En fornøyd arkeolog Kjetil Skare får overlevert sverdet fra Hjalmar Rogne. Innlandet fylkeskommune, Nina Hildre. Da Hjalmar Rogne gikk over jorda som var bakkeplanert av bulldoser i vinter, ble blikket hans fanget av en metallgjenstand som lå på bakken.

Rogne så raskt at det var mesteparten av et sverd, og meldte fra til fylkeskommunens arkeologer, slik man skal. 

Arkeologer fra fylkeskommunen har vurdert funnstedet, som er et lite mysterium. Det er lite som tyder på gammel bosetning eller ferdsel i den bratte lia som nå er nydyrket. Funnet får ikke konsekvenser for nydyrkingsarbeidet.

Nå har arkeolog Kjetil Skare fått overlevert sverdet, og han kan fortelle at

sverdet er et sjeldent funn fra en spesiell periode i Norgeshistorien. 

Trolig fra høymiddelalder

Sverdet skal leveres videre til Kulturhistorisk museum hvor det vil bli konservert og datert av eksperter, men fylkeskommunens foreløpige vurdering er at sverdet er fra 1200–1300-tallet.

Et sjeldent funn 

Sverd fra middelalder er svært sjeldent. Før kristendommen gjorde sitt inntog i Norge, var det ikke uvanlig at sverdet til en kriger eller stormann fulgte med i graven, og slik har mange sverd særlig fra vikingtiden blitt bevart.

Men etter at Norge ble kristnet, var det ikke lenger vanlig at den dødes eiendeler fulgte med i graven. Dermed forsvant en av de viktigste arkeologiske kildene til sverd i forhistorien.

Skaftet er godt bevart, mens klingen har rustet av. Den bevarte delen av klingen er 37 cm lang. Innlandet fylkeskommune, Kjetil Skare.

Et sverd fra en norsk storhetstid 

Perioden som gjerne kalles Norges storhetstid, varte fra midten av 1200-tallet fram til svartedauden på midten av 1300-tallet. I denne korte perioden var Norge Europas største land i flateinnhold fordi både Grønland, Island, Færøyene, Orknøyene, Man, Shetland, Hebridene, Båhuslen, Jemtland og Herjedalen, samt større deler av Nordkalotten (flytende grenser) var innlemmet i det norske riket.

Her kan du lese mer om denne perioden.

En storkar på Biristrand? 

Og på denne tiden gikk eller red kanskje en storkar på Biristrand med dette flotte sverdet.

Alle frie menn var pliktige til å eie våpen og våpnene var til for å brukes. At de som var pliktige til å eie våpen faktisk hadde de våpnene de var pålagt, ble kontrollert på årlige våpenting.

Det var nok likevel ikke vanlig å eie et sverd. De fleste hadde øks i stedet. Sverdet var et effektivt våpen, men det trengtes trening for å kunne bruke det riktig. Det er også langt mer komplisert å smi enn en øks, så det var ikke hvem som helst som hadde råd til å anskaffe sverd.

Sverdet var derfor også et viktig statussymbol, et tegn på eieren sin rang i samfunnet.

Publisert ved Nina Hildre og Kjetil Skare.