Bakgrunn

Frist for å sende inn høringssvar er 30. juni 2023. Høringen er åpen for alle som ønsker å gi innspill.

Kultur- og likestillingsdepartementets høringsnotat:
Forslag til endringer i lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (kulturlova)

Kultur- og likestillingsdepartementet foreslår nå lovendringer på tre punkter:

• En presisert formålsbestemmelse som forankrer myndighetenes ansvar på kulturfeltet i infrastrukturkravet, jamfør Grunnloven § 100 sjette ledd.
• En todelt lovfesting av armlengdeprinsippet, i formålsparagrafen og en ny bestemmelse som vil gjelde der konkrete beslutninger i hovedsak skal fattes på bakgrunn av kunstnerisk eller kulturfaglig skjønn.
• En bestemmelse om kommunal og fylkeskommunal planlegging på kulturfeltet.

Innlandet fylkeskommunes høringssvar 

Svaret er vedtatt i Fylkesutvalget 6. juni 2023. Kulturlova Mariann Bjelle

Fylkeskommunedirektørens innstilling til vedtak:

1. Fylkesutvalget støtter forslaget om endringene til ny kulturlov. Det er en klar forutsetning at loven tilpasses, slik at det offentlige fortsatt må sikres en legitim demokratisk rett til å gi politiske rammer og prioriteringer for kulturpolitikken.

2. Fylkesutvalget vurderer at en armlengdebestemmelse bør avgrenses mot kulturmiljøområdet. Kulturarv er omfattet av virkeområdet for kulturloven, jf. § 2 bokstav b)

3. Fylkesutvalget vurderer at armlengdes prinsippet avgrenses til å gjelde kunstfeltet, arkiv, bibliotek og museumssektoren.

Generell vurdering

Fylkeskommunedirektøren er positiv til å tydeliggjøre at offentlig politikk og virkemidler på kulturfeltet er en viktig del av myndighetenes innsats for å legge til rette for ytringsfrihet og en åpen og opplyst offentlig samtale. Kultursektoren er en sentral del av ytringsfrihetens infrastruktur.

Fylkeskommunens egne kulturprogram gjennom hele livsløpet (DKS - grunnskole, - videregående skole og DKSS for eldre) bidrar til opplevelse og debatt som understreker denne sammenhengen. Det samme gjør fylkeskommunen bevilgninger til bibliotek, arkiv, kunstinstitusjoner innenfor teater, musikk, visuell kunst, samt til andre eksterne aktørers virksomhet i Innlandet.

Samtidig tildeler fylkeskommune tilskudd til ulike prosjekter og stipender som igjen skal sørge for mangfold og muligheter for kunst- og kulturytringer, både innenfor det profesjonelle og det frivillige feltet. Endringsforslaget er en påminnelse om at kulturpolitikk ikke bare dreier seg om estetiske opplevelser, underholdning og fritidsaktiviteter, men også om sentrale demokratiske verdier.

Formålsbestemmelsen skiller ikke mellom ulike grupper, men gir uttrykk for et mål om at alle skal kunne delta i kulturaktiviteter og oppleve kultur. Formålsbestemmelsen vil dermed også for eksempel inkludere barn og unge og personer med nedsatt funksjonsevne.

Fylkeskommunedirektøren støtter endringsforslaget i lovteksten om formål. Endringen vil ikke innebære noen endring av dagens praksis, men understreker det ansvaret fylkeskommunen har for å legge til rette for en god infrastruktur.

Prinsippet om armlengdes avstand

Fylkeskommunedirektøren anerkjenner prinsippet om armlengdes avstand som et bærende prinsipp i kulturpolitikken. Armlengdes avstand sikrer at kunsten er fri og ikke blir underlagt politisk styring. Fylkeskommunen har samtidig et behov for en viss styring av bruken av offentlige midler. Avstanden mellom kunst og politikk må veies opp mot legitim kulturpolitisk styring.

Etter fylkeskommunedirektørens vurdering er det derfor utfordrende å trekke et klart skille hvor grensen skal gå. Fylkeskommunens praksis i dag er at de ulike tilskuddsordningene til kunst- og kulturfeltet behandles politisk. Det har virket positivt for å synliggjøre kulturaktørene og feltets bredde for politiske organer.

Det synes å ha bidratt til større engasjement og interesse for feltet som et viktig politisk satsingsområde. Fylkeskommunedirektørens erfaring er at politikerne svært sjelden har innvendinger på selve innholdet som gjelder kunstneriske ytringer i saker som behandles politisk. Det er fordi det i forkant av den politiske behandlingen er blitt gjort et gjort et grundig administrativt arbeid, med bakgrunn i politisk behandlede retningslinjer.

En lovfesting, vil slik fylkeskommunedirektøren vurderer det, i langt større grad innebære at tildelinger til ut kunst og kulturprosjekter vil bli lagt fram som referatsaker for politiske organer. Et spørsmål er også hvordan eventuelle klagesaker fra de som mottar avslag på sine søknader skal behandles. Når det gjelder tilskudd til for eksempel kunstformidlingsinstitusjoner, er praksisen i Innlandet fylkeskommune i dag, at det gis overordnede føringer som framkommer gjennom tilskuddsbrev. Disse forventningene griper ikke inn i det kunstneriske innholdet, men kan dreie seg om et ønske om at institusjoner enkelte år skal gjøre noe innenfor for eksempel større nasjonale eller regionale markeringer.

