Sammendrag

Styrke fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle

Fylkeskommunene har det forsterkede ansvaret for den regionale kompetansepolitikken. Vi skal legge til rette for at det regionale arbeidslivet har tilgang til den kompetansen det trenger. Innlandet fylkeskommune kjenner det lokale arbeidslivet og det regionale utdanningstilbudet godt. 

Gjennom statistikkdatabasen Innlandsstatistikk.no og en stadig tettere samhandling med kommunene, lokalt NAV og arbeidslivsorganisasjonene er det gode forutsetninger på plass for at tilbudet innenfor videregående opplæring og fagskolesektoren er tilpasset behovene regionalt.

En av de største utfordringene samfunnet står overfor, er å mobilisere den betydelige arbeidskraftreserven. Den inkluderer personer i aldersspennet 20–67 år som i dag ikke er i utdanning eller arbeid. Fylkeskommunens kompetanseansvar inkluderer både pedagogisk utviklingsarbeid og tett samarbeid med arbeidslivet. 

Strategier for å få flere ut av utenforskapet og inn i produktivt arbeid inkluderer kompetansekartlegging og skreddersydde utdannings- og opplæringsprogrammer som passer både den enkeltes forutsetninger og arbeidsmarkedets behov.

Fremover ventes veksten i befolkningen nærmest utelukkende å skje blant de eldste aldersgruppene. Dette dels fordi fødselskullene i de første tiårene etter andre verdenskrig var store, men også fordi levealderen øker betydelig. I løpet av de neste 40 årene ventes det å bli 700 000 flere over 67 år. Det blir større kamp om arbeidskraften. 

Veksten i antall personer i alderen 20–66 år, ventes å stoppe opp etter en lang periode med oppgang. De siste 100 årene er antallet personer i alderen 20–66 år mer enn doblet i Norge, til 3,3 millioner. Fylkeskommunen må ta i bruk hele verktøykassa av virkemidler fremover, og den viktigste faktoren er å skape målrettede og forpliktende samarbeid med alle sentrale – små og store, offentlige og private – samarbeidsparter.

Virksomhetsdata

Skoleåret 2023/2024 var det 11 563 elever ved de 23 videregående skolene i Innlandet fylkeskommune. Elevtallet i videregående opplæring i Innlandet er synkende. 

Antall elever fordelt på trinn i grunnskolen viser at elevtallet i videregående skole vil fortsette å gå ned i årene som kommer, men nedgangen varierer mellom regionene. Etableringen av private skoler sammen med elevtallsprognosene innebærer at det løpende må foretas vurderinger av skoletilbudet i videregående opplæring i fylket.

For skoleåret 2023/2024 var det av søkere med ungdomsrett flest som har søkt yrkesfag. Til Vg1 var det 58 % som har yrkesfaglig utdanningsprogram som førsteønske, mens 42 % har studieforberedende utdanningsprogram som førsteønske. 

I fjor hadde Innlandet flest søkere til utdanningsprogrammene helse- og oppvekstfag, teknologi- og industrifag, studiespesialisering og idrettsfag. Ved innsøking til Vg1 er det også nasjonalt flere som nå søker til yrkesfaglige utdanningsprogram.

Omvalg/repetisjon fra Vg2 yrkesfag har en markant nedgang fra skoleåret 2022/23 til 2023/24 sammenlignet med de to foregående periodene.  

Skoleåret 2023/2024 var det 1642 søkere til inntak etter individuell vurdering/fortrinn (2022/2023: 1398). Dette utgjør 10,6 % av totalt antall primærsøkere som var 12 940 pr. første inntak. Av de 1642 søkerne ble 1212 (73,81%) tatt inn etter individuell vurdering. Herav var det 251 minoritetsspråklige søkere med kort botid (2022/2023: 93).

Gjennomføring videregående opplæring

Et overordnet mål for Innlandet fylkeskommune er at flere gjennomfører videregående opplæring. Gjennomføring på systemnivå tar utgangspunkt i når elevene startet Vg1 første gang, og beskriver elevenes status etter fem år for studieforberedende og seks år for yrkesfaglige utdanningsprogram.

Innlandet fylkeskommune har for 2017-kullet en gjennomføring på 80,9 %. Det er 0,3 prosentpoeng ned fra forrige kull og 1,3 prosentpoeng under landsgjennomsnittet. Landsgjennomsnittet har økt med 1,2 prosentpoeng til 82,2 % fra forrige måling. Den historiske utvikling i Innlandet fylkeskommune er god, men med gjennomsnittsresultatet for 2017-kullet er Innlandet fylke nå under landsgjennomsnittet.

