5. Storskala vindkraft

I juli 2023 ble prosessen endret for konsesjon og regulering av vindkraft på land i Norge. Endringen betyr i hovedsak at NVE ikke vil gi konsesjon etter energiloven før det foreligger en formell planavklaring fra kommunen etter Plan- og bygningsloven (områderegulering).

Endringen ble innført for å sikre at kommunene har mer kontroll på utbygging av vindkraft på land. Kommunen har da mulighet til å avgjøre om det skal etableres vindkraftanlegg i sin kommune basert på kjennskap til lokale forhold og gjennom påvirkning av krav i gjennomføring av planprosessen.

Ønskelig med økt involvering

Økt involvering av kommunene er ønskelig for å sikre lokal forankring og valg av område for vindkraft basert på lokale forhold i hver enkelt kommune.

Økt lokal bestemmelsesrett og innflytelse vil kunne øke legitimiteten til valgte løsninger og dermed bidra til å styrke kraftbalansen nasjonalt og regionalt.

Planprosess og konsesjonsprosess

Utbygging av vindkraft fremover vil etter det nye regelverket kreve både en planprosess (Kommunen er ansvarlig) og en konsesjonsprosess (NVE er ansvarlig). Disse to prosessene kan i utgangspunktet gjennomføres separat, men det oppfordres til en samordnet prosess.

Kommunen er ansvarlig for gjennomføring av planprosessen og vedtar eller forkaster plan for regulering av et område. NVE er ansvarlig for konsesjonsprosessen etter Energiloven og gir endelig konsesjon for tiltaket.

Det nye er at NVE ikke vil kunne gi konsesjon for kraftverket før kommunen har vedtatt en plan for arealet. Hvis kommunen ikke fatter et planvedtak, vil det ikke bli gitt konsesjon.

I NVE sin køordning for konsesjonsbehandling vil også prosjekter med uavklart planprosess med kommunene bli prioritert ned i behandlingskøen.

Skal undersøke påvirkning på arealet

Begge prosessene skal undersøke grundig påvirkning på det bestemte arealet med hensyn på natur, allmenne interesser, negative konsekvenser, påvirkning i området og utenfor området osv.

For å unngå overlappende arbeid i disse to prosessene anbefales det fra regjeringen at arbeidet samordnes og at forslag til planprogram og utredningsprogram til kraftverket utvikles og sendes på høring samtidig. Det samme gjelder for planforslaget og konsesjonssøknad med konsekvensutredning.

Det er ikke et krav at prosessene samordnes, men det er en anbefaling.

Anleggskonsesjon

Kommunene har myndighet til å vurdere søknader om å bygge mindre vindkraftanlegg med installert effekt opptil 1 MW etter reglene i plan- og bygningsloven.

Anlegg med installert effekt over 1 MW eller anlegg som består av mer enn fem turbiner vil trenge anleggskonsesjon etter energiloven. Anlegg over 10 MW krever konsekvensutredning.

Den nye prosessen for vindkraftverk er illustrert i Figur 12 og er beskrevet i det videre. Nærmere illustrasjonsbeskrivelser av de ulike fasene og mer informasjon finner man i regjeringens veileder.

Figur 12 viser en beskrivelse av plan- og konsesjonsprosessen for utbygging av storskala vindkraft, fra det at tiltakshaver tar kontakt med kommunen til det at prosjektet får konsesjon eller blir avslått. Figuren viser med ulikfargede bokser for tiltakshaver, kommunen og NVE hvilken aktør som må gjøre hva, når, og når prosessen kan stoppes.

Kilde figur 12: Planlegging og konsesjonsbehandling av vindkraftanlegg på land (veileder)

5.1 Bakgrunn

Plan- og bygningsloven pålegger kommunene å utarbeide en helhetlig kommuneplan. Kommunen skal ikke detaljstyre arealbruken gjennom kommuneplanen, men ta stilling til arealbruk på et overordnet nivå.

Kommuner som vurderer kraftutbygging, bør derfor inkludere dette i revisjonen av kommuneplanen, både i samfunnsdelen og arealdelen. Dette sikrer at arealer til energiinfrastruktur vurderes i sammenheng med annen arealbruk i kommunen.

Siden vindkraft ofte berører flere kommuner, kan interkommunalt samarbeid gi et bedre grunnlag for å vurdere alternative lokaliseringer. Selv om dette anbefales, kan kommunen også velge å gå direkte til områderegulering uten en overordnet vurdering i kommune¬planen.

