Seksjonssjef for arkeologi i fylkeskommunen, Anne Terese Engesveen, viser fram mynter som er funnet.
Leila Øvreseth / Innlandet fylkeskommune
Det er nå klart at dette er en myntskatt uten sidestykke i norsk sammenheng, og søket pågår fortsatt.
Et sjeldent innblikk
Arkeologer fra Innlandet fylkeskommune og detektorister samarbeider om å undersøke funnstedet på en åker nær Rena, i tett dialog med Kulturhistorisk Museum og Riksantikvaren.
– Dette er et historisk funn. At det i tillegg er fra vikingtiden, gjør det enda mer spektakulært. Dette hadde ikke vært mulig uten godt arbeid av Innlandet fylkeskommune, og særlig de private metallsøkerne. Dette funnet fortjener hele Norge å få oppleve, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Funnet gir et sjeldent innblikk i økonomi, kontakt og sølvstrømmer i Norge i en periode preget av store politiske endringer.
– Det er helt fantastisk at norgeshistoriens største myntskatt fra vikingtiden er funnet hos oss her i Innlandet, sier leder for hovedutvalg for kultur i Innlandet fylkeskommune, Tom Svellet, og gir honnør til de som fant myntskatten.
Trodde ikke sine egne ører
– Jeg trodde ikke mine egne ører da jeg hørte om funnet. Dette er både en nasjonal og internasjonal begivenhet, og få ting engasjerer så mye som vikingtid i Norge, sier riksantikvar Hanna Geiran.
Bevokter området
Undersøkelsene pågår fortsatt, og arkeologer arbeider nå med å få oversikt over funnets omfang og kontekst. Av hensyn til sikring av kulturminnet er funnstedet bevoktet, og det er ikke adgang til området.
– Nå er det viktig at fagfolkene får undersøkt dette funnet skikkelig, og finner ut mest mulig. Derfor ber vi om at funnstedet ikke oppsøkes. Funn av denne typen er automatisk fredet etter kulturminneloven, minner Geiran om.
Engelske og tyske mynter
Sølvmynt fra vikingtiden.
Innlandet fylkeskommune
Professor Svein Gullbekk hos Myntkabinettet ved Kulturhistorisk Museum i Oslo har sett på noen av myntene, og forteller at de fleste er engelske og tyske med innslag av blant annet danske og norske mynter.
Her er det blant annet mynter preget under Knut den Mektige, Æthelred II, Otto III og Harald Hardråde.
– Myntskatten omfatter mynter fra 980- til 1040-årene. Utenlandsk mynt dominerer myntomløpet i Norge helt til Harald Hardråde (1046–1066) etablerte et nasjonalt myntvesen, forteller Gullbekk.
I løpet av Haralds tid på tronen erstatter kongens egen mynt størsteparten av de utenlandske valutaene i omløp.
– Funnet er nedlagt helt i begynnelsen av denne utviklingen.
Opplever en gang i livet
Funnet har skapt enorm begeistring hos arkeologene.
– Dette er et helt enestående funn av den typen man kanskje bare opplever én gang i løpet av en karriere. Å få være til stede når noe slikt kommer for dagen, er rett og slett en stor opplevelse, både faglig og personlig, sier arkeolog og seniorrådgiver i Innlandet fylkeskommune, May-Tove Smiseth.
Funnet med detektor
Vegard Sørlie og Rune Sætre fant de første sølvmyntene med detektor. De handlet raskt og kontaktet Kulturarv i Innlandet fylkeskommune.
Anne Terese Engesveen
Det hele startet med at de to detektoristene, Rune Sætre og Vegard Sørlie, fant 19 sølvmynter fredag 10.april.
De mistenkte at de hadde funnet en skatt, stoppet søket og varslet arkeologene i Innlandet fylkeskommune.
– Det som gjør dette enda mer gledelig, er måten funnet er håndtert på. Sætre og Sørli tok umiddelbart kontakt og har gjort alt riktig. De har vært svært samarbeidsvillige og bidratt aktivt til at vi har kunnet sikre og dokumentere funnet på en best mulig måte, sier Smiseth.
Hun forteller videre at de begge har gått kurs som fylkeskommunen holder for detektorister og at slikt samarbeid er helt avgjørende for at vi skal kunne ta vare på kulturarven vår.
– Dette er et forbilledlig eksempel på hvordan det bør gjøres, avslutter Smiseth.
Kontaktpersoner
Innlandet fylkeskommune:
Riksantikvaren:
Myntkabinettet hos Kulturhistorisk museum i Oslo:
Detektorister:
Fakta om myntskatter i Norge
- Norgeshistoriens største myntskatt fra vikingtiden er funnet ved Rena i Åmot kommune i Innlandet.
- Funnet består per 29. april 2026 av cirka 2970 sølvmynter. Det er også funnet avkuttet sølv fra smykker.
- Dette er et skattefunn fra midten av 1000-tallet, lagt ned rundt 1047.
- Myntskatten ble oppdaget av detektoristene Vegard Sørlie og Rune Sætre, som raskt varslet arkeologene ved Innlandet fylkeskommune.
- Myntene blir fortløpende registrert og samlet inn av arkeologer fra Innlandet fylkeskommune. De blir så transportert til Myntkabinettet, hvor de vil bli katalogisert og studert. Myntskatten vil bli studert i mange år framover.
- Alle myntene ble funnet i pløyelaget i dyrka mark. Dette skyldes trolig at den opprinnelige nedleggingen, for eksempel i en nedgravd beholder, er blitt forstyrret av langvarig jordbruksaktivitet.
- Å gjemme vekk verdier ved å grave dem ned kunne være nødvendig i mange situasjoner, for eksempel når fiender truet. Myntskatter kan også representere oppsparing i en tid uten banker. Deponier med mynter og/eller gjenstander kunne også være ment som et religiøst offer.
- Funnet stammer fra en turbulent periode i Norges historie preget av skiftende maktallianser og konger, vikingferder og skatter brakt hjem fra utlandet. Kanskje spilte også ressursene fra utmarka, som jern og fangst, en rolle.
- Store myntskatter fra vikingtiden forekommer svært sjelden i Norge, og funnet ved Rena i Østerdalen markerer et nytt høydepunkt i norsk arkeologi.
- Forrige gang en større myntskatt fra vikingtiden ble funnet i Norge var i 1950.
- Topp fem myntskatter fra vikingtiden fra Norge:
1. Mørstad, Åmot (funnet 2026), cirka 2970 mynter, deponert rundt 1047
2. Årstad, Egersund (funnet 1836–1843), etter cirka 1029, 1849 mynter
3. Dronningens gate, Trondheim (funnet 1950), etter cirka 1035, cirka 964 mynter
4. Foldøy, Jelsa, Rogaland, (funnet 1907), etter cirka 1051, 776 mynter
5. Slethei, Sola, Rogaland, (funnet 1866), etter cirka 1018, 578 mynter