Totalt sett ligger studieforberedende utdanningsprogram i Innlandet likt med landsgjennomsnittet, mens yrkesfaglige utdanningsprogram ligger 0,1 prosentpoeng under landsgjennomsnittet.

I tillegg til gjennomføringstallene fra SSB, har Innlandet fylkeskommune statistikk for å beskrive graden av gjennomføring pr. skoleår i Innlandet. Fullført og bestått pr. skoleår tar utgangspunkt i antall elever registrert ved skolene det aktuelle skoleåret, som følger et normalt opplæringsløp med fullført og bestått i alle fag. Det er foretatt nye beregninger hvor elevkategorien «delkurs» er tatt inn i resultatberegningen. Dette er justert for tidligere skoleår i denne rapporten.

Gjennomføring pr. skoleår for skolene i Innlandet for skoleåret 2023/2024 er på 84,9 %. Dette er en nedgang på 2 prosentpoeng fra skoleåret 2022/2023. Landsgjennomsnittet for skoleåret 2023/2024 er 1,8 prosentpoeng lavere enn for Innlandet. Også for landet er det en nedgang sammenlignet med forrige skoleår på 2,3 %. 

Det forventes at fullført og bestått per skoleår vil øke med bakgrunn i gjennomføringen av ny og utsatt eksamen i november. Erfaringsmessig er denne endringen på 1-2 prosentpoeng og tallene fra tidligere år inkluderer dette. 

Ved sammenligning mellom skoleåret 2023/2024 og 2022/2023 forventes det at andelen elever som fullfører og består skoleåret i Innlandet fylkeskommune er tilnærmet likt og noe bedre enn skoleårene før koronapandemien.

For skoleåret 2023/2024 ser man at det er særlig på studieforberedende Vg2 at nedgangen i resultater er størst sammenlignet med forrige år. Gutter har nedgang i resultater på Vg1 og Vg2, men en forbedring på Vg3. Jenter har nedgang på alle trinn, men det er størst på Vg2 og Vg3. Når det gjelder jenter yrkesfaglige utdanningsprogram er det en nedgang på Vg1, mens det er oppgang på Vg2. Det samme gjelder for gutter på yrkesfaglig utdanningsprogram. 

Sluttere

Andelen elever som slutter i løpet av skoleåret er i Innlandet likt med forrige skoleår på 3,3 %.  Nasjonalt har andelen sluttere økt med 0,1 % til 3,4 % fra forrige skoleår.

Det er prosentvis flest elever på yrkesfag og påbygg som har sluttet. Totalt sett er det prosentvis lik andel gutter og jenter som slutter.

Fravær

Fra 2022/2023 til 2023/2024 har fraværet økt med 0,6 % til 7,1 % i Innlandet. Nasjonalt har fraværet økt med 0,7 % til 7,7 %. Direkte sammenligninger med skoleårene under koronapandemien blir lite relevant da forskjellene i grunnlaget for sammenligningen er for stor.

Det som er til bekymring, er at fraværet nå er høyere enn det var før de midlertidige fraværsgrensene ble innført. Fraværsgrensene har vært mye diskutert siden innføringen, men det er ingen tvil om at økningen i resultatene på andel fullført og bestått før koronapandemien kan ses i sammenheng med strengere fraværsgrenser og økt tilstedeværelse på skolene blant elevene. 

Det er avgjørende at man øker tilstedeværelsen blant elevene i videregående opplæring, og med det får ned fraværet.

Elevenes forutsetninger

Elevenes kompetanse og karakterer fra grunnskolen er det forholdet som har mest å si for om de gjennomfører videregående opplæring. Elevenes sosiale bakgrunn og foreldrenes utdanningsnivå spiller også en stor rolle. Samtidig kan betydningen av å gå på en skole med høyt bidrag til elevenes læring, være like stor som betydningen av foreldrenes utdanningsnivå. Fylket ligger fortsatt blant de med lavest utdanningsnivå i landet når det gjelder andel av befolkningen med høyere utdanning, og det er store forskjeller mellom kommunene.

Det er mange og komplekse sammenhenger til frafall og manglende gjennomføring av videregående opplæring. Unge som ikke fullfører videregående opplæring er en heterogen gruppe, og det er mange ulike historier og forløp bak tallene i gjennomføringsstatistikken. 

