Sult og feilernærnæring er den største helsetrusselen på verdensbasis - større enn AIDS, malaria og tuberkulose til sammen. 

Også i Norge har vi opplevd hungersnød og sult på grunn av naturkatastrofer, blokade, avlingssvikt og krig, men dette var helt tilbake på 1600-1800-tallet. I dag er det få som opplever sult i Norge, men det finnes de som ikke har mat på bordet hver dag.

Totalt sett produseres det i dag nok mat i verden. At mange lider av underernæring er derfor ikke bare et spørsmål om produksjon, men er også relatert til sosiale, politiske og økonomiske forhold som hindrer at mat blir rettferdig fordelt.

Sult handler om mat, beredskap og matsikkerhet.

De tre viktigste forutsetningene for nasjonal matsikkerhet er definert som kontinuerlig produksjon av mat, ivaretakelse av produksjonsgrunnlaget og et velfungerende handelssystem. God dyrevelferd, dyrehelse og plantehelse er også viktig for å sikre trygg mat.

Reduksjon i jordbruksarealer

Innlandet har en lang historie som en av Norges viktigste jordbruksregioner. Men det foregår i dag betydelige endringer som har store konsekvenser.

Som følge av bruksnedlegging og etablering av færre og større gardsbruk, er det en omfattende nedgang i jordbruksarealene i vår region. De siste 20 årene har det særlig vært sterk nedgang i kornarealene og i bruken av utmark som beite.

Samtidig som gardsbruk og jordbruksarealer legges ned, øker produksjonsvolumene, særlig av kjøtt. Dette skjer på grunn av økt import av kraftfôr til husdyra. Vi bruker mindre jord i Innlandet og mer jord i utlandet. Denne utviklinga svekker Innlandets matsikkerhet.

Sikkerhetslager for frø

Svalbard globale frøhvelv, som ble åpnet i 2008, er et av verdens største sikkerhetslager for frø. Her gis frø fra hele kloden sikker langtidslagring i kalde og tørre fjellhaller. Frøhvelvet bidrar til å ta vare på den store genetiske variasjonen innen verdens matplanter.

Antibiotikaresistens bekymrer

Globalt er utvikling av antibiotikaresistente bakterier en stor bekymring. Norge har et lavt forbruk av antibiotika sammenlignet med mange andre land, men vi kan likevel bli bedre.

Økt antibiotikabruk, reisevirksomhet, import av mat og spredning av resistente bakterier i matproduksjonen er utfordrende.

Nedfelt i FN-konvensjonen

Tilgang til nok mat, trygg mat og næringsrik mat i et samfunn er helt avgjørende for befolkningens helse og livskvalitet. Matsikkerhet er en menneskerett, nedfelt i FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.

Matsikkerhet handler både om hvor mye mat som er tilgjengelig i et samfunn, og i hvilken grad mennesker har tilgang til den. En husholdning har matsikkerhet dersom ingen går sultne eller lever i frykt for kronisk sult.

Matsikkerhet er også en måte å måle en husholdnings evne til å takle framtidig avbrudd i tilgangen på livsviktige matvarer. Tørke, flom, økonomisk ustabilitet eller konflikt kan true matsikkerheten.

Nobels fredspris 2020 til Verdens matvareprogram

Verdens matvareprogram fikk Nobels fredspris for 2020 for dets innsats i kampen mot sult, for dets bidrag til å skape forutsetninger for fred i konfliktutsatte områder, og for å være en pådriver i arbeidet mot bruken av sult som et våpen i krig og konflikt.

Nobelkomiteen vil med årets fredspris understreke at hjelp til økt matsikkerhet kan bidra til å bedre utsiktene for fred.

Klimaendringene vil føre med seg utfordringer for landbruket i Innlandet, men også nye muligheter. 

Klimatilpasning i jordbruket er viktig for matsikkerheten vår, og handler både om å motvirke de skadelige følgene av klimaendringene, og å utnytte de mulighetene et endret klima gir.

Nye utfordringer

Klimaprofilene for Hedmark og Oppland, utarbeidet av Norsk klimaservicesenter, viser at vi kan vente oss økte temperaturer og nedbørsmengder i Innlandet fram mot år 2100. Det er forventet at episoder med kraftig nedbør øker vesentlig både i intensitet og hyppighet i alle årstider.

Den økte nedbørshyppigheten og -intensiteten medfører økt risiko for erosjon, avrenning av næringsstoffer og kjøreskader på jordene. Faren for regnflom og jord-, flom- og sørpeskred øker også.

På tross av økningen i nedbørsmengde, kan høyere temperatur og økt fordampning gi økt fare for tørke om sommeren, og dermed økt behov for jordbruksvanning. Videre kan varmere vær gi nye sykdommer, mer insektangrep og nye arter av skadedyr.

Nye muligheter

På den annen side vil den økte temperaturen også kunne gi nye muligheter for det norske landbruket.

Vekstsesongen kan øke med 1-2 måneder mot slutten av århundret. Dette kan eksempelvis gi muligheter for tidligere såing og høsting av korn, lenger beitesesong, og dyrking av nye arter og sorter som er avhengig av høyere temperaturer eller lenger vekstsesong.