Handlingsprogram for fylkesveger i Innlandet 2026–2029

  1. Forord
  2. 1. Innledning
  3. 2. Sammendrag
  4. 3. Innlandet – landets største fylkesvegeier
    1. 3.1 Utforkjøringsulykker
    2. 3.2 Stort klimafotavtrykk
    3. 3.3 Stort vedlikeholdsetterslep
    4. 3.4 Viktig for totalforsvaret
    5. 3.5 Klimaendringer utfordrer samfunnssikkerheten
    6. 3.6 By- og tettstedsutvikling
    7. 3.7 Innsats for å få flere til å gå og sykle
    8. 3.8 Viktig transittfylke for gods
    9. 3.9 Bedre infrastruktur for kollektivtransporten
    10. 3.10 Miljø
    11. 3.11 Bruene er mange og gamle
    12. 3.12 Eierskap til gang- og sykkelveger og veglys
    13. 3.13 Fjelloverganger og forbindelser øst – vest
  5. 4. Ta vare på vegnettet
    1. 4.1 Profil for utviklingen av fylkesvegnettet
    2. 4.2 Mål for utviklingen av fylkesvegnettet
  6. 5. Økonomiske rammer
    1. 5.1 Økonomiske forutsetninger og utviklingen over tid
  7. 6. Investeringstiltak
    1. 6.1 Innledning
    2. 6.2 Fordeling av investeringsramma
    3. 6.3 Bindinger
    4. 6.4 Hvordan er tiltakene prioritert?
    5. 6.5 Utbedring
    6. 6.6 Gang- og sykkel
    7. 6.7 Trafikksikkerhet
    8. 6.8 Kollektivtiltak
    9. 6.9 Miljøtiltak
    10. 6.10 Brutiltak
    11. 6.11 Åpen post
    12. 6.12 Spleiselag
    13. 6.13 Planlegging
  8. 7. Utrednings- og planleggingsprogram
  9. 8. Gjennomføring og risiko
Til dokumentforside Last ned som PDF
Forrige kapittel Neste kapittel

6.4 Hvordan er tiltakene prioritert?

Hovedfokuset i valgt profil er å ivareta eksisterende infrastruktur og vegnett. Tilstanden på vegnett og infrastruktur veier derfor tungt når tiltak er prioritert. Videre er det et generelt krav til at nye tiltak skal bidra til økt trafikksikkerhet og ivareta miljøhensyn. 
 

De kommunale innspillene, totalt 421, er et viktig grunnlag for å velge ut investeringstiltak i nytt handlingsprogram. Særlig gjelder dette de høyest prioriterte tiltakene fra kommunene. 

Kartet viser innspillene som kom fra kommunene høsten 2024.

 

Prioriteringskriterier
Investeringstiltakene er prioritert pr. programområde og vist i tabeller under. Det enkelte prosjektet er prioritert ut ifra gitte kriterier, som igjen er basert på målene i kapittel 4. Dette er synliggjort i tabellene og forklaringen på hvilke kriterier som er brukt, ligger i tabell 8 under.
 

Tabell 8. Oversikt over prioriteringskriteriene mellom investeringstiltak pr. programområde.
 

Tabell 8. Oversikt over prioriteringskriteriene mellom investeringstiltak pr. programområde.
NrPrioriteringskriterier
1Trafikksikkerhet/0-visjonen
2Trafikkmengde og funksjonsklasse
3Trafikksikker skoleveg (mindre enn 2 km fra skole)
4Framkommelighet (flaskehals, stigningsforhold, skredpunkt mm.)
5Tilstand på veg og infrastruktur
6Samfunnssikkerhet (omkjøringsveg/beredskapsveg, VegROS, klimatilpasning)
7Hovednett for sykkel (sykkelby), areal- og transportavtale (ATP)
8Manglende lenke på eksisterende gang- og sykkelvegnett
9Samtidighet med andre aktører (for eksempel NVE, Bane NOR, kommuner m.fl.)

 

 

Regional fordeling
I arbeidet med prioritering av investeringstiltakene, er også regional fordeling vektlagt. Dette innebærer at det er viktige investeringstiltak i alle regioner, og i nesten alle av fylkets 46 kommuner. Begrunnelsen for dette er at det er viktig med aktivitet i hele fylket. Faglige behov, særlig knyttet til bruer, må imidlertid gå foran ambisjonen om regional fordeling.
 

Forrige kapittel Neste kapittel