Lotta Möllerfalk er rådgiver for fornybar energi i Innlandet fylkeskommune og prosjektleder for prosjektet "Energistasjoner for grønnere næringstransport" i Østlandssamarbeidet. Kristian Singh-Neergård/Østlandssamarbeidet I 2020 sto tungtransport for mer enn 20 prosent av klimagassutslippene i Innlandet.

Selv om dette er mye, venter transportbransjen med å investere i fossilfrie lastebiler og busser, fordi lade- og fylleinfrastrukturen ikke er utbygd ennå.

For få energistasjoner

– Dette er et veldig viktig og spennende prosjekt, som har betydning for mange. Lastebileierne ønsker å være være fremtidsrettede, men de verken kan eller våger, å satse på fossilfrie biler så lenge det ikke finnes infrastruktur. Vi ser at utviklingen av energistasjoner går raskere i andre land. Hvis Innlandet skal fortsette å utvikle seg, kan ikke de fossilfrie bilene måtte snu ved grensen, sier prosjektleder Lotta Möllerfalk.

Behov for kraft til transportsektoren fram mot 2050

Miljødirektoratet har beregnet to ulike scenarier for nullutslipp i 2050.

Med fortsatt vekst i mengden transport, vil det totale kraftbehovet være mer enn 60 terrawattimer i 2050. I alternativet uten vekst (det vil si at mengden transport holder seg på 2019-nivå), vil kraftbehovet være 44 terrawattimer inkludert kraft til produksjon av drivstoff.

En stor andel av transporten kan unngås eller flyttes til mer energieffektive transportformer. Dersom transportsektoren blir mer energieffektiv, vil den ha mindre behov for kraft, og være mindre ressurs- og arealkrevende.

Miljødirektoratet - Kraftbehov til transport: Nullutslippsscenarier for 2050

Behov for arealer

Prosjektet skal identifisere tomter som egner seg for lokalisering av energistasjoner. Tilgang på arealer og tilgang på kraft er viktige kriterier. Dette krever samarbeid på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Det er viktig å unngå å  legge beslag på arealer eller bygge unødig. 

Prosjektet skal bidra til kompetanseutvikling i fylkeskommuner og kommuner, blant annet gjennom å utvikle en veileder for etablering av infrastruktur til lade- og fyllestasjoner. Dette vil bidra til mer effektiv saksbehandling i plan- og byggesaker.

Vinstra vegpark kan være aktuelt

– Nå venter vi på en større analyse av kjøre- og transportmønstre, som vi skal bruke til å kartlegge hvor det kan være naturlig å plassere energistasjoner. Allerede nå ser vi at vi har gode alternativer her i Innlandet. Et eksempel er Vinstra vegpark i Nord-Fron. Der finnes det både serviceanlegg og et stort antall døgn- og hvileplasser, sier Möllerfalk. 

Omfattende samarbeid

I 2021 stod tungtransporten for en fjerdedel (24,7 %) av klimagassutslippene i Innlandet. Steinar Svendsbakken Fire fylker i Østlandssamarbeidet og 64 kommuner i Osloregionen samarbeider i prosjektet. Prosjektet har mottatt klimasatsmidler fra Miljødirektoratet for å bidra til å redusere klimagassutslippene fra tyngre kjøretøy.

Målet er å ta en mer aktiv rolle for å få etablert energistasjoner langs de viktigste transportkorridorene på Østlandet.

Prosjektet samarbeider med Grønt Landtransportprogram, Statens vegvesen, nettselskaper og utbyggere av infrastruktur.

Europeisk klimapolitikk påvirker prosjektet

Siden norsk klimapolitikk er tett knyttet til europeisk klimapolitikk, vil endringer som foreslås i EUs AFI-direktiv (forordning om utbygging av infrastruktur for alternativt drivstoff) ha en påvirkning på prosjektet.

Vegstrekninger som vil bli påvirket av endringer i direktivet, er E6, E18, E39 og E16.

Prosjektomtale på Østlandssamarbeidets nettsider

Prosjektomtale på Osloregionens nettsider

Les om AFI-direktivet på Europa-kommisjonens nettside