Fredrik Holth fra Holth & Winge formidlet betydningen av skille mellom juss og politikk i arealforvaltningen. Leila Øvreseth

190 kommuneansatte, politikere og representanter fra næringslivet var samlet på Hamar 13. og 14. november når Innlandet fylkeskommune, Statsforvalteren i Innlandet og Klimapartnere Innlandet inviterte til den årlige Natur- og klimakonferansen. 

Kampen om arealene – hvordan kan vi oppnå grønn omstilling og næringsutvikling uten at den går på bekostning av natur? Det var det store spørsmålet under årets konferanse.  

Mange utfordringer 

Næringslivet beskyldes for å ta seg til rette og kommunene for å være for treige. Men ønsker vi ikke mye av det samme? Det var spørsmålet under Holth & Winge sin programpost. Fredrik Holth er jurist og hans utgangspunkt er at vi er i samme båt og må bli bedre på å snakke samme språk. 

– Det er så mange ulike oppfatning av hvordan vi skal bruke arealene og det skal det være. Det skal være høy temperatur, men man må ha en felles oppfatning av spillereglene. Og, hvorfor oppstår så mange utfordringer i arealforvaltningen? 

Han viste til noen trekk om at kosekvensutredninger ofte er mangelfulle, saksframlegger for omfattende, planbestemmelser skaper tolkningstvil, gamle reguleringsplaner er ikke ryddet opp i og det er mange dispensasjonssaker.

Hva er det som gjelder, egentlig?

Holth viste til en norsk by i Nord-Norge som hadde endt opp med 11 lag med planer som måtte gås gjennom for å finne ut hva som faktisk gjaldt.

– Intensjonen i kommunen er at når man erstatter en gammel plan med en ny, er den gamle planen borte. Hvis du ikke følger saksbehandlingsreglene om opphevelse av den gamle planen, så er det en misforståelse av jussen, sa Holt videre og fortsatte:

– Mange dispensasjonssøknader er et symptom. Det er gjerne en nær sammenheng mellom antall dispensasjonssøknader og de gamle reguleringsplanene. Hvis man skal prøve å gjøre en analyse av hvorfor de samme utfordringene går igjen, og ikke minst hva det fører til, så er det mange konflikter og frustrasjon hos innbyggere, utbyggere, ansatte og folkevalgte. Dette skaper unødvendig ressursbruk ineffektive prosesser, klager, innsigelser og dårlige løsninger. 

– Det vi trekker fram i disse prosessene er å være bevisst på skillet mellom juss, politikk og fag. Der kan man bli betydelig bedre, sa han.

Lettere å si ja enn nei

Holth påpekte at de fleste vedtak skjer på grunnlag av forslag om ny utbygging. Kommunene blir stilt overfor mange dilemmaer der innpakningen ofte gjør det lettere å si ja enn å si nei. Han viste til en tidligere norsk idrettsutøver som ville rive en hytte i strandsonen for å bygge en ny. 

– Dette er jo en liten sak i den store sammenhengen, men summen av beslutninger som treffes ute i lokalsamfunnene illustrerer egentlig en svakhet. For hva var det politikerne her, lederne av planutvalget, sa da man gav dispensasjon til bygging av ny hytte i strandsonen?

 “Vi ønsker å følge opp en politikk vi har ført i tidligere standsone-saker”. 

– Dette er det ultimate beviset på at lokalpolitikere ikke har forstått at dette ikke handler om politikk, men om juss. I dispensasjonssaker så gjelder strenge rettslige vilkår for å kunne gi en dispensasjon, så når man sier at man viderefører en politikk, så er det et bevis på at man ikke har forstått at dette er en rettsregel, ikke en plansak. Det handler ikke om politikk. 

Altså, dispensasjonssaker er juss. Planlegging er politikk. Holth påpeker viktigheten av at beslutningene knyttet til arealbruk bygger på rett forståelse av jussen. 

– Hvis lokalpolitikerne ikke selv følger lovgivningen, saksbehandlingsreglene eller går utenfor rammene av lovgivningen, så svekkes over tid også tillitten til lokalpolitikerne. Derfor så er dette av aller største betydning.

Reduksjon i utslipp av klimagasser 

Statsforvalteren i Innlandet la fram nye tall for klimagassutslipp. De nasjonale tallene for 2024 er klare nå, mens tallene for kommuner og fylkeskommuner kommer senere. 

– Nasjonalt var det en reduksjon i klimagassutslipp i 2024 på 3,5 %, sa fagdirektør for areal og klima hos Statsforvalteren i Innlandet, Jørn Karlsen.

Jørn Karlsen fra Statsforvalteren i Innlandet sa at klimagassutslippene i Innlandet går nedover. Leila Øvreseth

Fra 2022 til 2023 var det en samlet nedgang i utslipp av klimagasser i Innlandet på 4,1 %. For hele landet var nedgangen på 4,7 %.

I perioden 2018–2023 var det reduksjon i utslipp av klimagasser i alle 46 kommunene i Innlandet. 

– Samlet for innlandet i denne perioden var en reduksjonen på 10,8 %, sa Karlsen videre.

De to sektorene som har størst utslipp er vegtrafikk og jordbruk, men utslippene går ned også der. Det skyldes økt innblanding av biodrivstoff og en stor økning i antall el-biler på vegene. Nedgangen i jordbruket er knytt til en reduksjon i antall husdyr.

– Utslippene går ned, men ikke raskt nok. Men, en sakte nedgang er bedre enn ingen nedgang, avsluttet Karlsen.

Her kan du lese mer om Natur- og klimakonferansen 2025

Bjørn Bugge fra Klima- og miljødepartementet fortalte at det har kommet inn over 300 innspill etter at forslaget til forbud mot nedbygging av myr ble sendt på høring.