Marit Thobiassen Strande/Innlandet fylkeskommune Lokalsamfunn er lagt under vann og er blitt isolert fra omverden, hus er tatt av ras, hundrevis av mennesker evakuert og en rekke veger er ødelagt og stengt. Nye skader og hendelser blir meldt inn fortløpende, og dette vil bare fortsette de neste dagene.

Nå kommer konsekvensene av uværet også lenger sør på Østlandet.

- En nasjonal krise krever et nasjonalt ansvar, sier fylkesordfører Aud Hove.

Storsamfunnet må stille opp

Det er snakk om betydelige ekstraordinære kostnader; for kommunene, for fylkeskommunen og for staten. I tillegg kommer alle menneskene som er rammet på et eller annet vis.

- Vi snakker om kostnader i mangehundremillionersklassen bare for fylkeskommunen, påpeker fylkesordføreren.

Hun har merket seg statsminister Jonas Gahr Støres uttalelser i Dagsrevyen allerede mandag 7. august:

«Dette er en stor, nasjonal sak og da må vi stille opp som fellesskap».

Han har videre lovet at «Ingen folk, kommuner eller fylker skal stå alene og storsamfunnet skal stille opp».

Dette ble fulgt opp av justisminister til VG onsdag:

«Det er ikke slik at noen skal være alene om dette. Regjeringen skal stille opp i ettertid.»

Må følge opp med penger

Hun forventer at ord nå blir til handling, at storsamfunnet stiller opp når lokalsamfunn rammes av store naturskader og ekstraordinære hendelser og at det kommer forpliktende vedtak om økonomisk hjelp til kommunene og fylkeskommunene som er rammet.

- Den avsatte potten til skjønnsmidler i inneværende års statsbudsjett – totalt 170 millioner kroner – er ikke i nærheten av å være tilstrekkelig og det kreves særskilte bevilgninger, sier Hove.

Det vil også være behov for at staten utbetaler forskudd, slik at fylkeskommunen og kommunene har midler til å starte opprydding og reparasjoner så raskt det er mulig.

Usikkert kostnadsbilde

Innlandet har stått i en alvorlig situasjon med stengte og til dels ødelagte fylkesveger over store deler av fylket. Også riksvegene har stått under vann, og forbindelsen mellom sør og nord har i realiteten vært stengt.

Det vil ta tid før vi får et godt inntrykk av hvor mye det vil koste å reparere ødeleggelsene. På det meste har over 100 fylkesveger i Innlandet vært stengt. Noen steder er store deler av vegene borte, andre steder er vegbanen undergravd, rekkverk og vegdekke er ødelagt av ras og veger med grusdekke eller dårlig asfaltdekke har gått helt i oppløsning.

Det vil være behov for å gå over en stor del av det 7 000 kilometer lange fylkesvegnettet, når flommen har gått tilbake og framkommeligheten er gjenopprettet, for å avdekke skjulte skader. Ikke minst gjelder dette for bruene. Innlandet har ca. 1 230 bruer. Rundt halvparten er over 50 år gamle, og de eldste er nærmere 100 år. Flere av disse har fått skader i flommen.

Stort vedlikeholdsetterslep

Vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene i Innlandet var før flommen beregnet til å utgjøre et beløp i størrelsesorden 7-8 milliarder kroner. Dette vil øke på grunn av skadene etter ekstremværet i juli og august.

- Fylkesvegene er limet i infrastrukturen i fylket og må sikres. Både etter skadene nå, og ikke minst gjennom bedre vedlikehold for å stå bedre rustet til senere ekstremvær, mener fylkesordføreren.

I tillegg ble kaianlegget på vestsida av Randsfjorden ødelagt av flomvann. Dette fører til at ferja ikke kan gå, før bygninger, atkomstvegene og elektroinstallasjoner blir reparert. Dette vil ta flere uker. Her får vi en ekstrautgift på et foreløpig ukjent beløp når kaia på Tangen må utbedres etter flommen

Enorme kostnader for fylkeskommunen

Kostnadene etter «Hans» kommer altså på toppen av et formidabelt vedlikeholdsetterslep på fylkesvegnettet og store uforutsette utgifter etter kollapsen av Tretten bru.

- Også da brua på Tretten ramlet ned, kom regjeringen umiddelbart med lovnader om at staten skulle stille opp. Foreløpig er ikke lovnadene fulgt opp, sier Hove.

Det er for tidlig til å komme med et kvalifisert anslag på kostnadsbildet for «Hans». Men det blir kostbart, ut fra antall skader og hvor stort geografisk område som er truffet av ekstremværet.

Under flommen i 2013 kostet skadene på fylkesvegnettet drøyt 240 millioner kroner, fordelt med 135,5 millioner i gamle Oppland og 106,5 millioner kroner på Hedmarkssiden. 240 millioner kroner i 2013 tilsvarer 325 millioner kroner i 2023.

Skadeomfanget etter «Hans» er enda større, og det er sannsynligvis snakk om skader for over en halv milliard kroner bare på fylkesvegene i Innlandet.

Behov for særskilte bevilgninger

Det blir henvist til skjønnsmidlene, som er en begrenset reserve i statsbudsjettet til bruk for å dekke kostnadene ved naturskader og uforutsette hendelser. Inneværende år er den totale potten på 170 millioner kroner, hvor fylkeskommunenes andel er kun 50 millioner kroner. Det er ikke i nærheten av å dekke behovet.

Her kreves det dessuten en betydelig egenandel, som er utfordrende nok i gjeldende situasjon. For Innlandet fylkeskommune vil denne være på om lag 55 millioner kroner (150 kroner x 370’ innbyggere).

- Skal det være mening i lovnaden om at lokalsamfunnene ikke skal bære dette alene, at fellesskapet skal stille opp, er det behov for særskilte bevilgninger ut over skjønnsmidlene. Vi forventer at regjeringen legger handling bak lovnadene om at storsamfunnet skal stille opp, sier fylkesordfører Aud Hove.