Nasjonalt fartsgrensesystem

I Norge er det et nasjonalt fartsgrensesystem som ligger til grunn for alle fartsgrenser. 

Les kriteriene for fartsgrenser på vegvesen.no

Les mer om fartsgrenser på tryggtrafikk.no

Vegens funksjon avgjør fartsgrensen

Vegene i Norge er delt inn i tre hovedgrupper etter vegens funksjon:

1. Atkomstveger (veger med tilgjengelighetsfunksjon):
   30, 40 og 50 km/t fartsgrense
2. Atkomst- og transportveger (veger med blandet funksjon):
   60, 70 og 80 km/t fartsgrense
3. Transportveger (veger med fremkommelighetsfunksjon):
   90, 100 og 110 km/t fartsgrense

Fartsgrensene er basert på bestemmelsene i vegtrafikklovens §3 om aktsomhet og §6 om fartsgrenser.

Fartsgrensene 30, 40, 50 og 60 km/t

Hensynet til andre trafikantgrupper og bebyggelse langs vegen, samt vegens funksjon og bruken av området, er med på å avgjøre hva fartsgrensen blir. Det er et mål å prioritere gående og syklende, kollektivtrafikk, trafikksikkerhet, og miljøforhold og trivsel for alle som ferdes på og langs vegen. 

Utgangspunktet for å sette fartsgrensene er:

30 km/t

30 km/t blir i hovedsak brukt i sentrums- og boligområder hvor det ikke er fortau eller gang- og sykkelveger. 30 km/t blir også brukt ved barneskoler.

40 km/t

40 km/t blir primært brukt ved skoler og i sentrums- og boligområder der det kun er fortau. Det må være mye lokal aktivitet på strekningen for at det skal bli skiltet 40 km/t.

50 km/t

50 km/t er den generelle fartsgrensen i tettbygde strøk. Fartsgrensen blir brukt i sentrums- og boligområder og ved idrettsanlegg der det kun er fortau. Fartsgrensen blir også brukt ved parker og anlegg.

60 km/t

60 km/t blir brukt på veger utenfor tettbygde strøk. Dette er ofte i utkanten av byer eller tettsteder, og på strekninger med mange avkjøringer, kryss, bebyggelse og/eller gående og syklende langs vegen.

Formålet med gangfelt og andre kryssingssteder, er å gjøre det enklere og tryggere for fotgjengere å krysse vegen.

Håndbok for kryssingssteder for gående

Statens vegvesen har utarbeidet en håndbok for kryssingssteder for gående.

De viktigste kriteriene når man vurderer et kryssingssted, er fartsgrense, trafikkmengde og antall kryssende myke trafikanter.

Gangfelt skal skiltes

Det er krav om at gangfelt skal skiltes. Dette kan sløyfes i bygater, hvor det er mye skilting. Gangfeltet kan i tillegg bli opphøyet eller markert fysisk der det er mange fotgjengere eller fare for høy fart.

Godt lys ved gangfeltet øker trafikksikkerheten, og Innlandet fylkeskommune prioriterer dette etter innspill fra skoler og kommuner.

Dersom det er et problem at bilene kjører for fort, kan det blir aktuelt med fartshumper eller innsnevring av vegen.

Fjerne gangfelt

Hvis det er færre trafikanter som benytter kryssingen eller at det finnes andre kryssingspunkter i nærheten, hender det at man fjerner gangfelt. Innlandet fylkeskommune vil informere om fjerning av gangfelt.

Barn som venter på å krysse vegen ved et gangfelt. Innlandet fylkeskommune

Nedsenket fortauskant

Et tilrettelagt kryssingssted har nedsenket fortauskantstein, men uten at det er merket opp eller skiltet som gangfelt.

Tilretteleggingen kan i tillegg skje ved bruk av trafikkøy, siktutbedring, forsterket belysning, innsnevring, ledegjerder og rumlestriper.

