Mostphotos I hovedsak foreslår politikerne i hovedutvalg for utdanning at dagens tilbud i videregående skoler videreføres for skoleåret 2023-2024 nesten uten unntak. Dette var også innstillingen fra fylkeskommunedirektør Tron Bamrud.

Det er noen få endringer fra fjorårets utlysning.

Alternativ modell

For neste skoleår, prøves en alternativ modell ut på Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule på Vg2 kokk- og servitørfag.

Det innebærer at elevene har ett år i skole og tre år i bedrift, istedenfor to år i skole og to år i bedrift, som er normalen. Skolen skal bidra med supplerende digital undervisning av programfag i læretiden.

Da blir dette en erstatning for ordinær Vg2 kokk- og servitørfag på Nord-Gudbrandsdal vgs.

Ett av formålene med modellen er å kunne imøtekomme etterspørselen etter yrkesfagkompetanse når lave søkertall gjør at skolen ikke kan tilby Vg2 innenfor det aktuelle utdanningsprogrammet.

Ambulansefag

To videregående skoler i Innlandet tilbyr ambulansefag: Raufoss og Solør videregående skoler. I dag har begge skolene en alternativ opplæringsmodell for ambulansefag, med tre år i skole der de får både yrkes- og studiekompetanse.

De som ønsker, kan søke læreplass etter tre år. Dette er fordi de skal kunne være med i ambulanse når de begynner læretiden sin. Da må de nemlig ha førerkort.

Nå er det bestemt fra Utdanningsdirektoratet at minst ett av tilbudene i en fylkeskommune må være det klassiske løpet med to år i skole og to år i lære. Da velger fylkeskommunen å endre tilbudet på begge skoler slik at det blir likt. De elevene som har begynt på det treårige løpet får fullføre.

Gjenopprettes

Vg2 service, sikkerhet og administrasjon blir gjenopprettet på Hadeland videregående skole. Bakgrunnen for dette er økt elevtall på Vg1 fra 30 til 45 elever.

Dette tilbudet ble lagt ned på Hadeland i fjor og samtidig opprettet på Gjøvik videregående skole. Neste skoleår blir tilbudet lyst ut på begge skoler.

Lillehammer videregående skole får Vg2 kunst, design og arkitektur som følge av at Vg1 ble opprettet fra inneværende skoleår.

Lyses ut igjen

Noen tilbud ble ikke satt i gang i fjor på grunn av for få søkere, men får en siste sjanse i år. Hvis det ikke blir nok søkere denne gangen heller, blir ikke tilbudet lyst ut på nytt.

• Vinstra vgs.: Vg2 datateknologi og elektronikk
• Ringsaker vgs.: Vg2 industriteknologi
• Dokka vgs.: Vg2 barne- og ungdomsarbeiderfag
• Gjøvik vgs.: Vg1 studiespesialisering, forberedende IB
• Storhamar vgs.: Vg2 matproduksjon
• Stange vgs.: Vg2 overflateteknikk
• Solør vgs.: Vg2 landbruk/gartnernæring, friluftsliv
• Skarnes vgs.: Vg1 elektro- og datateknologi og Vg3 dataelektronikerfaget
• Sentrum vgs.: Vg2 interiør og eksponeringsdesign

Politisk behandling

Fylkeskommunedirektørens innstilling ble vedtatt med noen tillegg.

Mari Gjestvang (Sp) fremmet et forslag på vegne av Sp, Ap og SV om å opprette Vg1 salg, service og reiseliv på Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule, avdeling Otta.

- Dette er et av de tilbudene som ikke ble lyst ut i fjor på grunn av dårlige søkertall året før. Så har både bransjen og Sel kommune bedt om at vi gjør et nytt forsøk, sa Bjørn Jarle Røberg-Larsen (Ap) og la til at det skal ha blitt gjort et arbeid som har skapt en interesse for salg, service og reiseliv lokalt.

Tilleggsforslaget ble enstemmig vedtatt.

Hans Olav Lahlum (SV) fremmet et forslag om å involvere de interkommunale politiske rådene.

- Vi er opptatt av behovet til lokalt næringsliv. Derfor tar vi inn at de interkommunale politiske rådene skal inviteres til å gi innspill på hvilke linjer som er viktige, sa han.

Forslaget ble vedtatt med 6 mot 4 stemmer.

Framtidig skolestruktur

Gjertrud Nordal (H) fremmet et tilleggsforslag om at fylkeskommunedirektøren skal utrede en sak om framtidig skolestruktur som sikrer tilstrekkelig forutsigbarhet, kvalitet og bredde i utdanningstilbudet.

Flere partier anerkjente at dette med skolestruktur er noe politikerne må ta tak i, men at de ikke kunne støtte forslaget nå.

- Vi må ha mer forankring i partiet før vi eventuelt kan støtte et slikt forslag, sa Mari Gjestvang (Sp).

Forslaget falt med 2 mot 8 stemmer.

Videre prosess

Det er fylkestinget som vedtar endelig hvilke tilbud som skal lyses ut. Det skjer i midten av oktober.

Etter at søknadsfristen har gått ut 1. mars, er det hovedutvalg for utdanning som vedtar hvilke tilbud som faktisk settes i gang.

Høring og normtall

Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Innlandet fylkeskommune har vært på høring, og det kan kommet 25 innspill.

Flere av innspillene handler om normtallsmodellen. Dette er modell vedtatt av fylkestinget som sier at det må være minimum 60 prosent oppfylling på et tilbud for at det skal settes i gang. Det betyr 9 elever på yrkesfaglige tilbud og 18 elever på studieforberedende tilbud.

Flere av de som kom med innspill ønsker en revurdering av bruken av modellen for å sikre at alle elever i Innlandet har en likeverdig bredde tilbud i sin region.

Inneværende skoleår vedtok hovedutvalg for utdanning å opprettholde 12 av tilbudene som ikke oppfylte kravene i normtallsmodellen.

Normtallsmodellen skal gjennomgås på nytt i fylkestinget i februar 2023.

Les sakspapirene PS 14/2022