Innlandet fylkeskommune har igangsatt fredningssak for Femundshytta, gnr/bnr 163/2, 4, 5, 10, 11, 15, 28 og deler av 163/1 i Engerdal kommune med hjemmel i lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 (kulturminneloven) §§ 15 og 19, jf § 22.  

Sjelden smeltehytte og verdensarv 

Kart fra 1807 med anlegget Femundshytta inntegnet. Statens kartverk Formålet med fredningen er å bevare restene etter Femund smeltehytte som eksempel på en avsidesliggende smeltehytte under Røros kopperverk og samfunnet som vokste frem rundt verket på 1700- og 1800-tallet. Driften av Femundshytta opphørte i 1822.  

Smeltehytta illustrerer et viktig utviklingstrekk ved den tidlige driften av Røros Bergverk; hvordan det stadig økende behovet for trevirke tvang smeltehyttene lengre og lengre fra malmforekomstene.  

Femundshytta ble innskrevet som verdensarv i forbindelse med utvidelsen av verdensarven Røros Bergstad og Circumferensen i 2010, og er utpekt til å representere alle de perifere smeltehyttene ved Røros Kobberverk.  

Kulturhistorien gir grunnlag for turistvirksomhet 

Samtidig som fredningen skal sikre kulturhistoriske verdier knyttet til verdensarven, skal det også legges til rette for videre drift av turistvirksomheten ved Femundshytta. 

Har du innspill?  

Frist for innspill og merknader er søndag 20. august 2023.  

Hvor skal merknader sendes?  

Du kan sende ditt innspill til Innlandet fylkeskommune på e-post til post@innlandetfylke.no  

eller per post til:  

Innlandet fylkeskommune
Postboks 4404 Bedriftsenteret
2325 Hamar 

En fortelling om hardt arbeid i et bergverkssamfunn 

Ved Femundshytta ble malmen kaldrøstet, skjærsteinsmeltet, vendrøstet og smeltet til svartkobber som ble fraktet til Røros for garring. Men vannføringen i Butjønnbekken var ikke tilstrekkelig til at drifta gav ønsket avkastning på sikt.   

Anleggets urørte karakter gir en unik innsikt i det harde livet ved kobberverkets mer perifere utposter. Folketellinga fra 1881 nevner i alt 66 personer fordelt på 11 garder. Av disse var 15 registrert som hyttearbeidere og resten av de arbeidsføre «gjorde bruk» for verket.  

At det var et klassedelt samfunn kan en tydelig lese av størrelsen på og sammenhengen mellom de bevarte hustuftene. Femundshytta er en godt bevart representant for en type pionersamfunn som kjennetegner bergverkshistorien i fjellregionen. 

Omfanget av fredningen

• Ruiner etter smelteverket: smeltehytte, slagghauger, vendrøsteovner, kaldrøsteplass og tufter, samt tilhørende anlegg inkludert vannføringa i hyttebekken, tjernene Stortjønn, Korstjønna, Tvillingtjønna og Butjønna med tilhørende demninger, tuft etter vokterbu og vardet sti frem til tjernene. Vinterveien til og fra smeltehytta.
• Ruiner etter gårdsanleggene som var i drift samtidig med smeltehytta; ca. 60 hustufter, 35 steingjerder, 7 rydningsrøyser, en kullmile, en tjæremile.
• Bevarte bygninger fra perioden da smeltehytta var i drift.
• Lekbyen.

Oversiktskart, omfang av fredningsforslaget. Kulturarv, Innlandet fylkeskommune.

Kartet viser sentrale deler av anlegget som foreslås fredet. et. Kulturarv, Innlandet fylkeskommune.