Tre måter å gjennomføre områderegulering

Plan- og bygningsloven krever at vindkraftanlegg på land skal ha områdereguleringsplan. Normalt er områdereguleringen utarbeidet av kommunen, med mindre annet er fastsatt. Kommunen styrer og kontrollerer derfor denne planprosessen fra initiering til endelig godkjenning.

Områderegulering for konsesjonspliktige vindkraftanlegg kan gjennomføres på tre måter:

Kommunen utarbeider selv områdereguleringen:
Kommunen kan selv utarbeide områdereguleringen og dekker da kostnadene til planarbeidet. Andre myndig¬¬heter eller private kan involveres i det plan¬faglige arbeidet, helt eller delvis.
Kommunen krever at tiltakshaver utarbeider område¬reguleringen:
Kommunen kan kreve at tiltakshaver utarbeider forslag til områderegulering. Kommunen gir rammer for planarbeidet og dekker behandlingsgebyret, mens tiltakshaver dekker kostnadene for utarbeidelsen.
Tiltakshaver fremmer forslag til områderegulering:
Tiltakshaver kan på eget initiativ fremme forslag til områderegulering. Kommunen kan stoppe initiativet om nødvendig. Kostnadene dekkes av tiltakshaver, og kommunen kan fastsette behandlingsgebyr.

Det mest vanlige i vindkraftsaker er det siste alternativet. Kommunen blir kontaktet av en aktør (tiltakshaver) som fremmer et plan¬initiativ. I det videre er det dette alternativet som omtales.

5.2 Planlegging og konsesjonsbehandling av vindkraftanlegg på land

5.3 Fase 1: Planinitiativ og oppstartmøte

Tiltakshaver tar kontakt med kommunen

Tiltakshaver oversender planinitiativ til kommunen med kopi til NVE, avtaler oppstartsmøte

Deretter sendes det over et planinitiativ om utvikling av vindkraftanlegg på land fra tiltakshaver til kommunen. Det anbefales å avklare hvorvidt man skal gå videre med en samordnet konsesjonsprosess allerede i denne fasen.

NVE kan trekkes inn som fagmyndighet for kommunen og tiltakshaver, men har ingen formell rolle før konsesjonssaken starter ved mottatt melding om forslag til plan- og utredningsprogram. Det er også viktig at representanter for berørte samiske interesser involveres tidlig, slik at de har en reell mulighet til å påvirke planprosessene.

Fasen omfatter hovedsakelig den kartleggingen og utredningen som tiltakshaver selv trenger for å kunne vurdere et fremtidig vindkraftprosjekt på land og beslutte om det skal igangsettes et reguleringsplanarbeid. Planinitiativet er et dokument som tiltakshaver må sende til kommunen med NVE på kopi, samtidig sendes en forespørsel om oppstartsmøte med kommunen etter pbl. § 12-8.

Selv om kommunen ikke har en formell rolle i denne fasen av planprosessen, er det normalt at tiltakshaver innhenter relevant og nødvendig planinformasjon fra kommunen. Dette inkluderer å avklare juridiske rammebetingelser og få innsikt i eiendomsinformasjon, innholdet i andre- eller overordnede arealplaner, samt retningslinjer og føringer som gjelder for området eller eiendommene fra planmyndighetenes side. Det kan for eksempel være rekkefølgekrav, teknisk infrastruktur og opplysninger om annet pågående planarbeid.

Planinitiativet bør beskrive prosjektet godt og inneholde oversikt over areal, tegninger av tenkt prosjekt osv. Planinitiativet bør ha en kvalitet og omfang som gjør at kommunene har et godt bilde av initiativet og har mulighet til å vurdere omfanget av tiltaket, og vurdere om det krever konsekvens¬utredning.

Kommunen avholder oppstartsmøte med tiltakshaver og NVE

Oppstartsmøte har som mål å etablere tidlig kontakt mellom tiltakshaver og kommunen i private plansaker, slik at tiltakshaver og kommunen sammen kan avklare hva som tenkes realisert og hvor det ønskes gjennomført. NVE bør også være delta så hvis de har kapasitet.

Forslagstiller sender inn sitt planinitiativ til kommunen og bestiller oppstartsmøte. Kommunen er da ansvarlig for innkalling og gjennomføring av oppstartsmøte. Oppstartsmøte skal gjennom¬føres innen rimelig tid etter at kommunen har mottatt forespørsel om dette fra tiltakshaver.

I forkant av møte bør kommunen avklare internt hva som er berørt og hva som er relevant å ta opp på oppstartsmøte. Under oppstartsmøte bør det avklares om det skal legges opp til en samordnet plan- og konsesjonsprosess.

