Da ble landets fylkeskommuner bedt om å innlede prosesser med sikte på sammenslåing med ett eller flere av sine nabofylker. Regjeringen fulgte opp med en stortingsmelding våren 2016, hvor de foreslo en regionreform fra 2020, samtidig med kommunereformen.
Regjeringens ambisjon var å redusere 19 fylker til rundt 10 regioner. Regjeringen ønsket et sterkere regionalt nivå under folkevalgt styring og en fylkesinndeling som var bedre tilpasset til samfunnsutfordringene.
Tanken bak regionreformen var at større og mer funksjonelle fylkeskommuner ville styrke både lokaldemokratiet og vekstkraften. Det skulle også føre til bedre samarbeid med andre regionale aktører og fremme fylkeskommunenes rolle som samfunnsutvikler.
Den daværende regjeringens mål med regionreformen var å:
- bidra til positiv samfunnsutvikling i alle deler av landet, ut fra regionale forutsetninger og prioriteringer
- bidra til bedre samordning av oppgaver på tvers av sektorer
- forenkle og tydeliggjøre hvem som har ansvar for hva innenfor samfunnsutvikling
- utnytte stordriftsfordelene med at større fylkeskommuner får større kapasitet og kompetanse i oppgaveløsningen, som frigjør ressurser til tjenesteproduksjon
Regjeringen mente også at større fylkeskommuner blir mer likeverdige partnere i samarbeid med statlige aktører, og kan fremme innbyggernes og næringslivets interesser overfor nasjonale myndigheter på en bedre måte.
Les mer om regionreformen på nettsidene til Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Nye oppgaver til fylkeskommunene
Parallelt med sammenslåingsprosessen pågikk det et utredningsarbeid for å vurdere å overføre nye oppgaver til regionalt nivå.
Ekspertutvalget for nye oppgaver til fylkeskommunene overleverte sin rapport 1. februar 2018. Utvalget foreslo å flytte oppgaver verdt 24 milliarder og 5 000 arbeidsplasser til fylkeskommunene.
Regjeringens svar kom i oktober samme år. I stortingsmeldingen får fylkeskommunene nye oppgaver på flere områder, men mye skal fortsatt utredes videre.
I etterkant er det også dokumentert at mange av oppgavene som ble overført, ikke er tilstrekkelig finansiert og i realiteten har påført fylkeskommunen nye kostnader.
Vil du vite mer?
Er du interessert, finnes det en rapport fra 2015 – Samfunnsutviklerrollen til regionalt folkevalgt nivå (PDF, 2 MB) – som belyser problemstillingene som lå til grunn for Ekspertutvalgets arbeid.
Rapporten er skrevet av Hege Hofstad og Gro Sandkjær Hanssen ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR). Hanssen var ett av medlemmene i Ekspertutvalget.
Mjøsbrua
VRI Innlandet
Både Hedmark og Oppland sa nei
Hedmark og Oppland fylkeskommuner gjennomførte nabosamtaler i 2016. De to fylkestingene bestilte i juni en utredning for å få et beslutningsgrunnlag for å si ja eller nei til å gå videre med mål om en sammenslåing av de to fylkene.
Utredningen En ny region – Hedmark og Oppland (PDF, 6 MB) ble lagt fram på høsten – men fylkestingene i begge fylker sa 14. desember 2016 nei til sammenslåing.
8. juni 2017 vedtok Stortinget likevel sammenslåing av Hedmark og Oppland fylkeskommuner.
Den politiske ledelsen i begge fylker valgte imidlertid å sitte på gjerdet til over valget i september, i påvente av om valgresultatet kunne føre til reversering av Stortingets vedtak. Det skjedde ikke.
Forhandlet om avtale for sammenslåingen
I oktober 2017 oppnevnte fylkestingene i Hedmark og Oppland hver sine forhandlingsutvalg på tre personer for å framforhandle en avtale om sammenslåing. 24. oktober kalte Kommunal- og moderniseringsdepartementet inn til felles fylkesting.
Forhandlingsutvalget i Hedmark øverst i bildet består av (fra venstre) Rune Øygarden (H), fylkesråd Aasa Gjestvang og fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen (Ap). Forhandlingsutvalget i Oppland består av (fra venstre) Aud Hove (Sp), fylkesordfører Even Aleksander Hagen (Ap) og Kari-Anne Jønnes (H).
