En hurtigbåt mellom Gjøvik og Hamar må ha anløp så nær skysstasjonene som mulig. Dette er Skibladner-brygga på Gjøvik. Kari Hermanrud

Det har kommet nye båttyper, som krever vesentlig mindre strøm og er lettere å drifte, enn den båttypen fylkeskommunen utredet i 2022.

Vedtak i samferdselsutvalget

Hovedutvalget for samferdselssaker vedtok på møtet sitt den 26. mars å gå videre med arbeidet for å få til en elektrisk hurtigbåt-forbindelse mellom Hamar og Gjøvik med mulig oppstart i 2027.

Fylkeskommunedirektørens innstilling ble vedtatt med seks stemmer fra Ap, Høyre og MDG mot fire stemmer fra Sp, SV og Frp. De tre partiene som stemte mot innstillinga ønsket å stoppe prosjektet nå. 

Saken skal opp i fylkesutvalget den 2. april og i fylkestingets møte 8. - 10. april. 

Startet i 2019

Fylkeskommunen har undersøkt mulighetene for få til en hurtigbåt-forbindelse mellom sentrumsområdene i Hamar og Gjøvik siden fylkestinget vedtok dette i desember 2019.

I perioden 2021 til 2023 ble flere fagrapporter om drift, kundegrunnlag, båttyper og tekniske forutsetninger for en utslippsfri båtforbindelse mellom de to byene lagt fram.

I desember 2024 vedtok fylkestinget å sette av penger i 2025 og 2026 til videre planlegging av båtruta.

Ny teknologi

De aktuelle hurtigbåttypene som har blitt vurdert, går på strøm. Båttypene som fylkeskommunen har sett nærmere på nå, bruker teknologi som gjør at skroget løfter seg opp av vannet når båten begynner å gå.

Slike båter trenger mye mindre strøm enn båter som ligger tyngre i vannet. De krever ikke store, tunge batteripakker, og blir dermed mindre og enklere og billigere å drifte.

Mens båtene som ble presentert for fylkeskommunen i 2022 kostet om lag 220 millioner kroner, koster den båttypen det er snakk om nå, anslagsvis mellom 30 og 40 millioner. 

Lang debatt

Vedtaket i samferdselsutvalget kom etter en lang debatt. Debatten dreide seg i stor grad om hvorvidt det er riktig å satse så mye på en båtforbindelse mellom de to sørligste mjøsbyene, i ei tid da det er knapphet på penger til bussruter, særlig i distriktene. 

Et av målene med hurtigbåtforbindelsen er å få flere reisende til å velge utslippsfri båt framfor privatbil mellom de to byene, der rutebussen bruker over en time. Ifølge utredningen er det mulig å få 600 passasjerer i døgnet til å velge hurtigbåten. 

- Det er svært positivt at kostnadene ved å etablere en slik båtforbindelse har gått så mye ned siden forrige gang det ble presentert, sa Kai Adsen (Ap).

Buss eller båt?

Anders Brabrand (Ap) var bekymret for praktiske problemer som båten vil kunne støte på, som at isen legger seg noen vintre, og at vannstanden i Mjøsa kan variere mye.

- Dette kan gjøre det uforutsigbart for pendlerne. En fordel med bussen, er at den kan gå uansett, sa Brabrand.

Vararepresentant Erlend Gjølme (H) mente derimot at bussen ikke er konkurransedyktig for de som reiser mellom Gjøvik og Hamar. 

- Det er uaktuelt å sitte over en time på bussen, når det faktisk er fartsgrense 110 på hele strekningen på østsida av Mjøsa, sa Gjølme. 

Gjølme mente videre at det er synd at behovene i distriktene blir trukket fram, når det kommer forslag om tiltak som kan føre til utvikling i byene. 

- Dette forringer diskusjonen og gjør avstanden mellom by og land unødig stor, hevdet Gjølme.

Klima og samfunnsutvikling

Mai Bakken (SV) mente at fylket vil oppnå en større klimagevinst ved å innføre el-busser i distriktene, der det er lengre avstander. 

Suhur Lorch-Falch (MDG) framhevet at dette er et viktig og framtidsrettet tiltak for denne folkerike delen av Innlandet.

- Klimaendringene venter ikke på oss. Selv bor jeg i distriktet, men som politiker vil jeg jobbe for å gjøre hele fylket bedre, sa Lorch-Falch, som er nestleder i samferdselsutvalget.

Vararepresentant Sven Ekeland (H) mente også det er viktig å handle raskt, og at prosjektet bør utredes videre.

- Dette er gode tiltak for å drive med samfunnsutvikling. Båtforbindelsen vil bety mye for kulturliv, turisme, klima og den regionale utviklingen. Dette er en viktig øst-vest-forbindelse i Innlandet, sa Ekeland. 

Kan bli prøveprosjekt

Saken som fylkeskommunedirektøren la fram for samferdselsutvalget anbefaler å gjennomføre et prøveprosjekt, der båtruta blir satt i gang for en periode på tre år.

Fylkeskommunens prosjektleder for hurtigbåtprosjektet, Mette Marit Gjerdingen Jensen, fortalte at det kan være mulig både å kjøpe og leie slike båter.

- Tidligere undersøkelser viser at reisetida og antallet avganger er det som kan få folk til å velge båt som framkomstmiddel mellom Hamar og Gjøvik. Vi må derfor ha mer enn én båt. Båttypen det er snakk om nå, kan ta 25 til 30 passasjerer og vil ikke kreve store investeringer når det gjelder kaianlegg, sier Jensen.

Søke statlig tilskudd

I saken som hurtigbåtprosjektet heter det at fylkeskommunen vil arbeide for å få kommunene og næringslivet med på finansieringa. Det er også naturlig å søke ulike typer statlige tilskudd til å prøve ut hurtigbåtforbindelsen.

De økonomiske rammene for prosjektet kommer opp som egen sak senere.

Les sakspapirene i sak PS 8/2025 i samferdselsutvalget her.