Kommunen skal i oppstartsmøte avklare om forslaget vil omfattes av forskrift om konsekvensutredninger (KU). Kommunen kan gi råd om hvordan planen bør utarbeides og bistå i planarbeidet. Omfanget av kommunens medvirkning varierer fra kommune til kommune.

Kommunen bør også informere om den gjeldende plansituasjonen i området og gjøre nødvendige avklaringer som er av betydning for planarbeidet.

Etter oppstartsmøte har kommunen mulighet til å avvise forespørselen fra tiltakshaver om å starte planprosessen. Dette innebærer at kommunen skal foreta en reell vurdering av planinitiativet og virkningene av det før de tar stilling til om de ønsker å la planinitiativet føre fram, eller om de ønsker å stoppe det.

Referat fra oppstartsmøte

I etterkant av oppstartsmøte skal det utarbeides et referat. Et viktig punkt i oppstartsmøtet er å avklare om kommunen vil anbefale forslagsstiller å gå videre med planarbeidet, eller om kommunen vil stoppe planinitiativet.

Planinitiativet kan stoppes på grunn av konflikt med overordnede planer, uakseptable konsekvenser for omgivelsene, eller andre årsaker. Kommunens beslutning om å stoppe planinitiativet medfører en umiddelbar stopp i planprosessen, og tiltakshaver får en skriftlig begrunnelse for avslaget.

Beslutning om å stoppe planinitiativet bør meddeles skriftlig til forslagsstiller innen kort tid. Avgjørelsen om å stoppe plan¬initiativet er basert på fritt skjønn og kan ikke påklages, men forslagsstiller kan kreve at det blir forelagt kommunestyret til vurdering.

Referatet fra oppstartsmøte kan også bidra til å avklare hvordan samarbeidet mellom tiltakshaver, kommune og NVE skal fortsette fremover. Nærmere beskrivelse og detaljer rundt fase 1 er beskrevet og henvist til i regjeringens veileder her.

5.4 Fase 2: Planoppstart og melding med forslag til plan- og utredningsprogram

Utarbeide melding med forslag til felles plan- og utredningsprogram

I første del av konsesjonsprosessen sender tiltakshaver en offentlig melding til NVE som har ansvar for høring av melding med forslag til utredningsprogram for konsesjonssøknaden. Dette er en tidlig varsling som gir berørte parter informasjon om prosjektet og gir dem anledning til å komme med innspill.

I en samordnet prosess bør det legges opp til felles konsekvensutredning med ett plan- og utredningsprogram for både områdereguleringen og konsesjonssaken. Meldingen skal inneholde en beskrivelse av prosjektet og en foreløpig vurdering av mulige miljø- og samfunnsmessige virkninger.

Hovedformålet med meldingen er å fastsette et konsekvensutredningsprogram (KU-program) som beskriver hvilke fagtemaer som skal utredes, hvordan de skal gjennomføres og hvilke alternativ som vurderes, jf. § 14 i KU-forskriften.

Utredningskravene, herunder hvilke utredningstema som skal belyses nærmere i konsekvensutredningen, bør utgjøre en egen del i plan- og utredningsprogrammet.

Planprogrammet skal ikke være for detaljert, men skal være dekkende både for utredninger som er nødvendige og relevante for at kommunen skal kunne ta stilling til arealmessige forhold i planbehandlingen etter plan- og bygningsloven, og utredninger som er påkrevd etter energiloven i forbindelse med konsesjonssøknaden.

Kravene til konsekvensutredning er omtalt nærmere i regjereringens veileder i kap. 11.4 og 12.2. I kap. 2.2 illustreres prosessen og de ulike stegene i fase to.

Varsel om oppstart og kunngjøring av høring og offentlig ettersyn av melding

Både NVE og kommunen må kvalitetssikre melding med forslag til plan- og utredningsprogram for å oppfylle kravene i plan- og bygningsloven og KU-forskriften. Det oppfordres til tett dialog mellom kommunen og NVE. I tillegg vil det også være behov for møter med tiltakshaver.

I en samordnet prosess bør varsel om planoppstart og høring av melding med forslag til felles plan- og utredningsprogram skje samtidig. Kommunen kan gi skriftlig samtykke til at NVE koordinerer felles høring og varsel om planoppstart. Dersom kommunen ikke samtykker, må tiltakshaver varsle planoppstart og høring av plan- og utredningsprogram, mens NVE varsler høring av melding med plan- og utredningsprogram.

Uavhengig av om NVE er koordinator bør det lages en felles annonse som omfatter både planoppstart og høring og offentlig ettersyn av plan- og utredningsprogram. Reglene om kunngjøring og varsling er nærmere omtalt i regjeringens veileder i kap. 11.9 og 12.3.