Det er elevenes kunnskaper og ferdigheter fra grunnskolen, målt i karakterer på 10.trinn, som har sterkest direkte effekt på om en elev gjennomfører videregående opplæring. Elever med lave karakterer fra grunnskolen er derfor en risikogruppe når det gjelder å fullføre videregående opplæring.

Gjennomsnittlig grunnskolepoeng i Innlandet går ned fra forrige skoleår. Dette gjelder også for landet. Nedgangen er på 0,1 grunnskolepoeng for Innlandet og 0,2 for landet. Dermed ligger Innlandet 0,4 grunnskolepoeng under landsgjennomsnittet.

Det er fremdeles stor forskjell mellom kjønn – jenter har vesentlig bedre resultater fra grunnskolen enn gutter. Denne forskjellen finner vi også i øvrige fylker og nasjonalt. Det er grunn til bekymring over den høye andelen elever i Innlandet med lave karakterer fra grunnskolen. Likeledes er det grunn til bekymring rundt den systematiske forskjellen i grunnskolepoeng mellom kommuner i Innlandet. Dette gir de videregående skolene i Innlandet et utfordrende utgangspunkt for å bedre gjennomføringen i fylket.

 Tiltak for økt læringsutbytte

De videregående skolene jobber systematisk for å øke elevenes læringsutbytte med utgangspunkt i en utviklingsplan. Utviklingsplanen foreligger ved oppstarten av skoleåret og skal ha tydelige målsettinger om hva som skal oppnås og hvilke tiltak som skal prioriteres.

Forskningen viser at det er vanskelig å identifisere og påvise hvilke forhold som har størst betydning for skolens bidrag til elevenes læring, men både politisk utforming, skoleeiere, skoleledere og lærere er av betydning. Det er derfor viktig med samordnet innsats mellom aktører og nivåer (Ekspertgruppe for skolebidrag, 2020).

Noe av det viktigste skolene kan gjøre for å øke elevenes læringsutbytte og redusere forskjeller, er å utvikle en inkluderende skolekultur kombinert med tydelig klasseledelse, strukturerte rammer og lærere med solid fagkompetanse og med vekt på at alle elevene får utnyttet sitt potensiale for å lære.

I tillegg til individuell kompetanseheving har det de siste årene vært en tydelig dreining i retning av kollektive og skolebaserte kompetansehevingstiltak.

Det er i Innlandet fylkeskommune utarbeidet kjennetegn på god opplæring. Kjennetegnene er ment å være utgangspunkt for refleksjon og dialog rundt utviklingen av god pedagogisk praksis i de videregående skolene. Kjennetegnene er forankret både i praksis og erfaringer som er gjort ute i skolen, i tillegg til at de er forskningsbaserte.

Identifisering, kartlegging og oppfølging (IKO) av elever er en systematisert metode for å følge opp elever som står i fare for enten å stryke i fag eller ikke å ha vurderingsgrunnlag i fag. Alle skolene i Innlandet fylkeskommune arbeider etter IKO-modellen. IKO-arbeidet tar utgangspunkt i så tidlig som mulig identifisere og kartlegge elever med risiko for å stryke eller ikke få karakter i fag og å følge opp disse elevene med målrettede tiltak.

En viktig del av arbeidet i IKO-modellen er at skolene får tilgang til informasjon tidlig. Innlandet fylkeskommune har i løpet av våren 2023 utviklet et eget verktøy for tidlig identifisering av elever som kan stå i fare for å ikke fullføre og bestå skoleåret. Verktøyet gir skolene informasjon om elevene i god tid før skolestart. Dette gir skolene og lærerne mulighet til å være bedre forberedt og rustet til å sette i gang forebyggende tiltak tidlig i skolestarten. Verktøyet ble våren 2024 tilgjengeliggjort for alle fylkeskommuner.

Fylkeskommunen har rettet en spesiell innsats mot elever med minoritetsspråk gjennom et eget prosjekt. Prosjektet skal bidra til at flere minoritetsspråklige unge og voksne gjennomfører videregående opplæring.

Fag- og yrkesopplæringen

Fag- og yrkesopplæring omhandler videregående opplæring i bedrift for lærlinger, lærekandidater, praksisbrevkandidater, kandidater for fagbrev på jobb, samt privatister (praksiskandidater). Sentrale aktører i fagopplæringen er de selvstendige lærebedriftene, opplæringskontorene med sine medlemsbedrifter, videregående skoler, avdeling for kompetanse og tannhelse i fylkeskommunen og partene i arbeidslivet.

