Hvilke effekter har hytteutbygging?

Verdiskapinga fra fritidsboligene er størst etter at hyttene er tatt i bruk. Det viser ny rapport. 

Bildet viser et snødekt hyttefelt. - Klikk for stort bilde

Lokal verdiskaping, kommuneøkonomi, trafikk, arealbruk, klimagassutslipp og stedsattraktivitet. Det er noen av temaene i rapporten “Virkninger av fritidsboligutbygging i Innlandet”. 

Det er Menon Economics på oppdrag for Innlandet fylkeskommune som har utført analysene i forbindelse med prosjektet «Klimavennlig stedsutvikling i hyttekommuner». 

Framskrivninger mot 2030 og 2050   

Arbeidet er gjort i samarbeid med fire av de største fritidsboligkommunene i Innlandet: Øyer, Ringebu, Trysil og Øystre Slidre, i tillegg til Mjøsbysamarbeidet. 

Analysene tar utgangspunkt i dagens situasjon og en framskriving av utviklingen fram mot 2030 og 2050. 

– Innlandet er Norges største fritidsboligfylke med 90 000 fritidsboliger. Næringer knyttet til både bygg- og anleggsfasen og ikke minst næringer som bruksfasen omfatter, har stor betydning både lokalt og regionalt i fylket vårt, sier leder av styringsgruppa for prosjektet, Hanne Alstrup Velure (H).

Målet med prosjektet er å få mer helhetlig kunnskap om samfunnsmessige ringvirkninger av fritidsboligutvikling.

– Det handler om å få fram både faktabaserte tall og mulige framskrevne estimater og scenarier, samt å utarbeide måleindikatorer for klimavennlig arealbruk. 

Ønsker innspill til regional veileder

Analyserapporten er et kunnskapsgrunnlag til det videre arbeidet.

– Vi ønsker å gi kommunepolitikerne et bedre verktøy til å foreta de nødvendige avveininger i planlegging av fritidsboligbygging. Vi vil derfor utarbeide en regional veileder, og bistå kommunene med veiledning om bærekraftig fritidsboligutvikling. Resultatene som foreligger gir oss økt kunnskap om både positive og negative effekter som er overførbare til andre, sammenlignbare kommuner, sier Velure og legger til:

– Så håper vi at Menon-rapporten gir grunnlag for engasjement og tilbakemeldinger, både på rapporten og ikke minst andre innspill og momenter som kan bidra til en god og nyttig regional veileder for fritidsboligbygging.

Frist for å sende inn innspill er 1. mai 2024.

Her finner du rapporten “Virkninger av fritidsboligutbygging i Innlandet” og informasjon om hvordan du sender inn innspill.

Positivt for næringslivet 

Analysene viser at fritidsboligutbygging har stor betydning for bygge- og anleggssektoren lokalt. Det gir en positiv impuls inn i lokaløkonomien under byggeperioden, særlig hvis utbyggingen gjøres av lokale bedrifter og lokal arbeidskraft.

– Størst betydning for lokaløkonomien har likevel handelen av varer og tjenester som gjøres av deltidsinnbyggere. Her gir bruken av hyttene store utslag. Jo oftere hyttene er i bruk, desto mer det handles lokalt og lokalprodusert, desto høyere blir den lokale verdiskapingen, sier prosjektleder Kari Klynderud Sundfør i Innlandet fylkeskommune.

– Økt bruk og oppgradering av dagens hytter vil være positivt, både for lokaløkonomien og klimagassutslipp, legger hun til.

Usikkert for kommuneøkonomien på sikt 

Sundfør forteller videre at det er knyttet usikkerhet til kommunenes utgifter til fritidsboligutvikling i dag og framover i tid.

-Gitt dagens skattesystem og lovverk om helsetjenester, viser analysene at kommunenes utgifter til deltidsinnbyggerne kan komme til å øke mer enn kommunenes inntekter fra deltidsinnbyggerne fram mot 2050. En viktig årsak til antagelsen er økte helseutgifter som følge av flere eldre deltidsinnbyggere.

Sundfør viser til at den den høye hyttestandarden gjør det lettere for eldre å være på hytta.

– Slike framskrivinger bygger på antagelser og vil inneholde en viss usikkerhet. Men anslagene gir innsikt i usikkerheten rundt hvordan fritidsboligutbyggingen kan påvirke kommuneøkonomien framover.

Stort potensial for flere kollektivreiser 

Transport er den nest største kilden til klimagassutslipp i Innlandet og fritidsboligtrafikken er en betydelig andel av totaltrafikken på vegnettet, spesielt i helger og ferier.

– De direkte utslippene fra bilene ventes å gå ned mot null i 2050, mens klimagassutslipp og kostnader knyttet til arealbruk, drift og vedlikehold av vegene vil øke i takt med videre fritidsboligutvikling, særlig for kommunene og fylkeskommunen, sier Sundfør.

– Analysene viser at potensialet for å overføre reiser fra personbil til kollektivtransport er stort, særlig i Øyer og Ringebu. Dette forutsetter gode løsninger for interntransport på destinasjonene og økt tilbud og konkurransedyktige priser på kollektivreiser, avslutter Sundfør.

Kontaktpersoner