God opplysning om saken i høringsprosessen er et felles ansvar mellom kommunen, NVE og tiltakshaver. Det bør derfor arrangeres felles folkemøter under høringsperioden, der saken også bør bli tatt opp i regionalt planforum. NVE kan koordinere folkemøtene ved enighet fra kommunen, men kommunen melder til regionalt planforum. Se regjeringens veileder for håndtering av samiske interesser hvis det er aktuelt i den aktuelle kommunen.

Fastsetting av felles plan- og utredningsprogram

For planer som omfattes av konsekvensutredning er høringsfristen for å uttale seg til forslaget minst seks uker. Kommunen har deretter en ti uker frist etter høringsfristen på å fastsette planprogrammet. NVE fastsetter utredningsprogrammet normalt ti uker etter høringsfrist i henhold til KU-forskriften § 16.

Vanligvis vil utredningsprogrammet fastsettes etter planprogrammet er fastsatt av kommunen. Kommunen skal ha alle høringsinnspill og tiltakshavers kommentarer til disse, som grunnlag for sin behandling av planprogrammet.

Formelt sett fastsetter kommunen planprogram for områdereguleringen, mens NVE fastsetter konsekvensutredningsprogram for konsesjonssøknaden. I en samordnet prosess slås disse sammen til et felles plan- og utredningsprogram. Kommunen bør fastsette planprogrammet knyttet til områdereguleringen før NVE fastsetter utredningsprogram knyttet til konsesjonen.

Det må være tydelig hva som er knyttet til områdereguleringen, hva som er knyttet til konsesjonen, og hvilke deler som er felles. Det skal være koordinerende dialog mellom kommunen og NVE ved fastsettelse av felles plan- og utredningsprogram.

Etter at forslag til planprogram er utarbeidet, har kommunen mulighet til å stoppe planprosessen ved å ikke fastsette planprogrammet. Dersom dette er tilfelle og kommunen ikke finner grunn til å fremme forslaget, skal tiltakshaver innen tre uker motta et brev om beslutningen. Denne muligheten kan benyttes dersom kommunen vurderer at planforslaget ikke er hensiktsmessig, for eksempel på grunn av manglende opp¬fyllelse av kravene til utredninger eller dersom prosjektet møter betydelig lokal motstand.

Beslutningen kan ikke påklages, men forslagstiller kan kreve å få den forelagt for kommunestyret til endelig avgjørelse.

5.5 Fase 3: Utarbeiding av konsekvensutredning, områderegulering og konsesjonssøknad

Konsekvensutredning

Etter at kommunen har fastsatt planprogrammet, skal kommunen utarbeide planforslaget med konsekvensutredning. I en samordnet prosess er det ønskelig at kommunen og NVE gjennomfører en felles konsekvensutredning, mens krav til innholdet er det samme som om prosessene gjøres hver for seg.

Det er tiltakshaver som har hovedansvaret for følge plan- og bygningslovens og energilovens krav til innhold og medvirkning, og at samordnet plan- og konsesjonsprosess som ble fastsatt i plan- og utredningsprogrammet. Det bør også vurderes å avholde møte i regionalt planforum for å hensynta regionale interesser og fange opp evt. uenigheter.

Tilsvarende dialog bør også eksistere med representanter for samiske interesser der det er relevant. I kap. 2.3 i regjeringens veileder illustreres prosessen og de ulike stegene i fase 3.

Områderegulering

I en samordnet plan- og konsesjonsprosess vil tiltakshaver kunne utforme områdereguleringen slik at den er tilpasset et gjennomførbart vindkraftprosjekt, men med nødvendig fleksibilitet for eventuelle endringer i detaljplanfasen. Samtidig kan kommunen kommentere sentrale hensyn og interesser ved utforming av områdereguleringen, og at relevante tema er godt nok belyst i planforslaget.

Områderegulering for vindkraftanlegg skal etter pbl. § 1-1 blant annet møte krav om at planlegging etter loven skal vektlegge bærekraft og langsiktighet, hvor konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives.

Plan- og bygningsloven § 12-1 tredje ledd femte punktum sier at områdereguleringen skal fastsette de overordnede arealmessige forutsetningene som er relevante for beslutningen om arealbruk for vindkraftanlegget. Områdereguleringen skal være på et overordnet nivå, men skal sette ytre arealbruksgrenser med arealformålene vindkraft og adkomstveg.

