Lærer på dronefag Sverre Rasmussen, leder for hovedutvalg for utdanning i Innlandet fylkeskommune Joakim Ekseth, elev på Vg2 dronefag Sverre Prøis-Røhjell, rektor ved Elverum vgs. Einar Moan og lærer på dronefag ell, rektor ved Elverum vgs. Martin Sunnevåg Madshus. Leila Øvreseth / Innlandet fylkeskommune

Dronefaget er helt nytt av året og kom i stand etter at leder for hovedutvalg for utdanning, Joakim Ekseth (H) ble ble kontakta av Forsvaret på Rena våren 2024.

– Det begynte å bli litt mer bruk av droner i Forsvaret og de ønsket at vi la til rette for mer utdanning. Vi satte vi i gang og gjorde vedtak om det høsten og vinteren 2024, forteller Ekseth og legger til: 

– Det er ikke tilfeldig at det er Elverum videregående skole som har fått dette tilbudet. Hæren sitt største dronemiljø er på Rena.

Det er bevilget to millioner til drift hvert år fra 2025 til 2028. I tillegg er det bevilget åtte millioner i investeringer i 2025 og videre 1,6 millioner til reinvesteringer årlig i  2026 til 2028. 

– Veldig interessant

 En av de som hadde sin første skoledag mandag er Sverre Prøis-Røhjell fra Eidskog. 

– Jeg synes dronefag er veldig interessant. Jeg har alltid vært interessert i teknologi. Dette er noe jeg kan gjøre hver dag uten at det blir slitsomt eller kjedelig. Det er mye som skjer innen dronefag. Dette er framtida, sier han. 

– Fellesfag tror jeg kan skje kan bli litt kjedelig, men programfag har vi mye av og det kommer til å bli spennende, så jeg har ganske bra forventninger til dette året. 

Lærer på dronefag Sverre Rasmussen, leder for hovedutvalg for utdanning i Innlandet fylkeskommune Joakim Ekseth, elev på Vg2 dronefag Sverre Prøis-Røhjell, rektor ved Elverum vgs. Einar Moan og lærer på dronefag ell, rektor ved Elverum vgs. Martin Sunnevåg Madshus. Leila Øvreseth / Innlandet fylkeskommune

Dialog med andre skoler

Faglærer i dronefaget, Martin Sunnevåg Madsbu, sier det er et privilegium å få være faglærer på dette helt nye faget, fått vært med fra grunnen av og få satt sitt preg på det. 

– Samtidig har vi snakka med en god del andre skoler, og fått god hjelp derfra, slik at vi får samkjøre dette faget som er relativt ferskt i Norge.

Han forteller videre at arbeidsmarkedet innen dronefaget er ganske stort allerede.

– Nå er det et skifte i markedet. Ofte har bedrifter en elektriker som også flyr drone. Men, nå trenger vi også de som tar inn operatørene som ikke bare sørger for flyginga, men også alt det tekniske, all sikkerheten og lovverket som som er i evig endring. Det er viktig å følge med. Våre elever kan bidra med dette ute i bedriftene. 

Vil ta oppdrag for lokalbefolkningen

Madsbu forteller at det blir et hektisk år. 

– Elevene skal sertifiseres i A1, A2 og A3 og det som heter STS. To av disse eksamenene er noe man gjør på Trafikkstasjonen. 

Her handler det ikke bare om å fly. Elevene lærer også hvordan moderne droner samler inn og bearbeider data og hvordan informasjonen brukes i mange forskjellige situasjoner. 

– Vi ønsker også å ta på oss oppdrag for bedrifter slik at vi får øve. Vi ønsker å bli brukt av lokalbefolkningen hvis de har oppdrag for oss. Det er bare å ta kontakt.

Vg2 drone bygger på Vg1 elektro og datateknologi som gir elevene et solid fundament på veien mot sin dronekarriere.  

Et viktig og fremtidsretta valg

Thomas Breen besøkte Jønsberg videregående skole på første skoledag. Mina Haugli

Fylkesordfører Thomas Breen besøkte Jønsberg videregående skole utenfor Hamar på første skoledag.

– Innlandet er Norges største landbruksfylke, og bidrar til nær 16 000 arbeidsplasser og skaper verdier for over 13 milliarder kroner. Det er ingen tvil om at dere elever som starter på Jønsberg her i dag, en av Innlandets fire naturbruksskoler, har valgt en viktig og fremtidsretta utdanning, sa fylkesordføreren til elevene.

Innlandet satser stort på mat og selvforsyning. Både med den unike fylkeskommunale løsdriftsordningen som gir økonomisk støtte til bønder som må legge om fjøset fra bås- til løsdriftsfjøs, og ikke minst gjennom pilotprosjektet Matproduksjon som en del av totalforsvaret. Her er målet å gjøre Norge bedre forberedt på kriser som kan påvirke matforsyningen. 

Mål å øke selvforsyningsgraden

Matfylket Innlandet er også en sentral satsing, hvor det blant annet skal etableres et nasjonalt senter for matkultur.

– Det er et nasjonalt mål å øke landets selvforsyningsgrad fra 40 til 50 prosent. Da er vi helt avhengige av flere med kompetanse innenfor landbruk. Jeg ønsker dere lykke til med skoleåret. Jobb hardt, bli kjent og ha det gøy på veien, var fylkesordførerens beskjed til elevene.

Oversikt 2. inntak 2025 og 2026: