtusener er opparbeidet for å  «male muld til mat». Fortsatt er naturressursene viktige, men nå også til andre formål, som bokvalitet, rekreasjon, læring, turisme og høyteknologi.Husmannsplassen Prøysen. Foto: Tore Lahn.

Et område med store spenninger

Tradisjonelt har det et vært et stort økonomisk  og sosialt spenn innad i befolkningen i Innlandet. Motsetningene førte blant annet til framvekst av en aktiv arbeiderbevegelse. Dette har vært med på å legge grunnlaget for velferdsstat og fellesskap som viktige verdier og drivkrefter.Kvamskleiva, Kongeveien Vang i Valdres. Foto: Sverre Hjornevik