Kommunen kan også fastsette planbestemmelser om andre forhold som nevnt i 3.1.1, når dette er relevant for spørsmålet om hvorvidt framtidig utbygging er akseptabel for kommunen eller ikke. Dette kan f.eks være krav til skjerming av visuell påvirkning fra et bestemt område inn mot planområdet.

Hvordan vindkraftanlegg kan påvirke miljø og samfunn kan du lese mer om på NVEs hjemmesider.

Mer detaljer rundt innhold og utforming av områderegulering (inkl. endringer i plan- og bygningsloven § 12-1) finnes i kap. 3 i regjeringens veileder.

Konsesjonssøknad

Når konsekvensutredningen er gjennomført, kan tiltakshaver utarbeide en konsesjonssøknad. Detaljer som plassering av internveger, turbinpunkter og maksimal installert effekt avklares i konsesjon med vilkår etter energiloven.

Utformingen av vindkraftanlegget må også vurderes opp mot kommunens bruk av inngrepsfrie områder i områdereguleringen. Forutsetningene i områdereguleringen skal angis konkret gjennom plankart og planbestemmelser, slik at en enkelt kan vurdere om et konsesjonssøkt anlegg samsvarer med områdereguleringen.

Konsesjonssøknaden skal inkludere en grundig konsekvens¬utredning som vurderer virkningen av vindkraftanlegget på ulike fagtemaer som naturmiljø, landskap, kulturminner, friluftsliv og samfunn. Denne utredningen skal gi en helhetlig forståelse av hvordan anlegget vil påvirke nærområdet og bidra til å identifisere tiltak som kan minimere negative effekter.

På NVE sine hjemmesider kan man finne forslag til mal for nye utredningskrav for vindkraftverk på land. Denne malen dekker kravene til en utredning av vindkraft på land. Mer informasjon om innhold og utforming av konsesjon til vindkraftanlegg er også beskrevet i kap. 4 i regjeringens veileder, med referanse til øvrige deler av dokumentet hvor det er relevant.

Konsesjonssøknaden med tilhørende konsekvensutredning sendes til NVE, som er ansvarlig for å behandle søknaden.

Den praktiske samordningen i arbeidet må tilpasses det konkrete prosjektet. Departementene understreker behovet for mer erfaring i praktisk samordning før det eventuelt gis nærmere retningslinjer for denne fasen. Kommunen og tiltakshaver har tolv ukers frist for å sende planforslaget med konsekvensutredning på høring og offentlig

5.6 Fase 4: Høring og offentlig ettersyn av planforslag og konsesjonssøknad

Figur 13: Fase fire: Høring og offentlig ettersyn av planforslag og konsesjonssøknad. Kilde: Regjeringen (2024).

Forklaring til figur 13

Figur 13 viser den fjerde fasen i plan- og konsesjonsprosessen for utbygging av storskala vindkraft.

Figuren viser med ulikfargede bokser for tiltakshaver, kommunen og NVE hvilken aktør som må gjøre hva og når det skal gjøres når det gjelder høring og offentlig ettersyn av planforslag og konsesjonssøknad. Dette inkluderer hvordan kommunen kan stoppe prosessen.

Kommunen og NVE skal samordnet avgjøre om planforslaget og konsesjonssøknaden skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i minimum seks uker. Dersom planforslaget eller konsesjonssøknaden er mangelfull, kan kommunen og NVE henholdsvis be om oppdatert planforslag eller konsesjonssøknad før de behandler saken.

I regjeringens veileder i kap. 11.9 og 12.3 er reglene for høring og offentlig ettersyn beskrevet nærmere og i kap. 2.4 illustreres prosessen og de ulike stegene i fase fire.

NVE sender forslag til områderegulering på høring og til offentlig ettersyn etter bestemmelsene i pbl. § 12-10 for reguleringsplaner dersom de mottar samtykke fra kommunen etter pbl. § 3-7. Her kan det være samordningsgevinster ved at NVE samordner kunngjøringen av begge prosessene.

Pbl. § 3-7 gjelder kun oversendelse og kunngjøring av høring og offentlig ettersyn, der kommunen har ansvar for å oppsummere høringsuttalelser og tilrådinger.

Hvis kommunen ikke ønsker å fremme det private planforslaget og ikke sende planen på høring og dermed stoppe prosessen, skal forslagsstilleren underrettes skriftlig innen tre uker. Dersom forslaget samsvarer med kommuneplanens arealdel, kan forslagsstiller kreve avslaget forelagt kommunestyret.

Berørt statlig og regionalt organ, andre kommuner og Sametinget kan fremme innsigelser til både forslaget til områderegulering og konsesjonssøknad. Innsigelser skal fremmes innen høringsfristen, men helst så tidlig som mulig.

