Mynt nummer 4000 er en dansk penning, fra Hardeknut. Den er trolig preget i Lund i perioden cirka 1030–1035, som også var de siste årene av farens Knut den mektige regjering. På myntene til Knut den mektige ses ormmotivet, og det blir ofte tolket som en orm, slange eller en drage.
Kulturhistorisk museum
Det nest største funnet i norgeshistorien ble gjort ved Årstad i Egersund i perioden 1836–1843 med 1849 mynter. Sist gang det ble gjort et stort funn fra vikingtiden i Norge var i Trondheim i 1950. Da ble det funnet 964 mynter.
De fire foregående store funnene fra vikingtiden utgjør til sammen cirka 4167 mynter.
Videre undersøkelser
Helt siden myntskatten ved Rena ble oppdaget av de to detektoristene Vegard Sørlie og Rune Sætre 10. april, har arkeologer fra Innlandet fylkeskommune og detektorister samarbeidet om å undersøke funnstedet, i tett dialog med Kulturhistorisk Museum og Riksantikvaren.
Tirsdag 5. mai tok Kulturhistorisk museum over ansvaret for feltet. De har ansvar for gjennomføring av arkeologiske undersøkelser på Sør- og Østlandet.
– Norsk Institutt for kulturminneforskning har tidligere vært inne med georadar. Kulturhistorisk museum gjør nå videre undersøkelser på funnstedet. Kulturarv i fylkeskommunen bistår med informasjon og erfaring, sier arkeolog i Innlandet fylkeskommune, May-Tove Smiseth.
Fredet
Alle spor etter menneskelig aktivitet fra tiden før reformasjonen (1537) er fredet. Myntene blir sendt til Oslo og havner hos Kulturhistorisk Museum og Myntkabinettet for konservering og identifisering.
Tidligere store myntfunn fra vikingtiden:
- Årstad, Egersund (funnet 1836–1843), 1849 mynter
- Dronningens gate, Trondheim (funnet 1950), cirka 964 mynter
- Foldøy, Jelsa, Rogaland, (funnet 1907), 776 mynter
- Slethei, Sola, Rogaland, (funnet 1866), 578 mynter
Kontaktpersoner
Innlandet fylkeskommune er hovedkontakt for funnet:
Spørsmål om utgravningen kan rettes til Kulturhistorisk museum: