Veileder for økt fornybar energiproduksjon

  1. Forord
  2. 1. Introduksjon
    1. 1.1 Formålet med veilederen
    2. 1.2 Verktøy for kommunen
    3. 1.3 Beslutte utbygging på riktig grunnlag
    4. 1.4 Struktur på veilederen
  3. 2. Kraftsituasjonen i Norge
    1. 2.1 Energiforbruk i Norge
    2. 2.2 Kraftproduksjon og forbruk i Norge
    3. 2.3 Utsikter for kraftbalansen i Norge
    4. 2.4 Tilknytningsforespørsler hos Statnett
  4. 3. Hvilke energiteknologier er utslippsfrie, teknologisk modne og mest kostnadseffektive?
    1. 3.1 Fornybare energikilder
      1. 3.1.1 Vindkraft på land
      2. 3.1.2 Solkraft
      3. 3.1.3 Vannkraft
      4. 3.1.4 Bioenergi
    2. 3.2 Kjernekraft
  5. 4. Hva er utbyggingspotensialet for fornybar energi på land i Norge?
    1. 4.1 Vindkraft på land
    2. 4.2 Solkraft
    3. 4.3 Vannkraft
    4. 4.4 Bioenergi
    5. 4.5 Arealregnskap
  6. 5. Storskala vindkraft
    1. 5.1 Bakgrunn
    2. 5.2 Planlegging og konsesjonsbehandling av vindkraftanlegg på land
    3. 5.3 Fase 1: Planinitiativ og oppstartmøte
    4. 5.4 Fase 2: Planoppstart og melding med forslag til plan- og utredningsprogram
    5. 5.5 Fase 3: Utarbeiding av konsekvensutredning, områderegulering og konsesjonssøknad
    6. 5.6 Fase 4: Høring og offentlig ettersyn av planforslag og konsesjonssøknad
    7. 5.7 Fase 5: Vedtak av områderegulering og konsesjon for vindkraftanlegg
    8. 5.8 Fase 6: Behandling av klager og innsigelser
    9. 5.9 Fase 7: Utarbeiding av detaljplan
    10. 5.10 Småskala vindkraft på land
  7. 6. Solkraft
    1. 6.1 Bakgrunn
    2. 6.2 Solkraftverk som trenger konsesjon
    3. 6.3 Småskala solkraftverk
    4. 6.4 Endring i energilovforskriften for solkraftverk
  8. 7. Vannkraft
    1. 7.1 Bakgrunn
    2. 7.2 Energiloven
    3. 7.3 Vannressursloven
    4. 7.4 Vassdragsreguleringsloven
    5. 7.5 Småskala vannkraft
  9. 8. Bioenergi
    1. 8.1 Bakgrunn
    2. 8.2 Bioenergi til varme gjennom fjernvarmeanlegg
    3. 8.3 Bioenergi til lokale tilknytninger (nærvarme)
  10. Referanseliste
  11. Forbehold (disclaimer)
Til dokumentforside Last ned som PDF
Forrige kapittel Neste kapittel

8. Bioenergi

Bioenergi kan også benyttes til å forsyne mindre områder med varme til oppvarming, som en lokal forsyningsform. Slike anlegg kalles ofte «nærvarmeanlegg». 

Til forskjell fra fjernvarmeanlegg, har et nærvarmeanlegg et mindre distribusjonsnett og forsyner et mindre område eller en eller et fåtall bygninger. 

Varmen kan på samme måte som i fjernvarmeanlegg produseres ved bruk av bioenergi. Disse anleggene er ikke konsesjonspliktige, da de forsyner forbrukere med en effekt opp til konsesjonsgrensen på ti MW. 

For denne typen anlegg er kommunens rolle primært å være tilrettelegger, ettersom de ikke kan pålegge tilknytningsplikt for mindre anlegg. Kommunen håndterer også søknader om byggetillatelse etter plan- og bygningsloven.

8.1 Bakgrunn

For vannkraftverk under en MW som ikke er i vernede vassdrag, eller der søknadsbehandlingen skal koordineres med andre søknader i samme område, er det fylkeskommunen og kommunen som fatter vedtak. 

Dersom anlegget er konsesjonspliktig er det fylkeskommunen som er delegert myndighet for å fatte vedtak. NVE har fortsatt ansvar for den innledende saksbehandlingen før den sendes over til fylkeskommunen for vedtak (Miljødirektoratet, 2024).

Dersom vannkraftverket ikke er vurdert som konsesjonspliktig av NVE etter vannressursloven, er kommunen behandlende myndighet, hvor de kan gi tillatelse etter plan- og bygningsloven. Her må i så fall NVE vedta fravær av konsesjonsplikt. 

I slike saker er kommunen og fylkeskommunen involvert i høring i forkant av eventuelle vedtak.

8.2 Bioenergi til varme gjennom fjernvarmeanlegg

Bioenergi kan blant annet benyttes til oppvarming i fjernvarmeanlegg. Fjernvarmeanlegg er omfattet av energiloven, og utløser konsesjonsplikt dersom anlegget forsyner eksterne forbrukere og har en ytelse på over ti MW. 

I en fjernvarmekonsesjon gir NVE tillatelse til bygging og drift av varmesentraler og hovedrørnett innenfor et geografisk avgrenset konsesjonsområde. 

Fjernvarmekonsesjon kan du lese mer om på hjemmesida til NVE.

En fjernvarmekonsesjon legger nødvendig grunnlag for at kommunen kan pålegge tilknytningsplikt i nye plan- og byggesaker innenfor det konsesjonsgitte området. Dette innebærer at kommunen kan kreve at nye bygg må tilknyttes fjernvarmeanlegget for å sikre en effektiv og miljøvennlig oppvarming. 

Det er derimot ikke et krav hos byggeier å benytte fjernvarmen. Eksisterende bygg kan kun tilknyttes etter avtale mellom konsesjonær og byggeier. Kommunen kan også gjøre unntak fra tilknytningsplikten dersom alternative løsninger er bedre med hensyn til miljø.

Videre har kommunen en viktig rolle som planmyndighet og i tilretteleggingen for fornybar energi gjennom sin arealplanlegging. Dette innebærer blant annet planlegging av infrastruktur for fjernvarme. 

Kommuner kan innføre tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg, men denne plikten kan kun gis til konsesjonsbehandlede fjernvarmeanlegg. 

Selv om andre utbyggere kan etablere fjernvarmeanlegg under konsesjonspliktsgrensen innenfor et konsesjonsområde, kan kommunen bare gi tilknytningsplikt til det konsesjonsbehandlede anlegget. 

8.3 Bioenergi til lokale tilknytninger (nærvarme)

Bioenergi kan også benyttes til å forsyne mindre områder med varme til oppvarming, som en lokal forsyningsform. Slike anlegg kalles ofte «nærvarmeanlegg». 

Til forskjell fra fjernvarmeanlegg, har et nærvarmeanlegg et mindre distribusjonsnett og forsyner et mindre område eller en eller et fåtall bygninger. Varmen kan på samme måte som i fjernvarmeanlegg produseres ved bruk av bioenergi. 

Disse anleggene er ikke konsesjonspliktige, da de forsyner forbrukere med en effekt opp til konsesjonsgrensen på ti MW. For denne typen anlegg er kommunens rolle primært å være tilrettelegger, ettersom de ikke kan pålegge tilknytningsplikt for mindre anlegg. 

Kommunen håndterer også søknader om byggetillatelse etter plan- og bygningsloven.

Forrige kapittel Neste kapittel