Det skal være tydelig å skille mellom innsigelser til foreslått områderegulering og konsesjonssøknaden, og med begrunnelser knyttet til innholdet i planforslag eller konsesjon. Det gjelder også for mottatte høringsuttalelser.

Kommunen og NVE har en aktiv rolle i høringsfasen gjennom å avholde folkemøte, be om møte i regionalt planforum og tilby konsultasjoner dersom forslagene berører samiske interesser, men det anbefales å søke avklaring av planløsninger underveis i utarbeidelsen av planforslag og konsesjonssøknad.

Tiltakshavere benytter ofte eksterne til deler av dette arbeidet som har kompetanse og erfaring fra KU’er for kraftutbygninger. Det vil i en felles prosess være formålstjenlig at det også benyttes konsulenter med erfaring og kompetanse fra plan¬prosesser (plan-konsulent) som kjenner til kommunenes behov inn i planarbeidet.

Samordningen av plan- og konsesjonsprosessene gjør det mulig å samordne konsultasjonsprosesser med berørte samiske interesser der det er overlappende temaer. Se nærmere om dette i kap. 13.6 i regjeringens veileder.

5.7 Fase 5: Vedtak av områderegulering og konsesjon for vindkraftanlegg

Figur 14: Prosess for fase fem: Vedtak av områderegulering og konsesjon for vindkraftanlegg. Kilde: Regjeringen (2024).

Forkaring figur 14

Figur 14 viser den femte fasen i plan- og konsesjonsprosessen for utbygging av storskala vindkraft.

Figuren viser med ulikfargede bokser for tiltakshaver, kommunen, statsforvalteren og NVE hvilken aktør som må gjøre hva og når det skal gjøres når det gjelder vedtak av områderegulering og konsesjon for vindkraftanlegg. Dette inkluderer hvordan kommunen kan stoppe prosessen, eller NVE velger å avslå konsesjonen.

Kommunen ferdigstiller planen

Etter at høringsfristen er utløpt, skal høringsuttalelser og merknader fra offentlig ettersyn sendes til tiltakshaver for deres kommentarer. Kommunen skal på vanlig måte gjennomgå høringsuttalelser og merknader. Når kommunen har ferdigstilt planforslaget basert på eventuelle innkomne merknader, legges planen frem for kommunestyret for endelig vedtak.

NVE behandler uttalelser mv.

Tilsvarende skal NVE gjennomgå høringsuttalelser og merknader til konsesjonssøknaden. Ofte vil det i tillegg være behov for befaring i forkant av konsesjonsavgjørelsen. Dette gir NVE en mulighet til å se hvordan prosjektet vil påvirke området på bakkenivå og vurdere eventuelle bekymringer og forslag fra høringsrunden.

Befaringen er en viktig del av prosessen, da den bidrar til en grundig og helhetlig vurdering av prosjektet før NVE ferdigbehandler søknaden. Det forutsettes dialog mellom kommunen og NVE i denne fasen.

Endelig planvedtak i kommunen

Kommunestyret kan vedta eller avvise planen, og det anbefales at vedtaket har en frist på tolv uker etter ferdigbehandling. Etter at høringsfristen er utløpt, skal høringsuttalelser og merknader fra offentlig ettersyn sendes til tiltakshaver for deres kommentarer.

Kommunen kan avvise planen dersom det viser seg at prosjektet ikke er forenlig med overordnede planer og retningslinjer. Dette kan inkludere manglende oppfyllelse av krav til miljøhensyn, samfunnsmessige konsekvenser, teknisk gjennomførbarhet, betydelig lokal motstand, eller andre innkomne merknader fra høringen.

Ved en slik avvisning skal kommunen sende en skriftlig begrunnelse til tiltakshaver som tydeliggjør hvorfor planforslaget ikke kan godkjennes på bakgrunn av ny relevant informasjon som ikke forelå ved en tidligere stoppmulighet.

NVE fatter konsesjonsvedtak etter planvedtak

På bakgrunn av søknaden, konsekvensutredningene, innkomne merknader og NVEs fagkunnskap om vindkraft, vil NVE foreta en helhetlig vurdering av saken og fatte vedtak.

NVE kan kun fatte konsesjonsvedtak etter endelig planvedtak i kommunen. Dette sikrer at prosjektet er i tråd med lokale planer og retningslinjer før det gis endelig godkjenning på nasjonalt nivå. NVE kan likevel avvise konsesjonssøknaden dersom utbyggingen ikke oppfattes som samfunnsøkonomisk lønnsom, eller har andre vesentlige negative konsekvenser selv om kommunen har vedtatt planvedtaket.