Fag- og yrkesopplæring gjør resultatmålinger med telledato 31.12 hvert år. I 2023 var det totalt 1780 aktive søkere til læreplass i Innlandet, 1368 av disse hadde ungdomsrett. 86 % av søkerne i Vigo ble formidlet til læreplass. Av søkere med ungdomsrett ble 87,3 % formidlet.

Pr. 31.12.2023 hadde til sammen 3380 personer kontrakt om opplæring i Innlandet fylke. Det er en økning på 239 fra forrige årsskifte. De fleste kontrakter løper over to år.

I løpet av 2023 ble det godkjent i alt 1839 nye kontrakter. Antallet nye kontrakter som inngås hvert år har økt jevnt siden 2018. Tidlig formidling om våren har vært et mål i formidlingsprosessen. For elevene er det viktig å vite at læreplassen står klar etter at skoleåret er slutt. Lærebedriftene har samtidig ønske om å avklare inntaket av lærlinger så tidlig som mulig. Tidlig og høy formidling er et resultat av tett samarbeid mellom Enhet for fagopplæring, yrkesfagkoordinatorene på skolene, opplæringskontor og selvstendige lærebedrifter.

I 2023 ble det gjennomført 2462 prøver i Innlandet. Dette er en økning på 158 prøver fra forrige år. Om lag 95 % av kandidatene som avla prøve i 2023 fikk karakteren «Bestått» eller «Bestått meget godt». Dette viser at alle som får en lærekontrakt og som fullfører læretiden, har svært gode muligheter for å bestå.

Sysselsettingen blant nyutdannede fagarbeidere har vært stabilt høy de siste årene. Sammenligninger mellom fylkene viser at Innlandet topper denne statistikken. Andelen nyutdannede fagarbeidere i jobb varierer fra 86,6 % i Innlandet, til 79,8 % i Møre og Romsdal. I Oslo og Agder er henholdsvis 7,8 og 6 % av nyutdannede fagarbeiderne utenfor utdanning og arbeid, mens tilsvarende er kun 4 % i Innlandet.

Innlandet fylkeskommune vedtok i 2023 å pilotere en læreplassgaranti for søkere til læreplass som har fullført og bestått Vg1 og Vg2 fra yrkesfaglig utdanningsprogram. Garantien innebærer at søkeren er garantert en læreplass dersom kriteriene for ordningen er oppfylt.  Piloteringen omfatter avgangselever fra Vg2 høsten 2025, 2026 og 2027 ved 5 videregående skoler i fylket. Garantien er knyttet til 16 konkrete lærefag.

Læringsmiljø

Et godt læringsmiljø betyr at elevene opplever både mestring og trivsel i læringsarbeidet og at de blir møtt med forventninger og krav til læring som er realistiske, men samtidig ambisiøse på elevenes vegne. Fellesskapet med andre elever samt gode relasjoner til lærere, skoleledere og andre ansatte på skolen er viktige komponenter i et godt og inkluderende læringsmiljø.

Forskningen viser at det er sammenheng mellom et godt og inkluderende læringsmiljø og elevenes utbytte av opplæringen. Elevundersøkelsen gir viktig informasjon om hvordan elevene opplever eget læringsmiljø på skolen.

Resultatene i Elevundersøkelsen varierer ikke så mye mellom det nasjonale snittet og gjennomsnittet i Innlandet. Det er også små variasjoner i snittscore fra det ene skoleåret til det andre. Derimot kan det være større forskjeller i svarene mellom utdanningsprogram og mellom klasser på den samme skolen. Bruken av resultatene og svarene i Elevundersøkelsen er derfor mest interessant på skolenivå og i den enkelte klasse.

Andelen elever som deltar i Elevundersøkelsen er i stor grad høy for de fleste videregående skolene i Innlandet. Svarprosenten for Innlandet fylkeskommune samlet sett skoleåret 2023/2024 var 82 %, som er 2,8 prosentpoeng lavere enn året før. Resultatene fra Innlandet er likt med, eller bedre enn, landsgjennomsnittet i Elevundersøkelsen.

Elevundersøkelsen har flere spørsmål om mobbing. Elevene blir spurt om de har blitt mobbet på skolen de siste månedene, om de er blitt mobbet av andre elever, om de er blitt mobbet av voksne på skolen og om de blir mobbet digitalt. Høsten 2023 svarte 3,4 % av elevene i Innlandet at de er blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene. Det er lavere enn i landet, hvor 4,1 % svarer at de er blitt mobbet på skolen de siste månedene. 

