– Skuffende statsbudsjett

– Vi håpet på en positiv effekt av endringer i inntektssystemet, men dette statsbudsjettet er skuffende, sier Aud Hove.

Fylkesordfører Aud Hove foran fylkeshuset på Hamar.. - Klikk for stort bildeFylkesordfører Aud Hove er skuffet over forslag til statsbudsjett. Marit Thobiassen Strande/Innlandet fylkeskommune Fylkesordføreren hadde større forventninger til det første forslaget til statsbudsjett etter innføring av nytt inntektssystem enn det som kom fredag.

– Signalene fra kommuneproposisjonen var at endringen i inntektssystemet skulle gi en positiv effekt for Innlandet fylkeskommune på 143 millioner kroner etter kompensasjonsordninger. Det har dessverre skjedd store endringer fram til statsbudsjettet ble lagt fram i dag, sier Hove.

114 millioner mindre enn forventet

Beregninger viser at effekten for Innlandet fylkeskommune ved nytt inntektssystem er 29 millioner kroner etter kompensasjonsordninger. Det er 114 millioner kroner mindre enn forventet.

Overgangsordningen går over fire år, og dette gir en systemeffekt på 7 millioner kroner årlig fram til 2027.

– Det er grunn til å sette spørsmålstegn ved verdien av kommuneproposisjonen som planleggingsverktøy for kommunesektoren når departementet kan presentere så ulike tall med noen få måneders mellomrom, sier fylkesordføreren og understreker at statsbudsjettet nok en gang gir et svært stramt budsjett for Innlandet fylkeskommune.

Liten økning i frie inntekter

Foreløpige beregninger viser at realveksten i frie inntekter for Innlandet fylkeskommune blir på mellom 25 og 30 millioner kroner for 2024.

Det inkluderer systemeffekten på 7 millioner kroner. Det inkluderer også økningen i rammetilskuddet regjeringen har lagt inn for fullføringsreformen.

Lite til fylkesveger

Tilskuddet til fylkesveger er kun på 415 millioner kroner på landsbasis i forslaget til statsbudsjett. For Innlandet fylkeskommune utgjør dette kun 30 millioner kroner.

– Med et etterslep på fylkesvegene i Innlandet på 7-8 milliarder kroner, monner ikke dette i det hele tatt, sier fylkesordfører Aud Hove.

Det er heller ikke satt av noen midler til Tretten bru.

På den positive siden, er det satt av penger til utbedringstiltak på E16 i Valdres og rv. 3 i Østerdalen. I tillegg går utbyggingen av E6 Moelv – Øyer etter planen. Vegen skal være ferdig innen utgangen av 2026.

Bompenger og jernbane

Når det gjelder bompengefritak, foreslår regjeringen å videreføre fritak på sidevegsbommer mellom Kolomoen i Stange og Moelv i Ringsaker. Dessuten viderefører de prøveordningen med fritak på sideveg og halv takst på hovedveg på strekningen mellom Ommangsvollen i Løten og Grundset i Elverum på rv. 3 og 25.

Intercity-utbyggingen mellom Oslo og Hamar fortsetter som planlagt. Det er også satt av penger til prosjektering og planarbeid for forbedringer på Kongsvingerbanen, som del av godsstrekningen Oslo – Narvik. I tillegg er det satt av penger til at nytt signalsystem på Gjøvikbanen blir ferdigstilt.

Avvikler regionale forskningsfond

De regionale forskningsfondene (RFF) blir foreslått avviklet for å finansiere andre tiltak.

– Denne ordningen har blitt stadig mer populær i Innlandet fordi regionale forskningsfond fungerer som springbrett for ambisiøse virksomheter. En avvikling av ordningen vil svekke mobiliseringen til forskning og Innlandets evne til nødvendig omstilling, sier fylkesordføreren.

Mer til bredbånd

I forslaget til statsbudsjett er tilskudd til bredbåndsutbygging styrket med 40 millioner kroner på landsbasis. Da blir den samlende bredbåndspotten på 400 millioner kroner. Hva som blir Innlandets andel av dette er ikke klar ennå.

Interreg Sverige–Norge-programmet blir styrket med 2 millioner kroner. Også ordningen FORREGION som handler om forskningsbasert innovasjon i regionene, ser ut til å bli styrket.

Mer til noen museer

Anno museum får 235 millioner kroner til oppføring av et nytt bygg på Domkirkeodden i Hamar. Disse midlene skal gis over flere år og for 2024 er det satt av 27 millioner kroner.

Anno museum får også styrket tilskuddet sitt med fire millioner kroner til drift av det nye bevaringssenteret på Elverum.

Norsk Skogfinsk museum får økt tilskuddet sitt med 2 millioner kroner for å styrke driften.

Arrangement, idrett og bibliotek

Regjeringen foreslår også å gi 4,3 millioner kroner til arrangement og prosjekter i Innlandet neste år fordelt slik:

  • 1,5 millioner kroner til Anno museum for markering av utvandrerjubileet
  • 1 millioner kroner til Operafest Røykenvik
  • 1 millioner kroner til World Expression Forum – Wexfo Youth Lillehammer 2024
  • 510 i prosjektmidler til R.E.D (Residency Eina Danz)
  • 290 000 kroner i prosjektmidler til DansINN

Når det gjelder idrett og friluftsliv, foreslår regjeringen å gi 3,4 millioner kroner til Lillehammer bob- og akebane og 2 millioner kroner til Femundløpet.

Prosjekt- og utviklingsmidler til bibliotekene blir økt med 5 millioner kroner. Dette er penger alle bibliotekene i landet kan søke på hos Nasjonalbiblioteket.

Flere kan ta fagbrev

Det vil være stor mangel på fagarbeidere i framtida, ifølge framskrivninger fra SSB. Derfor foreslår regjeringen å sette av til sammen 485 millioner kroner til fylkeskommunene for å sikre flere læreplasser på landsbasis.

Ordningen Fagbrev på jobb blir styrket med 23,3 millioner kroner og får dermed 83,2 millioner kroner i forslaget til statsbudsjett. Det er uklart hvor mye Innlandet fylkeskommune får av disse midlene.

Regjeringen foreslår også å øke borteboerstipendet for elever i videregående opplæring med 60 millioner kroner. De vil også øke utstyrsstipendet med 40 millioner kroner.

Fakta om inntektssystemet

Inntektssystemet skal bidra til et likeverdig tjenestetilbud over hele landet gjennom fordelingen av penger til fylkeskommunen. Gjennom inntektssystemet blir rammetilskudd og skatteinntekter fordelt mellom fylkeskommunene.

Våren 2022 oppnevnte Kommunal- og distriktsdepartementet et ekspertutvalg for å vurdere og foreslå endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene.

Fra 1. januar 2024 skal tre fylker deles i sju nye. Viken blir Akershus, Buskerud og Østfold, Vestfold og Telemark deler seg i to og det samme gjør Troms og Finnmark. På grunn av dette var det behov for et nytt inntektssystem som er tilpasset den nye inndelingen.

Det nye inntektssystemet gjelder fra 2024.

Fakta om statsbudsjettet

Statsbudsjettet er regjeringens plan for hvordan staten skal bruke penger det neste året.

Nasjonalbudsjettet er en melding til Stortinget (Stortingsmelding nr. 1) der regjeringen gir en oversikt over samfunnsøkonomien og begrunner prioriteringene og budsjettforslagene sine.

Stortingsproposisjon nr. 1, også kalt Gul bok, inneholder en samlet framstilling av regjeringens forslag til budsjettvedtak.

Stortinget vedtar budsjettet i desember.