Dersom planvedtaket til kommunen er under klagebehandling, kan NVE fortsatt vedta konsesjonssøknaden før klagebehandlingen er ferdig.

Kunngjøring, varsel til grunneiere mv. (Kommunen)

Når planen er vedtatt, skal registrerte grunneiere, festere, og andre rettighetshavere i planområdet, samt direkte berørte naboer, underrettes særskilt ved brev. Brevet skal inneholde opplysning om vedtaket, klageadgang, og klagefrist. I tillegg skal planen kunngjøres i minst én lokal avis og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier.

Hvis kommunen skifter kommunestyre mens man venter på at NVE skal fatte konsesjonsvedtak, kan det nye kommunestyret trekke tilbake områdereguleringen før NVE fatter vedtaket.

Imidlertid, når NVE har godkjent konsesjons¬vedtaket, kan ikke områdereguleringen trekkes tilbake selv om et nytt kommunestyre trer inn.

Kunngjøring, varsel til grunneiere mv. (NVE)

5.8 Fase 6: Behandling av klager og innsigelser

Figur 15: Prosess for fase seks: behandling av klager og innsigelser. kilde: Regjeringen (2024).

Forklaring figur 15

Figur 15 viser den sjette fasen i plan- og konsesjonsprosessen for utbygging av storskala vindkraft.

Figuren viser med ulikfargede bokser for kommunen, NVE, energidepartementet og statsforvalteren hvilken aktør som må gjøre hva og når det skal gjøres når det gjelder behandling av klager og innsigelser. Dette inkluderer hvordan kommunen kan stoppe prosessen.

Eventuell behandling av klage og/eller innsigelse i kommunal- og distriktsdepartementet (KDD)

Innsigelser til områderegulering for vindkraftanlegg oversendes kommunen, som gjennom dialog søker å finne fram til løsninger. Kommunestyrets vedtak om å vedta eller endre en reguleringsplan kan påklages til statsforvalteren av parter og andre med rettslig klageinteresse. Klagen sendes til KDD for endelig behandling.

I henhold til plan- og bygningsloven har myndigheter og organer med innsigelsesrett ikke klagerett i plansaker der de har innsigelsesrett. Klageretten på konsesjonsvedtaket områderegulering er altså begrenset til organisasjoner og privatpersoner uten innsigelsesrett. KDD fungerer som klageinstans for planvedtaket, og deres beslutning er endelig.

Dersom det foreligger en uløst innsigelse til områdereguleringen, kan NVE likevel fatte vedtak om å gi konsesjon, men konsesjonsvedtaket blir ikke endelig.

Eventuell behandling av klage og/eller innsigelse i Energidepartementet (ED)

Reglene om innsigelser i energiloven følger reglene i plan- og bygningsloven så langt de passer. Dersom NVE mottar innsigelse til søknad om konsesjon, søker NVE gjennom dialog med innsigelsesmyndigheten og tiltakshaver å løse saken.

Mens myndigheter med innsigelsesrett ikke har klagerett på områdereguleringen, har disse myndighetene også klagerett på vedtak om konsesjonsvedtaket. Statsforvalteren gjennomfører ikke mekling, slik det er i plansaker. NVEs vedtak kan påklages av parter i saken og andre med rettslig klageinteresse innen tre uker fra underretningen er mottatt. Klagen rettes til ED via NVE.

NVE vil vurdere klagene for nye opplysninger som kan gi grunnlag for å endre eller oppheve vedtaket. Dersom NVE velger å opprettholde vedtaket, oversendes klagen til ED for endelig behandling.

Etter at delegasjon av klagemyndighet til statsforvalteren er trukket tilbake fra KDD for vindkraftplaner, vil det være KDD og ED som behandler klagesakene knyttet til henholdsvis områderegulering og konsesjon.

Departementene vil kunne legge opp til samordnet klagebehandling, eventuelt også samordnet med innsigelsesbehandlingen. Ved at delegasjonen til statsforvalteren trekkes tilbake fra KDD for vindkraftplaner, gjelder de samme regler for klagebehandling for ED og KDD.

Det kan ikke klages på departementenes vedtak av områderegulering og konsesjon. Se kap. 11.14 og 12.6 i regjeringens veileder som beskriver reglene for innsigelser nærmere. Prosessen for fase seks er illustrert i kap. 2.6 i samme veileder.

Dersom en eller flere klager eller innsigelser tas tilfølge, stoppes prosessen.

