Fylkestinget setter av mer penger til blant annet utbedring av fylkesveger i Innlandet. Kari Hermanrud

Fylkeskommunedirektør Tron Bamrud la fram et budsjettforslag med 8,8 millioner kroner til drift og 872,3 millioner kroner til investeringer i økonomiplanperioden fra 2025 til 2028.

Et flertall i fylkestinget vedtok onsdag et budsjett der de bruker 445 millioner kroner mer. De tar også opp lån på 670 millioner kroner for å finansiere investeringer i 2025. Dette er ca. 290 millioner kroner mer enn i Bamruds forslag.

Det er Ap, Høyre og MDG som står bak flertallsforslaget.

– Innlandet står overfor særlig tre store utfordringer. Det er demografien, utenforskap og et enormt vedlikeholdsetterslep på fylkesvegene og bruene våre. Vårt budsjett møter disse utfordringene med konkrete tiltak, sa Mona Cicilie Stormoen (Ap).

Reagerer på pengebruken

Flere politikere reagerer på at flertallspolitikerne bruker så mye mer enn handlingsreglene legger opp til.

– Vi ble mild sagt forbauset da flertallet presenterte sitt forslag der de går bort ifra de nylig vedtatte styringsparameterne og målene. Dette vil jo påvirke hele fylkestinget, ikke bare for neste år, men hele økonomiplanperioden, sa Aud Hove (Sp).

Thomas Breen (Ap) mener elendighetsbeskrivelsen til mindretallet er hul.

– Jeg mener det over tid er viktig å følge handlingsreglene. Noen ganger handler politikk også om strategi. De store grepene i våre forslag handler om at vi nå for første gang tar ordentlig ansvar for vegkapitalen vår, sa han og la til at hvis de fortsetter å neglisjere vedlikeholdsetterslepet på veger og bruer, vil framtidige kostnader bare øke.

– Jeg mener at dette er et høyst forsvarlig budsjett, selv om vi går forbi våre egne handlingsregler i denne runden. Dette er utgift til inntekts ervervelse inn i framtida, sa Breen.

Fylkesveger og bruer

Fylkestinget setter av 100 millioner kroner mer til utbedringer på fylkesveger i 2025. De setter også av 50 millioner kroner til å ferdigstille prioriterte tiltak i nåværende handlingsprogram for fylkesveger i Innlandet.

Dessuten setter politikerne av 100 millioner kroner til å etablere et bruprogram. Innlandet har nesten 1250 bruer, og politikerne har etterlyst et nasjonalt bruprogram for å opprettholde god nok framkommelighet og sikkerhet.

Skole og utdanning

Fylkestinget setter også av en del penger til å få på plass den nye skolestrukturen. Blant annet setter de av 10 millioner kroner til å etablere alternative opplæringsmodeller i 2025. De vil også bruke 5 millioner kroner i 2025 for å få på plass voksenkontakter for hybelboere.

Politikerne vil også etablere en dronelinje på Elverum videregående skole med 2 millioner kroner i 2025. Dessuten vil de bruke 8 millioner kroner til å kjøpe inn droneteknologi. Tilbudet er tenkt satt i gang høsten 2026.

2 millioner kroner blir satt av i en søkbar pott for inkluderende russearrangementer.

Læringsfabrikken på Raufoss får 1,78 millioner kroner i 2025.

I tillegg blir opplæringsordningen UngInvest Innlandet etablert med 5 millioner kroner i 2025. Dette er et fireårig prosjekt. UngInvest Innlandet skal jobbe for å motvirke utenforskap ved å legge til rette for at elever som står i fare for å droppe ut av videregående opplæring får alternative tilbud. UngInvest skal etableres i Nordre Land kommune.

Hurtigbåt og kollektivtransport

Fylkestinget setter av 2 millioner kroner neste år til å opprette elektrisk hurtigbåtforbindelse mellom Gjøvik og Hamar.

En slik hurtigbåtforbindelse vil blant annet bidra til å forstørre bo- og arbeidsmarkedsregionen i regionen, mener politikerne.

Fylkestinget setter også av 11 millioner kroner til å sikre gode løsninger for skoleskyss når endringene i skolestrukturen trer i kraft fra neste skoleår.

