Thea Simone Ingvaldsen (t.v.) og Martin Sætra er masterstudenter i bioøkonomi ved NMBU. De har gjort en kartleggingsjobb som prosjektleder Anja Løkken Stokke er veldig fornøyd med. Marit Thobiassen Strande/Innlandet fylkeskommune

– Kontroll på egen matproduksjon er helt avgjørende for en nasjons forsvarsevne. Samtidig vet vi at beredskap på matsikkerhetsområdet i Norge er mangelfull og at selvforsyningsgraden må opp, sier fylkesordfører Thomas Breen.

I 2025 tok Innlandet fylkeskommune sammen med Statsforvalteren i Innlandet og Innlandet Bondelag initiativ til pilotprosjektet. Målet er å gjøre Norge bedre forberedt på kriser som kan påvirke matforsyningen.

– Med utgangspunkt i Innlandet som Norges største matproduksjonsfylke, skal prosjektet komme fram til nødvendige tiltak for å styrke matproduksjonen og dens rolle inn i totalforsvaret og redusere sårbarheter i verdikjeden fra produsent til forbruker, fortsetter fylkesordføreren.

Hva blir allerede gjort på området?

Prosjektet startet opp i oktober 2025. I slutten av april ble første fase sluttført. I denne fasen har man blant annet kartlagt hvilke initiativer eller prosjekter innen matberedskap som allerede pågår i Innlandet og nasjonalt.

Til å gjøre denne jobben har prosjektleder Anja Løkken Stokke fått hjelp av Martin Sætra og Thea Simone Ingvaldsen. Begge er masterstudenter i bioøkonomi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås. De har også begge internship hos NCE Heidner Biocluster og Klosser Innovasjon.

Kartleggingen viser blant annet at de fleste prosjektene innenfor dette feltet i Norge er knyttet opp mot klimatilpasning, effektivisering og produktivitet på gårdsnivå.

Fylkesordfører Thomas Breen Kine Kruge Foto / Innlandet fylkeskommune

Fylkesordføreren er opptatt av at det er mange aspekter ved selvforsyning.

– Det handler ikke bare om produksjon. Den virkelige risikoen ligger i verdikjedens kompleksitet. Uten tilgang på innsatsfaktorer, transport, distribusjon, energi og drivstoff, stopper matforsyningen opp, sier han.

Lite samarbeid over grenser

Sætra og Ingvaldsen har også sett på hvordan de jobber med dette temaet i Sverige og Finland og om det er samarbeid over grensene. Etter det de har funnet ut, samarbeider de tre landene veldig lite.

Landene velger også å jobbe ulikt med temaet. Mens det i Norge foregår mest arbeid innenfor forskning, blir mye av arbeidet gjort innenfor næringslivet i Sverige. I Finland er det mange offentlige aktører som jobber med dette temaet.

Konklusjonen fra kartleggingen er at hvis vi skal styrke norsk matberedskap, må offentlige myndigheter samle aktørene, dele kunnskap og legge til rette for samarbeid på tvers av sektorer. På den måten kan vi få oversikt over sårbarhetene og kan handle målrettet sammen.

Kartleggingene masterstudentene Thea Simone Ingvaldsen og Martin Sætra har gjort, viser blant annet at Norge, Sverige og Finland samarbeider lite om matberedskap. Marit Thobiassen Strande/Innlandet fylkeskommune

Hva betyr kartleggingen for prosjektet?

Anja Løkken Stokke jobber 50 prosent for fylkeskommunen som prosjektleder. De resterende 50 prosentene jobber hun i NCE Heidner Biocluster og Klosser Innovasjon.

Hun er veldig fornøyd med kartleggingsjobben masterstudentene har bidratt med.

– Kartleggingen gir oss et felles kunnskapsgrunnlag for det videre arbeidet i prosjektet. Vi har fått en bedre oversikt over hva som allerede blir gjort innen matberedskap, hvor i verdikjeden det gjøres noe og hvem de sentrale aktørene er, sier hun.

Kartleggingen viser også at det er mange parallelle initiativer.

– Nå kan vi se hvor det er overlapp, hvor det finnes hull og hvor det er muligheter for bedre samordning og samarbeid. Vi får et bedre utgangspunkt for å utvikle løsninger som både er relevante, forankret og gjennomførbare og som kan ha verdi utover Innlandet, fortsetter hun.

Hva skjer framover?

Ifølge prosjektlederen er de godt i gang med fase to av prosjektet. Her samkjører de prosjektet med jobben Statsforvalteren i Innlandet gjør i forbindelse med det fjerde punktet i NATO’s seven baseline requirements. Dette punktet handler om å sikre robust mat- og vannforsyning.

Her er ASKO, TINE, Nortura, HV05 (Heimevernet) involvert i tillegg til fylkeskommunen og statsforvalteren.

– Vi diskuterer oss igjennom gitte krisescenarier innen EKOM og cyber, forsyningssvikt, transport og kraftforsyning for å identifisere barrierer, sårbarheter, mulighetsrom og utfordringer på tvers av organisasjoner. I tillegg jobber vi med å forstå rollen næringslivet har inn i totalforsvaret bedre, sier Stokke.

Det de kommer fram til i denne fasen av prosjektet skal de dele med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet.

Innlandet ønsker å bidra

Regjeringen har bestemt at 2026 skal være Totalforsvarsåret. Målet er å styrke Norges evne til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser og krig. Fylkesordfører Thomas Breen mener dette krever omstilling og at vi må evne å se flere ting i sammenheng.

– Hovedpoenget med totalforsvaret er at alle må bidra, og med dette prosjektet ønsker Innlandet å gjøre nettopp det, sier han.

Les mer om Matproduksjon som del av totalforsvaret