Grensevilt Interreg-midler er penger fra EU som fordeles gjennom Interreg Sverige-Norge-programmet. Det er fylkeskommunen som har ansvaret for å fordele midlene basert på søknader.

I tillegg har fylkeskommunen en egen pott som medfinansiering til Interreg-prosjekter i Innlandet.

Norsk og svensk partner

En forutsetning for å få midler fra Interreg-programmet, er at prosjektet er et samarbeid mellom en norsk og en svensk partner.

I prosjektene Grensevilt og Grensevilt 2 er Høgskolen i Innlandet inne på norsk side, mens den svenske partneren er Sveriges lantbruksuniversitet.

– Interreg-midler avgjørende

Professor Barbara Zimmermann ved Høgskolen i Innlandet er prosjektleder for Grensevilt-prosjektene. Hun er tydelig på at Grensevilt ikke hadde blitt gjennomført uten Interreg-midlene, og hun mener dette har vært viktige prosjekter for Innlandet.

– Grensevilt går mye bredere ut en våre andre forskningsprosjekter og har en mye større målgruppe, som inkluderer fagfolk innen skog- og viltforvaltning, politikere og innbyggere. Dette har vært styrken til prosjektet, sier hun.

Bedre samarbeid om forvaltning

Det første Grensevilt-prosjektet varte i fire år og ble avsluttet ved utgangen av 2021. I dette prosjektet ville de blant annet se på hvordan viltforvaltningen foregikk på norsk og svensk side av grensa. Konklusjonen var at de to landene forvalter skog og vilt ulikt.

I Grensevilt 2 har forskerne brukt den kunnskapen de har tilegnet seg til å lage en veileder for mer samarbeid om viltforvaltning over grensa. Dette har de gjort sammen med skognæringen og andre interessegrupper.

De har også bygd opp en felles kartløsning, der de kan legge inn informasjon som jaktstatistikk, befolkningstetthet og skogressurser.

Effekt av vindkraft

I oppfølgingsprosjektet Grensevilt 2 har de også sett på hvordan utbygging av vindkraft kan komme i konflikt med vilt og jakt.

Resultatene i pilotstudien er basert på telling av elgmøkk og GPS-data fra to merkede elgkyr som begge hadde sine sommerområder ved vindkraftverket Kjølberget nord i Finnskogen. I anleggsperioden holdt den ene elgkua seg borte hele tiden, mens den andre holdt seg borte på dagtid, mens arbeidet pågikk.

Det er for tidlig å si noe om bevegelsesmønsteret etter at vindkraftverket ble satt i drift.

Professor Zimmermann mener det er behov for mer kunnskap når vi ser at det stadig bygges ut vindkraftanlegg i barskogen i Skandinavia. Blant annet peker hun på en mulig konflikt i at både jerv og ulv foretrekker høyereliggende områder og åsrygger i yngletiden. Dette er typiske områder å bygge ut vindkraft i på grunn av vindforholdene.

Les mer om Grensevilt