9 millioner kroner settes av til kampanjen Buss for en tier neste sommer.

7 millioner kroner settes av til å opprette busstilbud på bevegelig helligdager i tillegg til nattbuss.

Løsdriftsfjøs og bredbånd

Videre setter fylkestinget av 40 millioner kroner i et fond som skal brukes til å hjelpe bønder til å bygge om båsfjøs til løsdriftsfjøs. Pengene skal fordeles gjennom en tilskuddsordning som Innovasjon Norge skal administrere.

15,5 millioner kroner skal brukes på utbygging av bredbånd med høy hastighet og kommer i tillegg til det staten bidrar med i 2025.

10 millioner kroner blir satt av til innbyggerrekruttering og oppfølging av bygdevekstavtale.

5 millioner kroner skal brukes på å styrke og synliggjøre satsingen på lokalmat i fylket og oppfølging av reiselivsstrategien. Den samme summen gir politikerne til å etablere et nasjonalt senter for matkultur.

Tilskuddsordningen Grønn framtid får 4,5 millioner kroner. Gjennom ordningen kan næringslivet få penger til prosjekter som gi positiv effekt for klima og miljø.

Mer penger til kultur

Fylkestinget legger inn et påfyll av fond for store arrangementer med 10 millioner kroner hvert år i økonomiplanperioden.

De legger også inn en generell økning av kulturbudsjettet med 15 millioner kroner. Formålet med dette er å øke tilskudd til kunstnere, kulturaktiviteter, gode tiltak og arrangementer for felles opplevelser og aktiviteter i hele Innlandet slik at flere får mulighet til å delta.

Forslag fra Sp

Sp, Frp og Rødt fremmet også hvert sitt alternative forslag til budsjett og økonomiplan. I tillegg fremmet Anne Lise Fredlund (SV)  fylkeskommunedirektørens forslag på nytt.

Aud Hove fremmet forslaget til Sp.

– Vi har kuttet endringer på grunn av avvikling av videregående skoler og omstilling. Derfor har vi frigitt midler til videregående opplæring og tiltak i de videregående skolene vi har i dag, sa hun.

Hun trakk også fram at de har gitt litt ekstra til kultur, kollektivtrafikk, landbrukssatsing og en dobling av bruprogrammet i tillegg til å styrke generelt disposisjonsfond, sammenliknet med fylkeskommunedirektørens budsjettforslag.

Forslag fra Frp

Truls Gihlemoen trakk fram noen hovedpunkter da han la fram forslaget til Frp.

– Vi vil kutte sløsing. Derfor ønsker vi å rette et kritisk blikk på Teater Innlandet, sa han og trakk fram at teatret får mye penger i offentlig støtte, men har svært lave billettinntekter.

Gihlemoen trakk også fram at de vil likestille biogass med elektrisitet på de fylkeskommunale bussene og at de ønsker en forsøksordning der kommuner driver videregående skoler i Innlandet.

Forslag fra Rødt

Svein Ørsnes la fram Rødts alternative forslag.

Han trakk spesielt fram kostnadene ved den nye skoletrukturen.

– Vi har måttet sette av mye midler til det fylkeskommunale borteboerstipendet, sa han og at dette er for å dekke alle merutgiftene for familier som har ungdommer på hybel.

Ørsnes nevnte også ekstra midler til Oppfølgingstjenesten. Han trakk også fram mer penger til kultur og kollektivtransport.

Votering

Innstillingen som Ap, MDG og Høyre sto bak fikk flertall med 30 stemmer.

De andre forslagene ble dermed ikke vedtatt. Forslaget til Sp fikk 20 stemmer, forslaget til Frp fikk 7, forslaget til Rødt fikk 2 og fylkeskommunedirektørens opprinnelige forslag fremmet på nytt av Anne Lise Fredlund (SV) fikk 6 stemmer.

Les de ulike forslagene:

Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Høyre (vedtatt)

Senterpartiet

Fremskrittspartiet

Rødt

Fylkeskommunedirektør Tron Bamrud

Debatten gikk over to dager.

Se debatten i nett-tv onsdag

Se debatten i nett-tv torsdag