5.9 Fase 7: Utarbeiding av detaljplan

Detaljplan (etter energiloven)

I konsesjoner for vindkraftanlegg på land er det et standardvilkår om at tiltakshaver skal utarbeide en detaljplan for bygging og drift av anlegget, som må godkjennes av NVE før byggingen kan starte. Kravene til detaljplan er nærmere regulert i det enkelte konsesjonsvilkåret.

Nærmere informasjon om utarbeidelse av detaljplan er beskrevet i denne veilederen fra NVE.

Detaljplanen skal utarbeides i kontakt med berørte kommuner, grunneiere og andre rettighetshavere. Dersom tiltaket berører samiske interesser direkte, gjennomfører NVE konsultasjon i tråd med bestemmelsene i samelovens kapittel 4.

Etter at konsesjonssøknaden er fattet og eventuelle klager er behandlet, skal tiltakshaver utarbeide en detaljplan av prosjektet innenfor den konsesjon som er gitt. Dette er en grundig beskrivelse av det planlagte vindkraftanlegget, inkludert tekniske spesifikasjoner, plassering av turbiner, internveier, kraftledninger, og annen nødvendig infrastruktur.

Kommunens grad av involvering i utarbeidelsen av detaljplanen kan variere. I mange tilfeller opptrer kommunen ofte som en veileder, for å gi råd til tiltakshaver for å sikre at planen er i samsvar med andre lokale planer og retningslinjer.

Behandling av detaljplan innebærer en grundig vurdering og godkjenning av NVE. Saksbehandlingstiden er vanligvis tre til seks måneder, og utgangspunktet er at NVE sender planer på høring til relevante parter.

I mindre saker er ofte høringsfristen på tre uker, mens den i større saker kan være seks uker. Her vil kommunen opptre som høringspart. Dette steget sikrer at alle aspekter av prosjektet er nøye vurdert og planlagt før bygging kan starte.

Kommunen har et betydelig handlingsrom og kan velge å stille individuelle krav til utbyggere. For eksempel kan det kreves at behovsstyrte hinderlys installeres fra starten av prosjektet for å redusere lysforurensning. Kommunen kan velge om nærmeste naboer skal kompenseres, kanskje i form av gratis strøm, for å anerkjenne deres bidrag til fellesskapet.

Det kan også være gunstig å kreve at utbygger implementerer et støymålingssystem på boliger innenfor en viss avstand fra turbinene, slik at støyen automatisk reguleres for å holde seg under fastsatte terskelverdier (45 dB i tidsrommet 07:00-19:00, 40 dB i tidsrommet 19:00-23:00, og 35 dB i tidsrommet 23:00-07:00).

For å støtte lokal økonomi og arbeidskraft, kan det stilles krav om at minst 70 % av entreprenørene i anleggsfasen er lokale. I tillegg kan det opprettes lærlingeplasser på vindkraftverket, med prioritet gitt til elever fra lokale videregående skoler, for å sikre at ungdommen får verdifull erfaring og muligheter. Her er handlingsrommet stort, og det er opp til kommunen selv å definere hvilke vilkår eller premisser som skal gjelde i den enkelte utbygging.

NVE godkjenner detaljplan

Når NVE har ferdigbehandlet og godkjent detaljplanen, kan tiltakshaver starte utbyggingen av vindkraftanlegget. Under byggefasen gjennomfører NVE inspeksjoner for å sikre at utbyggingen følger konsesjonsvilkårene og den godkjente planen, med særlig vekt på miljø- og landskapsløsninger.

Kommunen har ingen formell eller fremtredende rolle i dette steget. NVEs avgjørelse om godkjenning av detaljplan er et enkeltvedtak som kan påklages av parter i saken eller andre med rettslig klageinteresse. ED er klageinstans for klager på vedtak om godkjenning av detaljplan.

Mer informasjon om detaljplaner for vindkraftanlegg er beskrevet i kap. 5 i regjeringens veileder, med referanser til øvrige deler av dokumentet hvor det er relevant.

Prosessen for fase syv er illustrert i kap. 2.7 i regjeringens veileder.

5.10 Småskala vindkraft på land

For mindre vindkraftprosjekter som er under en MW og inntil fem turbiner er det kommunen som er behandlende myndighet. Disse anleggene krever dermed ikke konsesjon.

Prosjektene kan håndteres på en av to måter; enten som byggesak eller som et reguleringspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven (Miljødirektoratet, 2024). Hvorvidt prosjektet defineres som byggesak er beskrevet i plan- og bygningsloven § 20-1, der det er tiltakshavers ansvar å finne ut om prosjektet er søknadspliktig (Brannfaglig fellesorganisasjon, 2024).

5. Storskala vindkraft

Veileder for økt fornybar energiproduksjon