Bondelia husmorskole tatt opp i Norges dokumentarv

Dagbøkene fra husmorskolen på Gjøvik havner dermed i samme selskap som Grunnloven og det norske flagget.

Bondelia husmorskole på Gjøvik.  - Klikk for stort bildeBondelia husmorskole på Gjøvik Innlandet fylkesarkiv Det er en serie på 57 bøker fra perioden 1932-1975 som tas opp. Norges dokumentarv er den norske delen av UNESCOs Memory of the World-program. Ett av formålene med Memory of the World er å synliggjøre og redde kulturarven.

Kunngjøringen skjer på Litteraturhuset i Oslo 1. desember.

Viktig for norsk historie

Norges dokumentarv inneholder både eldre og nyere dokumenter som er viktige for norsk historie, og med årets opptak er det til sammen 125 dokumenter/arkiver der.

- Det er utrolig artig at disse arbeids- og dagbøkene fra Bondelia får denne utmerkelsen. For de av oss som har bikket 50 år, husker vi fortsatt husmorskolen, men det gjør ikke de som vokser opp i dag. Dette er en viktig historisk dokumentasjon på hvordan matlaging og bruk av råstoff var tidligere og bør gi oss en refleksjon på hvordan vi både tar vare på og produserer maten vår i dag. Jeg mener bestemt at vi har noe å lære også av fortida og da er dette viktige dokument, sier fylkesvaraordfører Aud Hove (Sp).

Hove skal delta under markeringen i Oslo, og motta diplom og presentere kulturarven på vegne av Innlandet fylkeskommune.En serie på 57 bøker med oppskrifter gjennom en periode over 40 år er nå tatt opp i Norges dokumentarv.  - Klikk for stort bildeEn serie på 57 bøker med oppskrifter gjennom en periode over 40 år er nå tatt opp i Norges dokumentarv. Innlandet fylkesarkiv

Hva inneholder dokumentene?

Arbeidsbøkene inneholder planer for hva elevene skulle lage eller gjøre hver eneste skoledag. Matoppskrifter for alle retter som ble laget gjennom hele perioden på over 40 år er skrevet ned i disse bøkene.

- Vi er svært glade for at deler av historien til husmorskolen på Gjøvik er tatt opp i Norsk dokumentarv. Bøkene representerer en periode i norsk historie hvor landet var i sterk utvikling. Denne utviklingen finner vi også igjen i husmor-rollen i samme periode. På denne måten har vi også dokumentasjon av den kulinariske kulturhistorien i nær fortid, sier kultursjef Randi Langøigjelten i Innlandet fylkeskommune og fortsetter:

- I dag er det neppe mange som lager sildepudding, måneskinnspudding, forloren skilpadde, Jenny Lind-suppe eller Matrossuppe: retter som var kjent på bestemors eller oldemors tid.

Fra hermetikk til pizza  

Husholdningsøkonomi og god utnyttelse av råvarene var viktig. Et eksempel på dette er at hvis det var grøt til middag én dag, kunne grøtrester brukes i vaffelrøre dagen etter.

Hvilke ferdigheter man forventet av en husmor varierte over tid. Det ser vi blant annet på hvilke konserveringsmetoder som ble brukt.

Mens elevene på 1930-tallet blant annet lærte om lodding av hermetikkbokser, ser vi oppskrifter med frossenfisk mot slutten av 1950-tallet. Oppskrifter på spagetti og pizza kommer inn i bøkene på henholdsvis 1960- og 1970-tallet.

Slutt på husmorskoler i 1976

Selv om husmorskolene som skoleslag var kilde til humor og latterliggjøring mot slutten av sin eksistenstid, viser denne arkivserien at de likevel var relevante med tanke på teknologisk og økonomisk utvikling, og økt påvirkning fra andre land.

Husmorskoler som eget skoleslag opphørte i 1976, og Bondelia husmorskole ble en del av Gjøvik videregående skole. Dette er et fylkeskommunalt skapt arkiv som befinner seg i Innlandet fylkesarkiv.

Komiteens begrunnelse:

Den norske komiteen for verdens dokumentarv har gitt følgende begrunnelse for opptaket:

«Den nominerte serien på 57 arbeidsbøker/dagbøker fra Bondelia videregående skole på Gjøvik demonstrerer utviklingen i matkultur og matskikker gjennom en periode hvor landet er i sterk økonomisk og sosial utvikling. Skolen var en husmorskole, og dokumenterer med det også det som primært var en kvinneutdanning og husmorrollen gjennom en periode på over 40 år. Arkivmaterialet gir et godt innblikk i hva som ble forventet av kvinner med ansvar for hus og hjem, både når det gjelder praktiske og økonomiske ferdigheter».

Kontaktpersoner:

Fylkesvaraordfører Aud Hove, tlf. : 415 59 413, aud.hove@innlandetfylke.no

Kultursjef og konstituert seksjonssjef for Innlandet fylkesarkiv, Randi Langøigjelten, tlf. 415 21 414, randi.langoigjelten@innlandetfylke.no

Seniorrådgiver, Innlandet fylkesarkiv, Janne Brovold: tlf. 477 82 971, janne.birgitte.brovold@innlandetfylke.no