Kunstner Kitty Doomernik fra Nederland er på Natthagen for tredje gang. Her flankert av vertskapet Trond Einar Solberg Indsetviken og Robert Khoury.

Det ligger idyllisk til, småbruket i Julussdalen i Elverum. Stedet har fått navnet Natthagen og er et lokalhistorisk museum, kunstgalleri og sommerkafé. 

Lukten av krydder sprer seg vinterstugu i det Robert Khoury kommer bærende på et fat med nystekte vafler. Hit kommer folk langveisfra for å kjøpe kunst, se på gamle gjenstander, delta på et arrangement eller bare nyte en kopp kaffe og “verdens beste vafler”. 

– Dette er bestemors gamle oppskrift. Folk kommer fra Oslo for å spise vafler her, forteller den andre av duoen som eier og driver Natthagen kunst- og kultursenter, billedkunstner Trond Einar Solberg Indsetviken.  

Kunstnerresidens i sommerhalvåret

Hvert år mottar Khoury og Indsetviken opp mot 15 søknader fra kunstnere som ønsker å bo på residens, i et gammelt hus uten toalett, men med tilgang til eget verksted og naturen rett utenfor døra. Fra mai til oktober tar de imot kunstnere som søker seg til disse omgivelsene i opptil en måned. 

I år kommer det kunstnere fra Norge, USA, Canada, Danmark og Nederland. De fleste kommer alene, men noen kommer som par. I skrivende stund (juni) er det kunstner Kitty Doomernik fra Nederland som bor på residens.

Hun hadde aldri vært i Norge før hun kom til Natthagen.

Det er kafé i vinterstugu på Natthagen om sommeren.

– Jeg møtte Robert og Trond på en utstilling i Sofia for tre år siden, og de fortalte meg om planene sine for en residens. Jeg sa jeg var interessert og kom hit for første gang i 2022. Det er stillheten og atmosfæren på dette stedet som gjør at jeg kommer hit for å konsentrere meg om arbeidet. Nå har jeg vært her tre ganger, forteller Doomernik og smiler. 

På verkstedet lager Doomernik bildecollage der hun setter sammen utklipp fra aviser, magasiner og bøker til et kunstverk. Hun lar seg inspirere av mennesker i kunsten sin. 

Seks fastboende

Tilbake i vinterstugu kan Indsetviken fortelle at noen kunstnere kan få seg en sjokkartet opplevelse første døgnet på residens.

– Folk kommer hit fra storbyer med lys over alt. Her i området bor det seks personer og det er helt mørkt i september. God informasjon er avgjørende.  Alle får tilsendt kart og det ligger en god beskrivelse av stedet på nettet. Alle skal være klar over at det er 20 minutter til nærmeste butikk før de kommer hit, sier Indsetviken.

– Første gangen folk kommer hit fra storbyen, blir de helt vettskremte, legger han til og ler. 

Den angivelige skremselen går fort over. Skogens ro er nettopp grunnen til at kunstnere kommer for å bo på Natthagen. De vil ha det stille og fredelig, og la seg inspirere av å bo tett på naturen. 

– Vi har kunstnere som har angret på at de valgte å bo her bare i 14 dager.  Noen kommer tilbake gang på gang. Kitty er en av dem.

Vertskapet er glad i god mat og et opphold hos dem starter alltid med en velkomstmiddag som Khoury lager. 

Gjensidig nytte

Duen er opptatt av at begge parter, både vertskap og residens-kunstnere, skal lære noe nytt og ha glede av hverandre.

– Vi er opptatt av å bli kjent med kunstnerne og det som skjer i kunstverdenen der ute. Vi ønsker å vite hvordan de har det i sine respektive land, hvordan er støtteordningene, hvordan er kunstscene og hva kan jeg og kunstnerne lære, sier Indsetviken. 

En helt vanlig dag begynner gjerne med et møte med kunstneren. 

– Da tar vi en morgenchat og jeg spør om det er noe de trenger, men vi er opptatt av å ikke trenge oss på.

Lever et liv i kunsten 

Indsetviken har maler- og tekstilbakgrunn, noe ene veggen i kafeen er et tydelig bevis på. Hele langveggen er dekorert med bilder i ulike størrelser, laget av tekstiler med broderi. 

En vanlig arbeidsuke er godt innarbeidet.

– Jeg kan ikke leve uten å lage bilder. Nå på sommeren har vi vanlig hverdag mandag til torsdag. På mandag har jeg kontorarbeid. På tirsdag og onsdag forsvinner jeg inn i kunstverden og driver med mine ting. Jeg deler verkstedet mitt med kunstneren et par dager i uka slik at vi kan jobbe sammen.  

– Vi lever et liv i kunsten.

Privat guide på bytur 

Khoury av avhengig av dialyse fem ganger om dagen. Dette gjøres hjemme, men det gjør at tiden blir begrenset og vertskapet kan ikke dra så langt i påvente av nyretransplantasjon. En dag i uka drar duen på butikken på Rena, en 20 minutters kjøretur unna. 

– Nå prøver vi å planlegge slik at vi kan dra på kafé på Rena sammen med kunstneren. Da kjøper vi en kaffe eller cappucino, og får en følelse av litt sus i verden. 

Vertskapet bruker også å besøke museene og galleriene i området.  

– Vi viser fram museene og de fleste kunstnere har vært på Glomdalsmuseet. Da har de en privat guide i Trond, skyter Khoury inn. 

– Vi avslutter disse museumsturene våre med å invitere på en liten lunsj. Da setter vi oss ned og spiser mens vi snakker om det vi har opplevd, legger Indsetviken til.

Når et residensopphold går mot slutten avholder de en liten utstilling eller workshop for publikum som inviteres. Deretter blir oppholdet avsluttet slik det begynte – med en god middag. Den er ikke en avskjed, men et takk for denne gang.

Her kan du lese mer om kunstnerresidens-ordningen i Innlandet