Halvor Løkken
Den framforhandlede avtalen om sammenslåing (PDF, 228 kB) ble offentliggjort 20. desember, og vedtatt av to enstemmige fylkesting 15. januar 2018.
Navnet til den nye fylkeskommunen – Innlandet fylkeskommune – ble bekreftet av Stortinget våren 2018.
Fellesnemnda ble etablert
Fellesnemnda ble etablert som beslutningsorgan for prosessen med sammenslåing. Den besto av de to fylkestingene pluss fylkesrådet i Hedmark – totalt 74 personer. Fellesnemnda ble ledet av fylkesordføreren i Oppland, Even Aleksander Hagen. og fylkesrådsleder i Hedmark, Per-Gunnar Sveen, var nestleder. Fellesnemnda hadde sitt første møte 16. januar 2018.
Fellesnemnda med tilhørende arbeidsutvalg (18 personer) styrte sammenslåingsprosessen fram til høsten 2019 og valget av det første fylkestinget for Innlandet. Fylkestinget består av 57 representanter.
Even Aleksander Hagen (Ap) ble valgt til fylkesordfører på konstituerende møte for Innlandet på fylkestinget 29. oktober 2019. Aud Hove (Sp) ble valgt til fylkesvaraordfører.
Innlandet fra 1.1.2020
Fra 1. januar 2020 var Hedmark og Oppland fylkeskommuner historie.
De ble erstattet av Innlandet fylkeskommune, med samme geografiske område som de to tidligere fylkeskommunene - med unntak av kommunene Jevnaker og Lunner, som begge valgte å gå inn i Viken.
Omkamp om fylkesstrukturen
Etter stortingsvalget og regjeringsskiftet høsten 2021 ble det åpnet for at sammenslåtte fylker kunne deles opp igjen.
Fylkestinget i Innlandet behandlet dette spørsmålet i desember 2021. Fylkeskommunedirektøren innstilte på videreføring, men fylkestinget valgte med én stemmes overvekt å gjennomføre en rådgivende folkeavstemning blant innbyggerne før de tok stilling til en eventuell oppdeling.
Folkeavstemning, høring og medarbeiderspørring
Den rådgivende folkeavstemningen var ett av tre tiltak for å bestemme en videreføring eller oppdeling av Innlandet.
I tillegg ble det vedtatt å ha en større høringsrunde, og å gjennomføre en medarbeiderspørring blant de 4000 ansatte i fylkeskommunen, for å få et best mulig beslutningsgrunnlag.
Det ble gjennomført en utredning for å belyse konsekvenser av en oppdeling av Innlandet. De økonomiske konsekvensene av en oppdeling ble også vurdert.
Fylkeskommunedirektør Tron Bamrud fikk laget rapporten som tar for seg hvilke konsekvenser en deling kunne fått for: samfunnsutviklingen i fylket, tjenester til innbyggerne og hvordan nye fylkeskommuner kunne ivareta lovpålagte oppgaver, myndighetsutøvelse og lokaldemokratiet.
Som vedlegg til rapporten er det gjennomført en risikovurdering av konsekvenser for arbeidsmiljøet i fylkeskommunen. Hensikten med risikovurderingen var å kartlegge hvor fylkeskommunen måtte sette i gang tiltak hvis fylkestinget vedtok å søke om oppdeling. Dette var for å senke risikoen for negativ påvirkning på arbeidsmiljøet og for å forebygge at ansatte ville sluttet i en krevende prosess.
Her kan du lese hele rapporten (PDF, 887 kB)
Risikovurdering av arbeidsmiljøet (PDF, 253 kB)
Kort presentasjon av innholdet i rapporten (PDF, 668 kB)
Prislapp 90 millioner kroner
Budsjettet for sammenslåingen av Hedmark og Oppland til Innlandet var på 90 millioner kroner. Av dette bidro staten med en tredjedel, mens de to gamle fylkeskommunene satte av 30 millioner kroner hver.
De største utgiftspostene var knyttet til etablering og oppgradering av IKT-infrastruktur. Ut over det som opprinnelig var budsjettert, påløp det også kostnader til blant annet profilering av bygg og omstillingsavtalen for de ansatte, slik at de samlede kostnadene for sammenslåingen ble noe høyere.
