Fredningsforslaget berører disse gårds- og bruksnumrene: gnr. 24, bnr. 1 og gnr. 25 bnr. 9 og deler av gnr. 24 bnr. 2, gnr. 25 bnr. 25, gnr. 208 bnr. 1 i Vestre Toten kommune og gnr. 166 bnr. 13 i Østre Toten kommune.  

Gårdens historie

Landskapet på Stenberg er variert, med dyrkede arealer på begge sider av tunet, parken øst for hovedbygningen og deler av skogen øst for Eriksrudvegen. Weidemannfamiliens gravsted skimtes så vidt i forgrunnen til høyre. Mjøsa og Helgøya sees i horisonten. Erlend Haugen. Gården ble trolig ryddet midt på 1600-tallet og ble de første 100 år drevet av ulike leilendinger tilknyttet gårder på Toten.  

I 1731 ble gården kjøpt av sorenskriver Christian Sommerfeldt og denne slekten la grunnlaget for lystgård og den seinere embetsmannsgården til Weidemannsfamilien.

Stenberg var gården og boligen til amtmann og Eidsvoll-mannen Lauritz Weidemann og hans familie fra 1804 til 1901. 

I 1924 ble 12 av de eldste bygningene på gården fredet (Kulturminneloven § 15). Dette er bygninger oppført mellom årene 1765 og 1850.

Stenberg har vært museum siden 1934, og eies i dag av Toten historielag og forvaltes av Mjøsmuseet AS.   

Hvorfor vil vi frede anlegget?

Fredningen av Stenberg gård i Vestre Toten kommune og Østre Toten kommune skal bidra til å sikre og bevare Stenberg som et arkitektonisk og kulturhistorisk eksempel på en lystgård og senere embetsmannsgård fra perioden 1765–1900. 

Hensikten med fredningen er å komplettere tidligere fredning av bygninger og sikre helheten og tidsdybden i anlegget, både i bygningsmassen og kulturlandskapet rundt.

Stenberg er et eksempel på en svært godt bevart embetsmannsgård knyttet til familiene Sommerfeldt og Weidemann. Det har skjedd få endringer på gården siden 1850. Både hagen og parken i engelsk landskapsstil samt det private familiegravstedet er godt bevart. Også utenfor parken er det mange spor etter bruken av eiendommen som lystgård, med bevarte utsiktsplasser og lyststeder.

Mange spor etter tidligere bruk og drift av gården særlig fra 1700- og 1800-tallet er bevart. Steingarder og tufter etter bygninger og anlegg kan fortsatt sees og er lesbare i kulturlandskapet.   

Gården er et viktig referanseområde for slike anlegg fra denne perioden.

Omfang

Forslag til fredning etter kulturminneloven §§ 15 og 19 omfatter store deler av Stenberg gård og et mindre tilgrensende område.

Med til kulturminnene og områdene som er foreslått fredet er Lauritz Weidemanns badstu, tunet, parken, gravstedet, steingjerder, gamle veger, tufter etter eldre bygninger, bekker, dammer og gamle kanaler, og inn- og utmark. Se kart under.

Kartet viser områder inkludert i fredningsforslaget og tidligere fredete bygg. Innlandet fylkeskommune, Kulturarv.

Har du innspill?

Frist for innspill er mandag 3. april 2023.

Høringsdokumenter

Forslag til fredning av Stenberg gård og bestemmelser (PDF, 2 MB)

Dokumentasjonsvedlegg for fredning av Stenberg gård (PDF, 11 MB)

Hvor skal merknader sendes?

Du kan sende ditt innspill til Innlandet fylkeskommune på e-post til post@innlandetfylke.no eller per post til Innlandet fylkeskommune, Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar.

Åpent møte 21. mars på Stenberg

Fylkeskommunen inviterer til åpent møte om fredningen

• Sted: Vollumfjøset, Stenberg
• Dato: tirsdag 21. mars
• Klokkeslett: 17-19

Har du spørsmål til fredningsforslaget? 

Dersom du har spørsmål om fredningen kan du kontakte Irene Skauen Sandodden, se kontaktinformasjon under.