Reidar Marstein (i midten) holder stokken som er 7000 år gammel. Trygve Hesthagen står til venstre og Axel Mjærum fra Kulturhistorisk museum til høyre i foto. Innlandet fylkeskommune, Espen Finstad. Hver vår tappes fjellvannet Tesse ned for å produsere kraft, og da kommer den gamle sjøbunnen til syne. Fjellkaren Reidar Marstein oppdaget i juni i år flere titalls spisse stokker som var stukket ned i sanden.

Marstein har rik kunnskap om den eldre bruken av fjellet og har samarbeidet tett med arkeologer i mange år. Han forstod raskt at dette var rester av gamle fiskefeller.

Vannstanden i det regulerte magasinet Tesse steg raskt, men i samråd med Innlandet fylkeskommune klarte Marstein og ferskvannsbiolog Trygve Hesthagen å skaffe seg en grov oversikt over fiskeanlegget. De fikk også tatt ut en treprøve til karbondatering.  

En av staurene som ble funnet på sjøbunnen av Tesse i juni 2022. Innlandet fylkeskommune, Espen Finstad.

7000 år gamle fiskefeller

Den overraskende karbondateringen bringer oss langt tilbake i steinalderen. Stokken viste seg å være hele 7000 år gammel! Fiskefellene i Tesse er dermed blant de eldste vi kjenner fra Norge.

Arkeologiske undersøkelser er allerede i gang

Fiskefellene ligger nå ca. 2–4 meter under vannoverflaten. Dykkere fra Norsk Maritimt Museum er på plass for i første omgang å sikre et minimum av kunnskap om det unike funnet.

Fra 26. til 29. september henter marinarkeologene ut flere dateringsprøver, måler inn stokkene nøyaktig og dekker til der det trengs.  

Full utgravning i 2023

Arkeologer fra Kulturhistorisk museum planlegger en fullstendig utgravning av anleggene rett etter at isen smelter i 2023. Vannstanden er da lav, og det vil være mulig å gjøre en grundig og mer effektiv undersøkelse på den gamle sjøbunnen enn hva man kan når anleggene står under vann.

Hvordan så fellene ut?

Fisk kan fanges på mange måter. Fellene som er funnet i Tesse har stått på grunt vann, og trolig dreier det seg om fangstkamre med traktformede innløp.

Lange gjerder har sannsynligvis bidratt til å lede fisken inn i fellene. Den levende fisken har man kunnet håve inn fra båt eller fanget ved å vade ut i det kalde fjellvannet.

Finnerne av fiskeanlegget har markert de mange staurene ved å plassere ferske stokker ved siden av. Trygve Hesthagen dokumenter ett av fangstkamrene. Reidar Marstein.

I Norge har felletypen først og fremst vært knyttet til skogfinnene og deres innvandring på 1600-tallet. Tidligere arkeologiske funn i Norden har imidlertid vist at prinsippet med å bygge fangstkamre av staur er svært gammelt.

Likevel er funnet i Tesse oppsiktsvekkende gammelt og blant de aller eldste fangstanleggene vi kjenner av denne typen fra Nord-Europa.

Jotunheimens jegertradisjoner i steinalderen

Tesse er et nokså stort vann som ligger nordøst i fjellområdet Jotunheimen på ca. 850 moh. Det har tidligere blitt gjennomført flere arkeologiske undersøkelser her, med funn helt tilbake til ca. 7000 f.Kr. I stor grad var det nok reinsdyrene som trakk disse jegerne og sankerne til fjells.

Et påfallende trekk i Jotunheimen er at jegerne valgte å anlegge leirplassene på steder hvor det nå er godt fiske. De mange steinalderboplassene som ligger langs strendene der fiskefellene er funnet, er typiske eksempler på dette. Det har imidlertid vært stor usikkerhet om hvorvidt steinaldermenneskene i fjellet bare jaktet og sanket, eller om de faktisk også fanget ørret.

Konturene av et svært gammelt fiske

Gjennom dette nye funnet ser vi nå konturene av et omfattende og svært gammelt fiske, et fiske vi håper å lære mer om gjennom kommende undersøkelser.

Kontaktinformasjon

Kontaktperson: Axel Mjærum, arkeolog Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.
E-post: axelm@khm.uio.no, tlf. 917 75 841.