7.1 Bakgrunn

For utbygging av vannkraft er det flere lovverk som håndterer ulike typer utbygginger. Kommunen er involvert på ulike måter og har kompetanse og innflytelse på ulike steg i prosessene. 

I det videre gjennomgås de sentrale regelverkene som regulerer utbygging av kraftverk med fokus på kommunenes rolle under de ulike regelverkene. Prosessen for utbygging av ulike typer vannkraftverk er illustrert i Figur 16, og er beskrevet i det videre.

Figur 16: Prosess for utbygging av vannkraft (kilde: THEMA)

7.2 Energiloven

For å foreta utbygging av et vannkraftverk må man først ha anleggskonsesjon etter energiloven § 3-1. Konsesjonen omfatter bestemte anlegg bestående av generatorer, trans-formatorer, skinner, ledninger osv. 

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er konsesjonsmyndighet og Energi¬departementet (ED) er klageinstans (Fornybar Norge, 2016).

7.3 Vannressursloven

Når det søkes om konsesjon til å bygge ut vannkraftverk er det i tillegg til konsesjon etter energiloven nødvendig med konsesjon for selve vassdragstiltaket. Selv om tiltaket ikke er konsesjonspliktig, må tiltakshaver likevel avklare med kommunen om tiltaket trenger dispensasjon fra arealplan og/eller trenger byggetillatelse.

NVE er delegert konsesjonsmyndighet etter vannressursloven for kraftverk som: 

• Har installert effekt under ti MW
• Ikke krever regulering over konsesjonsgrensen i vassdragreguleringsloven
• Er tiltenkt i vernede vassdrag (under en MW)

Disse utbyggingene er underlagt noe enklere saksbehandlingsregler enn større prosjekter, noe som bidrar til raskere saksbehandling.

Første steg i konsesjonsprosessen er å sende melding til NVE. Deretter behandler NVE søknaden før den sendes på høring etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Her blir konsesjonssøknaden offentliggjort i lokal presse og både kommunen og fylkeskommunen, vil være høringsinstanser. 

Videre leverer kommunen høringsuttalelse og eventuelle innsigelser. 

Etter høring foretas det en befaring av område før NVE fatter konsesjonsvedtak. Ved en eventuell klage over NVEs konsesjonsvedtak, behandles klagen etter forvaltningslovens regler. 

Når ED har fattet klagevedtak er konsesjonsvedtaket endelig og kan ikke påklages videre.

7.4 Vassdragsreguleringsloven

For vannkraftverk over ti MW er det Kongen i statsråd som er tillagt konsesjonsmyndighet. Det er likevel NVE som håndterer arbeidet i søknadsfasen.

Etter forskrift om konsekvensutredninger skal kraftverk med over 40 GWh i årlig produksjon alltid konsekvensutredes. Det er ikke krav til melding for vannkraftverk under denne grensen med unntak av områder som har høy verdi eller som er i konflikt med viktige inngrepsfrie naturområder. For disse unntakene er grensen 30 GWh eller 25 MW installert effekt. 

Der tiltaket ikke omfattes av KU-forskriften skal konsekvensene av tiltaket beskrives grundig som en del av konsesjonssøknaden. 

Dersom tiltaket er omfattet av KU-forskriften, starter prosessen med en melding med forslag til konsekvensutredningsprogram. Meldingen blir lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring til lokale myndigheter og organisasjoner.

Deretter fastsetter NVE endelig konsekvensutredningsprogram etter å ha forelagt dette for Klima- og miljødepartementet. Høringsinstansene mottar det endelige utredningsprogrammet til orientering. Når konsekvensutredningen er gjennomført, presenteres den sammen med konsesjonssøknaden.

Videre blir søknaden, sammen med eventuell konsekvensutredning, sendt på høring hvor blant annet kommunen og fylkeskommunen kan uttale seg. Kommunene har rett til å komme med innsigelser eller positive uttalelser. I høringsuttalelsene fremmes også høringsinstansenes syn på utforming av konsesjonsvilkår.

Etter høring og innspill gjør NVE en samlet vurdering, og oversender innstilling til ED som igjen tilrettelegger saken for Kongen i statsråd og legger fram en tilråding. Tilrådingen utarbeides på bakgrunn av søknaden, NVEs innstilling, berørte fagdepartementers og lokale myndigheters syn, samt EDs egne vurderinger. 

Deretter fatter Kongen i statsråd vedtak om utbygging og regulering i form av en kongelig resolusjon. 

Store (over 20 000 naturhestekrefter) og/eller kontroversielle regulerings- og kraftutbyggingssaker forelegges først Stortinget i form av en stortingsproposisjon før konsesjonen formelt gis av Kongen i statsråd (Energifakta Norge, 2024).

Det er ikke mulig å klage når det gis konsesjon ettersom konsesjonsmyndigheten ligger hos Kongen i statsråd. Avslag fattes av ED og kan påklages til Kongen i statsråd.

7.5 Småskala vannkraft

For vannkraftverk under en MW som ikke er i vernede vassdrag, eller der søknadsbehandlingen skal koordineres med andre søknader i samme område, er det fylkeskommunen og kommunen som fatter vedtak. 

Dersom anlegget er konsesjonspliktig er det fylkeskommunen som er delegert myndighet for å fatte vedtak. NVE har fortsatt ansvar for den innledende saksbehandlingen før den sendes over til fylkeskommunen for vedtak (Miljødirektoratet, 2024).

Dersom vannkraftverket ikke er vurdert som konsesjonspliktig av NVE etter vannressursloven, er kommunen behandlende myndighet, hvor de kan gi tillatelse etter plan- og bygningsloven. Her må i så fall NVE vedta fravær av konsesjonsplikt. 

I slike saker er kommunen og fylkeskommunen involvert i høring i forkant av eventuelle vedtak.