Tilrettelegge der folk vil krysse vegen uansett

Det kan være aktuelt å tilrettelegge der et gangfelt skal tas bort eller der fotgjengere sannsynligvis vil krysse vegen uansett.

Forutsetningen er at tilretteleggingen gjør det enklere for myke trafikanter uten at risikoen øker. Det er ikke anbefalt å lage tilrettelagte kryssingssteder der farten er over 65 km/t.

Der det er få som krysser vegen, for eksempel ved bussholdeplasser med lite trafikk, bør det lages trygge områder hvor mennesker kan vente frem til det ikke kommer kjøretøy på vegen.

Har du en eiendom med utkjørsel til en veg eller gang- og sykkelveg? Da har du ansvar for å sørge for fri sikt ved utkjørselen din og mot vegkrysset. På den måten tar du ansvar og bidrar til større trygghet i lokalmiljøet. 

Avkjørsel som krysser en gang- og sykkelveg

Hvis avkjørselen din krysser en gang- og sykkelveg, er det krav om fri sikt tre meter inn i avkjørselen. Det betyr at når du står tre meter inn i avkjørselen din, skal du kunne se midten på gang- og sykkelvegen 30 meter til hver side.

Det betyr også at hekken din må være under 50 cm høy (alternativ 1) eller at gjerdet og/eller hekken flyttes utenfor sonen for fri sikt, merket rosa på illustrasjonen under (alternativ 2). Dersom gang- og sykkelvegen har en nedoverbakke som gjør at syklistene holder høy fart, bør du ha enda lengre sone for fri sikt. 

Illustrasjonen viser krav til fri sikt for avkjørsler ved gang- og sykkelveg Statens vegvesen

Avkjørsel ut i en offentlig veg

Hvis avkjørselen din går rett ut i en offentlig veg, må hekken og gjerdet være lavere enn 50 cm over gateplan. Det skal være fri sikt fire meter inn i avkjørselen din.

Som illustrasjonen under viser, må hekken og gjerdet stå lenger fra avkjørselen din jo høyere fartsgrensen er.

Hvis fartsgrensen på vegen forbi avkjøringen din er 30 km/t, kan gjerdet og hekken stå 20 meter fra avkjørselen. Hvis fartsgrensen på den offentlige vegen er 70 km/t, må gjerdet og hekken stå 90 meter fra avkjørselen for at det skal være fri sikt fire meter inn i avkjøringen.

Illustrasjonen viser krav til sikt når avkjørsel er ut i en offentlig veg. Innlandet fylkeskommune

Trær ut mot veg, fortau eller gang- og sykkelveg

Hvis du har trær ut mot vegen, fortauet eller gang- og sykkelvegen, må du sørge for at greinene ikke henger for langt ned.

Greiner kan ikke henge lavere enn fem meter over vegbanen.

Over fortau og gang- og sykkelveg kan ikke greiner henge lavere enn tre meter. Eierne av trærne er også ansvarlig for å fjerne greiner som faller ned. Illustrasjonen viser krav til avstand for greiner som henger over vegen, fortauet eller gang- og sykkelvegen. Statens vegvesen

Store og tunge ting slik som containere, tømmer, vedpaller, rundballer og lignende kan være farlig å kjøre på. Derfor skal slike gjenstander ikke plasseres for nærme vegen slik at trafikksikkerheten ivaretas. Hvor langt utenfor vegen gjenstander skal plasseres, avhenger av fartsgrensen og trafikkmengden på vegstrekningen. I tabellen under ser du hvor langt fra vegen du må lagre store ting:

Ved kryss er det også forbudt å parkere innenfor disse avstandene fordi det hemmer sikten for andre trafikanter.  

Spesielt for tømmer

Dersom du skal stå på eller ved en fylkesveg for å jobbe, må du ha godkjent arbeidsvarlsingsplan. Denne sikkerhetssonen varierer etter fart og antall biler i døgnet. Les mer om arbeidsvarsling på vegvesenet sine nettsider. 