Fylkeskommunedirektøren vurderer at føringer på overordnet nivå er forenlig med armlengdes avstandsprinsippet. Et sentralt og krevende spørsmål er imidlertid hvor grensen skal trekkes mellom legitim og forsvarlig styring av offentlige midler og en overprøving av kunstfaglige vurderinger som innebærer inngrep i den kunstneriske (ytrings)friheten. En tydelig grenseoppgang her er krevende, og fylkeskommunedirektørens utgangspunkt er at det alltid vil være et behov for å legge et godt faglig skjønn til grunn i tvilstilfeller.

Når det gjelder forslaget til ny lovtekst § 2, ledd 2, presiseres det at kulturmiljøforvaltningas avgjørelser basert på kulturmiljøfaglig skjønn, herunder tildeling av tilskudd, ikke omfattes av prinsippet om armlengdes avstand. Fylkesdirektøren støtter denne presiseringen i lovteksten. I høringsbrevet ba departementet om innspill på spørsmålet om bestemmelsen bør avgrenses til kunstfeltet. Alternativt om den bør avgrenses til kunstfeltet og arkiv, bibliotek og museumssektoren, dvs. de områdene som dekkes av loven § 2 bokstav a) og b).

Fylkeskommunedirektøren vurdering er at det kan være fornuftig å avgrense det til å gjelde kunstfeltet, arkiv, bibliotek og museumssektoren. Fylkeskommunens vurdering er at dagens praktisering av armlengdes avstand prinsippet fungerer godt. Fylkeskommunedirektøren viser her til KS sin tidligere uttalelse, der det heter at prinsippet om armlengdes avstand er godt kjent og akseptert i kommunesektoren. KS hevder videre at de er usikre på å om en slik lov trenger å lovfestes.

Det offentlige må fortsatt sikres en legitim demokratisk rett til å gi politiske rammer og prioriteringer for kulturpolitikken, uten å gripe inn i kunstnerisk innhold og uttrykk. KS syn som mener at det er vel så viktig med tiltak som bidrar til god forståelse og bevissthet om prinsippet om armlengdes avstand, enn lovfesting av prinsippet.

Fylkeskommunedirektøren vurdering er at å arbeide for en god forståelse av de verdier som armlengdes avstandsprinsippet innebærer, kan være en vel så god tilnærming som en lovfesting. Fylkeskommunedirektøren vil videre presisere at det ved en eventuell lovfesting, bør det på den ene siden framgå av loven at det er legitimt med overordnet kulturpolitisk styring og oppfølging av bevilgninger, inkludert styring som på en eller annen måte fastsetter overordnede rammer for det kunstneriske og kulturfaglige innholdet. På den andre siden må en lovbestemmelse sikre at konkrete kunstneriske og kulturfaglige beslutninger fattes uavhengig av politiske myndigheter.

Kulturloven (lov 29. juni 2007 nr. 89 om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd) trådte i kraft i 2007 og har som formål å fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk.

Loven, som var landets første generelle kulturlov, gikk inn som ett av flere tiltak i Kulturløftet under regjeringen Stoltenberg II. Tanken var at en overordnet, generell lov som nedfeller offentlige myndigheters ansvar kunne gi kulturfeltet større tyngde og klarere status som offentlig ansvarsområde. Det var samtidig en uttalt forutsetning at loven skulle være enkel uten detaljerte føringer for tildelinger, prioriteringer eller organisering av kulturområdet i staten, fylkeskommuner og kommuner.

Kulturloven har vært en prinsipielt viktig understrekning av at myndighetene på alle forvaltningsnivåer har et ansvar for å legge positivt til rette for en bredde av kulturvirksomhet. I ettertid tyder likevel erfaringene på at loven ikke fullt ut har fungert etter hensikten.

I Meld St. 8 (2018-2029) Kulturens kraft – kulturpolitikk for framtida la departementet til grunn at loven i liten grad fungerer som et styringsverktøy og derfor har liten innvirkning på politikkutformingen lokalt og regionalt. Departementet varslet derfor en gjennomgang av loven med sikte på at den skal være et styringsverktøy for oppgave- og ansvarsfordelingen mellom forvaltningsnivåene og reflektere nasjonale mål for kulturpolitikken.

Kommunal og fylkeskommunal planlegging

Endringsforslaget som omhandler kommunal og fylkeskommunal planlegging på kulturfeltet er et krav og en presisering. Et krav om en skriftlig oversikt vil være en formalisering og skjerping av fylkeskommunenes og kommunenes forpliktelser. Ut over dette inneholder forslaget ingen formkrav, og det åpner i stor grad for lokale tilpasninger til behovet. Dette kan være en hensiktsmessig tilnærming, gitt den store variasjonen i kommune-Norge.

For Innlandet fylkeskommunes del innebærer denne endringen ingen betydning, da fylkeskommunen allerede utarbeider planer for de ulike områdene. Fylkeskommunen omtaler kultur både gjennom det regionale planarbeidet og i egne kulturstrategier.

Til grunn for arbeidet ligger et solid kunnskapsgrunnlag med oversikt over status for kulturfeltet i Innlandet. Fylkeskommunedirektøren vurderer det imidlertid på generelt grunnlag at en slik konkretising vil kunne styrke kulturfeltet gjennom at kultur får en større plass i offentlig planlegging.

Konklusjon

Fylkeskommunedirektøren støtter forslaget om endringene til ny kulturlov. Det er en forutsetning at loven tilpasses slik at det offentlige fortsatt må sikres en legitim demokratisk rett til å gi politiske rammer og prioriteringer for kulturpolitikken.

Fylkeskommunedirektøren vurderer at en armlengdebestemmelse bør avgrenses mot kulturmiljøområdet.

Kulturarv er omfattet av virkeområdet for kulturloven, jf. § 2 bokstav b)

Fylkeskommunedirektøren vurderer at armlengdes prinsippet avgrenses til å gjelde kunstfeltet, arkiv, bibliotek og museumssektoren