Marit Thobiassen Strande
Fylkeskommunedirektør Tron Bamrud presenterte mandag sitt forslag til fylkesbudsjett for neste år, og for økonomiplanperioden 2023 – 26.
Fylkeskommunedirektøren har funnet plass til 30 ekstra millioner kroner til kollektivtransport, men andre store utskeielser er det ikke rom for i neste års budsjett.
Den midlertidige brua på Tretten foreslås finansiert gjennom å ta ut ekstraordinært utbytte fra de to fylkeskraftselskapene.
Les hele budsjettet i Framsikt
Trangere tider
Den mørkeste skyen over Innlandssamfunnet er den demografiske utviklingen, med en befolkningsvekst betydelig lavere enn landsgjennomsnittet i årene framover.
I tillegg er det en kostnadskrevende tid for fylkeskommunen, som for samfunnet for øvrig; med økte renteutgifter, høye strømkostnader og en betydelig prisvekst på mange av innsatsfaktorene som kreves for å gi innbyggerne gode tjenester. Det gir færre kilometer veg og busstransport for de samme kronene. Det er også en betydelig økning i forventede pensjonsutgifter.
Tydelige grep
For å få budsjettet i balanse, har det vært nødvendig å ta noen tydelige grep:
- Tilpasse fylkeskommunens oppgaver og tjenester til den demografiske utviklingen
- Strukturelle grep og tydelige prioriteringer
- Omstilling til en mer bærekraftig økonomi
- Håndtere den store prisveksten
- Tatt ned investeringsnivået utover i planperioden pga. manglende egenfinansiering
- Styrke generelt disposisjonsfond (reserver)
- Redusert avdragsnivået (som forlenger nedbetalingstiden på gjelden og øker renteutgiftene på sikt)
30 millioner til kollektivtransport
Det har vært mye oppmerksomhet rundt utfordringene for kollektivtransporten, hvor Innlandstrafikk selv har beskrevet et behov for 100 millioner kroner for å opprettholde dagens nivå. Fylkestinget vedtok i oktober en målsetning om å opprettholde kollektivtilbudet på minst dagens nivå, og helst øke tilbudet.
Fylkeskommunedirektøren har funnet 30 millioner til kollektiv, i tillegg til de 13 millionene rammen ble økt med i juni. Han peker blant annet på at Innlandstrafikk har vel 50 millioner kroner på fond som kan brukes i en overgangsfase.
Usikkerhet og behov for kostnadsreduserende tiltak
Bamrud viser ellers til at det er usikkerhet knyttet til passasjervekst og passasjerinntekter, og at man må se på kostnadsreduserende tiltak, blant annet innen skoleskyss/spesialskyss der utgiftene har økt kraftig de siste årene.
- Vi skal sørge for å levere skyss på en god måte, men vi må se om det er noe vi kan gjøre annerledes, sa han.
Til fylkestinget i desember skal det også behandles en sak om kollektivtransport i egenregi. Dette vil ha store økonomiske konsekvenser. Prislappen er antydet å ligge i størrelsesorden 150 millioner kroner.
- Om politikerne ønsker dette, må noe annet tas ut, var Bamrud tydelig på.
Litt ekstra til fylkesveg og mindre til regionrådene
Fylkesvegene er styrket med 15 millioner kroner i neste års budsjett, og med 40 millioner kroner fra 2025. Dette er nødvendig for å holde noenlunde tritt med de økte kostnadene.
Den økte prisveksten på dette området, gjør at det i realiteten ikke betyr noen styrking av budsjettet, i alle fall ikke for det kommende budsjettåret.
Fylkeskommunedirektøren foreslår videre å halvere bidraget til regionrådene, som betyr en besparelse på 9,5 millioner kroner.
Neste år må han dessuten saldere budsjettet ved bruk av disposisjonsfondet, som han for øvrig foreslår å styrke de neste årene av budsjettperioden.
Videre ønsker fylkeskommunedirektøren å forlenge nedbetalingen av lån. Det er lagt inn 20 millioner kroner i reduserte avdrag for å møte økte renteutgifter.
Strukturendringer innen skole og tannhelse
Fylkestinget ga i oktober åpning for å se på skolestrukturen, med sitt vedtak om å få en sak «om framtidig skolestruktur som sikrer bærekraftig dimensjonering, lokalisering og finansiering basert på nåværende og framskrevne elevtall».
Fylkeskommunedirektøren ønsker å se enda bredere enn fylkestingsvedtaket, og varsler at han også vil se på tannklinikkstrukturen og muligheter for å optimalisere bruken av fylkeskommunens bygningsmasse. Han vil også kutte båndene til de to folkehøgskolene til fylkeskommunen.
Det er usikkert hvor mye som kan spares på eventuelle strukturgrep på dette området, og det er ikke tatt ut noen innsparinger i neste års budsjett. Det er imidlertid forskuttert innsparinger på området fra 2024.
Kunstig høyt driftsnivå
Neste års fylkesbudsjett har en ramme om lag 7,75 milliarder kroner. Det foreslås investeringer for totalt én milliard i 2023, men fallende for resten av økonomiplanperioden. Totalt for fireårsperioden foreslås det et investeringsnivå på 3,1 milliarder kroner.
- Vi er nødt til å gjøre grep for å tilpasse driftsutgiftene til de løpende driftsinntektene. De gode resultatene vi har hatt de siste årene har skyldtes ekstraordinære forhold, spesielt knyttet til skatteinngang og lavere pensjonsutgifter. Pengene er brukt til engangstiltak og til å opprettholde et kunstig høyt driftsnivå. Slik kan vi ikke fortsette, sa Bamrud.
Budsjettet neste år synder mot flere av de økonomiske styringsparameterne som er satt for fylkeskommunen. Det gjelder både for netto driftsresultat og egenfinansiering av investeringer.
Budsjetthøring
Fylkesbudsjettet skal behandles på fylkestinget i desember.
18. november inviterer fylkesordfører Even Aleksander Hagen til åpen digital høring. Mer informasjon om høringen vil komme etter hvert.