Det er ikke beregnet hva arbeidsinnsatsen til de ansatte utgjorde i kroner og øre. Den er betydelig.
Hva vil en oppdeling koste?
Det er vanskelig å gi et eksakt tall på hva en oppdeling vil koste. En del av investeringene som er gjort gjennom sammenslåingsprosessen og Innlandets to første leveår, kan komme to nye fylkeskommuner til gode.
Det handler også om hvordan to nye organisasjoner velger å organisere seg. På en del områder vil det være naturlig å videreføre samarbeidet.
Men det er et ubestridt faktum at en skilsmisse ikke vil være gratis, og at det er snakk om kostnader for flere titalls millioner kroner.
Usikkert hva staten bidrar med
Staten har varslet at den vil bidra med 100 000 kroner til selve folkeavstemningen, og ytterligere 100 000 kroner til å utrede konsekvensene av en eventuell oppdeling. Den faktiske kostnaden er langt høyere, i størrelsesorden 7–8 millioner kroner.
Også når det gjelder kostnadene til reversering er det uklart hva staten vil kunne bidra med. Enkeltpolitikere har muntlig gitt uttrykk for at staten skal ta kostnadene. Skriftlig, i Hurdalsplattformen til regjeringen, står det imidlertid kun at staten vil bidra med en andel av kostnadene.
Oppland har mistet to kommuner
For Opplands del, vil det være en vesentlig forskjell. Lunner og Jevnaker meldte overgang til Viken da fylkene ble slått sammen, og er ikke lenger en del av Innlandet. Det betyr at Oppland har mistet 8 prosent av sine innbyggere, som fører til at en ny Oppland fylkeskommune vil ha mindre penger å rutte med, etter dagens inntektsfordeling fra staten.
Det er også andre grensekommuner, både i gamle Oppland og gamle Hedmark, som vurderer sin framtidige fylkestilhørighet.
Nye organisasjoner må bygges opp
Det er naturlig at en ny periode med oppbygging av nye organisasjoner vil kreve ressurser. En ny, stor omorganisering vil på ny rette ressursene mot interne prosesser.
Det finnes per i dag ingen organisasjon, ansatte eller planverk i de gamle fylkene. Å få dette på plass, vil nødvendigvis måtte gå noe på bekostning av utviklingsarbeidet i dagens organisasjon de neste årene.
Som ved sammenslåingen vil arbeidet med å legge til rette for en avvikling og bygge to nye fylkeskommuner komme i tillegg til ordinær drift.
Mister effektiviseringsgevinst
En reversering av Innlandet vil også bety reversering av den effektiviseringen som er oppnådd og planlagt videre. Det gjelder blant annet med 3 % årlig kutt i administrasjonen, etter at to fylkeskommuner ble til én fra 1.1.2020. Det må forventes at to organisasjoner vil binde opp flere administrative ressurser enn én.
Det samme gjelder for den politiske virksomheten, med politisk styring av to fylkeskommuner. I Innlandet er utgiftene til administrasjon og politisk virksomhet kuttet betydelig ut ifra det som var situasjonen samlet for Hedmark og Oppland.
I tillegg kommer selve omstillingskostnadene, som det per i dag er vanskelig å sette en konkret størrelse på. Det kostet 90 millioner kroner å gå fra Hedmark og Oppland til Innlandet.
Vedtak om videreføring av Innlandet
Folkeavstemningen ga et knepent flertall for deling av Innlandet - med 50,8 mot 48,2 prosent. Kun 3 738 stemmer skilte de to alternativene. 46,7 prosent av de stemmeberettigede i Innlandet deltok i folkeavstemningen.
Det fleste høringsuttalelsene pekte midlertid på at det er mest fornuftig å videreføre Innlandet fylkeskommune. I medarbeiderspørringen svarte 54 prosent av de ansatte at de ønsker å videreføre Innlandet, 35 prosent ønsket deling, mens 11 prosent svarte vet ikke.
Fylkeskommunedirektøren presenterte to alternativer i sin innstilling: en for videreføring av Innlandet og en for deling. Onsdag 23. februar 2022 vedtok fylkestinget å videreføre Innlandet fylkeskommune med 34 mot 23 stemmer.
Les sakspapirene PS 15/2022