Årets natur- og klimakonferanse var fulltegnet. Her snakker Tonje Røland Brasetvik, prosjektleder i Kommunal- og distriktsdepartementet, om statlige føringer for klima og natur i planlegging. Leila Øvreseth

Natur- og klimakonferansen arrangeres av Innlandet fylkeskommune og Statsforvalteren i Innlandet. Konferansen samler 140 deltagere, primært fra kommunene, på Scandic Hamar 12. og 13. november. 

Energi som hovedtema

Energi er en rød tråd gjennom årets konferanse.

Norge skal omstilles til å bli et lavutslippssamfunn i 2050. Som en del av dette skal fornybar energi erstatte fossil energi, og vi skal sikre kraftforsyningssikkerheten. Samtidig skal vi ta bedre vare på naturen. Dette gir både muligheter og utfordringer.

For lite energi om vinteren

Energiforbruket i Innlandet er forventet å øke med 21 TWh (terrawattimer) om fem år. Produksjonen forventes å øke med 6 TWh. Innlandet har en utfordring på vinteren da vi bruker mer energi enn vi produserer.  Da er vi avhengig av våre naboområder som kan gi oss strøm, og vi er avhengig av et nett der kraft kan flyte mellom områdene.  

Lars Eivind Haave, som er leder for fornybar kraftproduksjon i Eidsiva energi, påpekte at dette er kritisk for utvikling av regionen.

For å løse problemet pekte han på flere utfordringer:

• redusere klimagassutslipp
• bygge ut mer nettkapasitet og styrke kraft
• utvikle prosjekter med minst mulig fotavtrykk

Hva slags alternativer har vi?

Ulike former for vindkraft, solkraft, vannkraft og kjernekraft er alternativene innen fornybar energi. 

– Energiprosjekter tar lang tid å planlegge og utrede. Det tar gjerne 6-8 år for energiprosjekter, for vannkraft 10-12 år. Som samfunn har vi lagt opp til en veldig grundig prosess for å behandle slike prosjekter, sa Haave fra scenen.

Han påpekte videre at kjernekraft ikke er sannsynlig i et 2040-perspektiv og er i overskuelig framtid meget kostbart. Norge har heller ingen konkurransekraft på kjernekraft. Når det gjelder vannkraft ble de beste vannkraftprosjektene bygget ut i perioden 2013-2021. 49,5 TWh er vernet og må eventuelt åpnes av Stortinget.  

– Sol- og vindkraft er en veldig god kombinasjon og utfyller hverandre godt. Sol produserer mest i sommerhalvåret, mens vindkraft mest i vinterhalvåret. Solkraft kan kombineres med landbruk og det bør det i størst mulig grad gjøre, sa Haave og viste til Toten som ønsker å ha grønnsalsproduksjon mellom radene i forbindelse med solkraft på bakken

– Det som tidligere ikke var lønnsomt i et rent jordbruksperspektiv, kan bli det nå fordi det gjøres i forbindelse med solkraft.

– Si ja til kunnskap!

Når det gjelder vindkraftutbygging på land er det store interessekonflikter i Norge. Det finnes nesten ikke vindturbiner i Innlandet. De fleste ligger ved kysten. Sverige,  Finland og en del andre land har mange vindkraftparker spredd utover landet.

– Vindturbiner blir store, totalhøyden er 252 meter. De produserer ekstremt mye strøm og en turbin gir nok strøm til 1000 hus. Samtidig fører de til store landskapsinngrep. Nær 80 prosent av inngrepene er veg, i tillegg til at de kan gi iskast og støy ved visse værsituasjoner.  

Haave fortalte at de startet med 127 områder og sitter nå igjen med 14 aktuelle områder for vindkraft.

– Politikere sa nei til utredning. Sol og landvind kommer til å få en stadig større rolle i framtidas energimiks. Si ja til kunnskap, oppfordret Haave.

Treg nedgang i klimagassutslipp i Innlandet

Seniorrådgiver Gaute Gangås hos Statsforvalteren i Innlandet understreker at sakte nedgang i klimagassutslipp er bedre enn ingen nedgang. Leila Øvreseth

Seniorrådgiver for natur og klima hos Statsforvalteren i Innlandet, Gaute Gangås, presenterte klimastatus for Innlandet. 

Tallene for 2023 foreligger for Norge som helhet, mens for fylker og kommuner var det 2022-tall han presenterte.  Tallene for 2023 kommer noe senere. 

Gangås påpekte at nedgangen går tregt, men at det går framover. 

– Norge har en nedgang på 4,9 prosent i klimagassutslipp fra 2022-2023 på landsbasis. Det er positivt at det går ned. Det blir spennende å se når tallene for Innlandet kommer, og se om de følger samme kurven.

– Siden 2009 har de totale utslippene i Innlandet hatt en nedgang på 7,2 prosent. Det er transport og landbruk som står for de høyste utslippene med 38 prosent hver. Grunnen til dette er at vi er et stort landbruksfylke. 

Når målene i 2048

Innen 2030 skal utslippene være 55 prosent lavere enn de var i 1990. Med dagens trend vil vi nå målet for 2030 i 2048. Målene for 2050 vil vi nå i 2067.

– Utslippene går ned, men ikke raskt nok, men sakte nedgang er bedre enn ingen nedgang, sa Gangås og tilføyde:

– Det blir skapt en oppfatning av at vi når ikke målene er det ingen vits å gjøre noe.  Selv om vi ikke når målene er det viktig at det jobbes godt.

En rekke aktører holder innlegg under Natur-og klimakonferansen. Her kan du lese mer om årets konferanse.