Vilkår for lagring av tømmer langs fylkesveger i Innlandet:

• Tømmer skal lagres minst tre meter målt vannrett fra vegskulder (ytterst på vegkanten).
• Tømmer skal lagres slik at sikten for trafikantene ikke blir hindret. Ved private avkjørsler skal tømmeret lagres minst fire meter fra vegskulder til offentlig veg. Ved kryss der to offentlige veger møtes skal tømmeret lagres minst ti meter fra vegskulderen til hovedvegen.
• Tømmer skal ikke lagres rett rundt en sving.
• Tømmer må lagres slik at det ikke ruller ut i vegbanen eller ned i veggrøfta.
• Eventuelle skader på vegen må erstattes av skadevolder.
• Skogeier har ansvaret for rydding av veggrøft og vegskråning.
• Transportør har ansvar for rydding av vegbanen slik at den er ren også ren etter lasting.

I Innlandet har vi mange veger hvor det ofte krysser vilt – elg, rådyr, hjort og andre ville dyr i naturen.

Innlandet fylkeskommune har ansvaret for å skilte langs fylkesvegene og sørge for god sikt utenfor vegen på utsatte steder, slik at dyrene blir lettere å se. Fylkeskommunen vurderer behovet for skilting og rydding langs vegen i samarbeid med de lokale viltnemndene. 

Fareskilt

Det er større sannsynlighet for at det kan komme dyr ut i vegen der det er satt opp fareskilt. Husk å lese underskiltet som forteller deg hvor lang strekning det gjelder for. 

Dyr er uforutsigbare

Dyr kan hoppe over brøytekantene og ut i vegen hvor de kan bli skremt av bilene. Kanskje løper de bortover vegen i stedet for å klatre over brøytekantene og ut av vegbanen.

Brems derfor ned til lav hastighet og la dyret få tid til å komme seg ut av vegbanen. Vær oppmerksom på at dyrene plutselig kan endre retning og gjøre noe helt annet enn du forventet.

Høyere fart gir flere ulykker

Høyere fart på vegen er med på å øke antallet påkjørsler av dyr. Tall fra Transportøkonomisk institutt viser at risikoen for ulykker minker med 50 prosent om du kjører i 70 km/t i stedet for 80 km/t.

Les mer om temaet

Hjortevilt og trafikk

Kart over ulykker med hjorteviit (kilde Statistisk sentralbyrå).

 Fareskilt for elg som krysser vegen Innlandet fylkeskommune

Handlingsprogrammet for fylkesveger styrer hva fylkeskommunen skal gjøre av trafikksikkerhetstiltak på fylkesvegene. 

Har du innspill?

Vi tar gjerne i mot innspill om mulige trafikksikkerhetstiltak. Alle innspill er nyttige for å få god oversikt over trafikkmiljøet i fylket. Fylkeskommunen vurderer alle innspill som kommer inn og eventuelt hvilke tiltak som skal gjennomføres.

Send e-post

Innspill om trafikksikkerhet kan sendes på e-post til post@innlandetfylke.no.

Det er fint om du beskriver hvilke utfordringer du opplever og nøyaktig sted (inkludert vegnummer). 

• Hos Statens vegvesen finner du mye informasjon om sikker kjøring med bil, motorsykkel, moped, elsykkel og sykkel samt andre trafikksikkerhetstema. 
• På vegkart finner du masse informasjon om vegnettet slik som trafikkmengden på ulike vegstrekninger, byggegrenser og lignende. 
• Trygg Trafikk er en trafikksikkerhetsorganisasjon som fungerer som bindeledd mellom frivillige aktører og offentlige myndigheter som har ansvar for trafikksikkerheten. 
• Politiet jobber også for å redusere antall drepte og hardt skadde i trafikken. 
• MA Rusfri Trafikk jobber for at ingen skal dø av rus i trafikken. 
• Transportøkonomisk institutt forsker på samferdsel og trafikksikkerhet.