Veileder for økt fornybar energiproduksjon
6. Solkraft
Fra 1. juli 2025 innføres nye regler for konsesjonsprosessen for solkraft.
Energidepartementet har fastsatt endringer i energilovforskriften om solkraft. Det innføres en ny grense for når utbygging av solkraftverk krever konsesjon. Den nye grensen settes til ti megawatt (MW) installert effekt.
Solkraftanlegg under ti MW skal behandles av kommunen etter reglene i plan- og bygningsloven. For solkraftprosjekter over ti MW installert effekt, videreføres dagens regelverk.
Les mer om konsesjonsbehandling av solkraft på nve.no
6.1 Bakgrunn
Utvikling og etablering av solkraftverk reguleres av flere juridiske rammeverk, som gir retningslinjer for konsesjons¬pliktige og ikke-konsesjonspliktige prosjekter. Hvilke krav til offentlig godkjenning som kreves avhenger av størrelsen på solcelleanlegget og hvilken kommune det skal utbygges i.
6.2 Solkraftverk under 10 MW
Fra 1. juli 2025 er solkraftanlegg med installert effekt under 10 MW ikke lenger konsesjonspliktige etter energiloven, og skal i stedet behandles av kommunen etter plan- og bygningsloven.
Dette gir kommunene en sentral rolle i å sikre bærekraftig og effektiv utbygging av solkraft.
Trinn 1 – Første kontakt med tiltakshaver
- tiltakshaver tar kontakt med kommunen for å avklare krav og prosess
- kommunen informerer om krav til søknad, dokumentasjon og relevante hensyn (jordvern, naturmangfold, landskap, kulturminner, etc.)
- vurdering om tiltaket utløser krav om reguleringsplan
Trinn 2 – Forhåndskonferanse (anbefalt)
- avholdes etter plan- og bygningsloven paragraf 21-1
- avklar om tiltaket er søknadspliktig, og hvilke dokumentasjonskrav som gjelder
- diskuter nettilknytning, arealbruk og eventuelle nabohensyn
Trinn 3 – Innsending av søknad
- søknad sendes inn etter plan og bygnignsloven, paragra 20-3 eller paragraf 20-4, avhengig av tiltakets art
- følgende dokumentasjon bør inngå: situasjonskart og teknisk beskrivelse, vurdering av miljøpåvirkning, nettilknytningsplan, ROS-analyse (risiko og sårbarhet) og nabovarsel og eventuelle merknader
Trinn 4 – Kommunens vurdering
- vurder tiltaket opp mot kommuneplanens arealdel og eventuelle reguleringsplaner
- sjekk om tiltaket er i strid med nasjonale eller regionale føringer (for eksempel jordvern, naturmangfold)
- vurder behov for dispensasjon etter plan og bygningsloven, kap. 19
- innhent uttalelser fra relevante sektormyndigheter (for eksempel Statsforvalteren, nettselskap, kulturminnevern)
Trinn 5 – Vedtak
- fattes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven
- vedtaket skal være begrunnet og vise til relevante hjemler og vurderinger
- eventuelle vilkår for gjennomføring skal fremgå tydelig
Trinn 6 – Tilsyn og ferdigattest
- kommunen fører tilsyn med at tiltaket gjennomføres i tråd med tillatelsen
- ferdigattest utstedes når anlegget er ferdigstilt og dokumentasjon er levert
- Jordvern og naturmangfold:
kommunen skal sikre at solkraftanlegg ikke etableres på verdifulle jordbruksarealer eller i sårbare naturområder [1] - Nettilknytning:
kommunen bør samarbeide med nettselskap for å sikre at anlegget kan kobles til nettet uten behov for høyspenningsanlegg - Lokal forankring:
kommunen bør vurdere lokal nytte, næringsutvikling og aksept i lokalsamfunnet
6.3 Solkraftverk over 10 MW
Alle solcelleanlegg på over 10 MW, med en spenning på mer enn 1kV vekselstrøm eller 1,5 kV likestrøm, er konsesjonspliktige etter energiloven. Slike solcelleanlegget må derfor først ha konsesjonsvedtak fra konsesjonsmyndighetene NVE før montering.
NVE deler opp konsesjonsprosessen etter energiloven i seks trinn. Utfyllende informasjon om prosessen kan du lese om her:
Trinn 1 – Prosjektutvikling før søknad
Fra 1. juli 2025 er konsesjonspliktige solkraftanlegg meldepliktige. Før innsending av konsesjonssøknad bør tiltakshaver avklare grunneierforhold, samt informere lokale myndigheter og relevante fagmyndigheter.
Trinn 2 – Søknad og konsekvensutredning
I tillegg til konsesjonssøknaden skal tiltakshaver fremlegge en utredning av alle konsekvenser tiltaket har for miljø og sam¬funn. Dette bør gjennomføres av personell med relevant fag-kompetanse.
Trinn 3 – Høring av søknad og konsekvensutredning
Etter NVE mottar konsesjonssøknad med konsekvensutredning vil den bli sendt på høring til alle relevante parter. Her vil kommunen fungere som høringsinstans. Det kan i dette trinnet holdes folkemøte om prosjektet.
Trinn 4 – NVEs vurdering og vedtak
Etter høringen er gjennomført vil NVE vurdere søknaden og fatte vedtak dersom saken er tilstrekkelig opplyst. NVEs vurderinger kan påklages, både ved vedtatt og avslått søknad.
Trinn 5 – Klagebehandling
Konsesjonsvedtaket kan påklages av parter og andre rettslige klageinteresse innen tre uker etter at vedtaket er mottatt. Dersom NVE velger å beholde vedtaket, oversendes klagene til Energidepartementet for klagebehandling. Departe¬mentets vedtak kan ikke påklages.
Trinn 6 – Vilkår, oppfølging og tilsyn
I konsesjonsvedtaket kan NVE/ED sette vilkår til solcelle¬anlegget før det kan bygges. For konsesjonspliktige solkraft¬verk er det blant annet krav om utarbeidelse av detalj¬plan for anlegget. Dette må være godkjent før montering og bygging av anlegget.
6.4 Småskala solkraftverk
Mindre solkraftverk som kan tilkobles etablerte lavspenningsanlegg trenger derimot ikke konsesjon etter energiloven. Slike anlegg må i stedet avklares med kommunen og er søknadspliktige i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser.
Nye anlegg på eksisterende bygg er i utgangspunktet søknadspliktig, men kan variere og være unntatt fra søknadsplikt i noen kommuner. Dette varierer derfor fra kommune til kommune.