Spesialundervisning 

I Innlandet fylkeskommune mottar totalt 3,9 % av elevene spesialundervisning i ett eller flere fag. Av totalandelen er 1,8 % knyttet til egne tilrettelagte tilbud. 

Rådgivingstjenesten

Elevenes rett til nødvendig rådgiving er hjemlet i opplæringslovens kapittel 16. De videregående skolene i Innlandet har en ressursfordeling etter antall elever knyttet til ansatte i rollene som sosialpedagogisk rådgiver og utdanning- og yrkesrådgiver. Rådgivingstjenesten er organisert som en del av skolens elevtjeneste.

Innlandet fylkeskommune er opptatt av å legge til rette for gode overganger for elevene gjennom å skape sammenheng i det 13-årige løpet. Det satses derfor på utvikling av kvalitet i rådgivingen gjennom ulike sentrale tiltak, gjennom organiseringen og aktiviteter i rådgivernettverk og ved utvikling av ulike digitale tilbud/webinar.

Oppfølgingstjenesten

Oppfølgingstjenesten (OT) er en lovpålagt tjeneste. Fylkeskommunen skal ha en oppfølgingstjeneste for ungdom som har rett til opplæring, og som ikke er i opplæring eller arbeid. Tjenesten omfatter også ungdom som har tapt opplæringsrett etter § 4-6. Formålet med oppfølgingstjenesten er å sørge for at all ungdom som hører til målgruppen får tilbud om opplæring, arbeid eller andre kompetansefremmende tiltak, eventuelt en kombinasjon av disse.

Innlandet har til nå hatt primært to tiltak for ungdom utenfor opplæring, «Finn Din Vei» og «OT skole». Det er tilbud til ungdom i oppfølgingstjenestens målgruppe som har behov for et aktivitetstilbud og mulighet til å få veiledning i fag til privatisteksamen.

Totalt er det 982 ungdommer i målgruppen til OT i Innlandet pr 15.juni. Det har vært en nedgang i antallet ungdom som ikke har søkt opplæring, og antallet avbrudd holder seg stabilt. Begge disse indikatorene har hatt en nedgang de tre siste årene. Dette er en positiv utvikling og kan sees i sammenheng med forebyggende arbeid og forebyggende tiltak i Innlandet generelt.

Antall ungdommer som er under oppfølging og veiledning av OT har gått opp fra 244 i skoleåret 2022/2023 til 312 i skoleåret 2023/2024.

Internasjonalt servicekontor

Internasjonalt servicekontor har siden 2021 vært akkreditert gjennom utdanningsprogrammet Erasmus+. Dette innebærer at kontoret koordinerer skoler og opplæringskontor gjennom ordningen og søker om mobilitetsmidler på vegne av medlemmene i konsortiet. Det er i 2024 8 skoler, Fagskolen i Innlandet, 2 opplæringskontor og Læringsfabrikken på Raufoss som er medlemmer i konsortiet.

Kontoret har sendt lærlinger på praksisopphold høsten 2023 og våren 2024. Praksisoppholdene har hatt en varighet på 3 måneder. Totalt i perioden har kontoret mottatt 75 søknader om å reise ut på praksisopphold.

Voksnes læring 

Det er ni regionale karrieresentre i Karriere Innlandet. I tillegg er det tilbud ved Fylkesdekkende senter for nettundervisning i Trysil, og voksenagronomutdanning ved Jønsberg, Lena-Valle og Storsteigen videregående skoler. 

Det har vært arbeidet med å forberede implementering av ny opplæringslov fra 1. august 2024. Året har vært preget av høy aktivitet, selv om antall deltakere i videregående opplæring er redusert siste året. En større andel av deltakerne krever vesentlig mer opplæring for å nå sluttkompetanse, noe som medfører større bruk av ressurser på færre deltakere. Dette blir forsterket ytterligere i ny lov.

Det har vært 1694 voksne i opplæring skoleåret 2023/2024 i Innlandet. Av disse har 1416 fått sin opplæring i Karriere Innlandet og 168 har deltatt i nettundervisning på Fylkesdekkende senter for nettundervisning i Trysil. 55 har gått Voksenagronom og 55 har hatt undervisning i ordinær videregående skole.

Av de 1416 i opplæring i Karriere Innlandet har 78 % gått yrkesfaglig løp. Det er en økning på 9 % fra forrige år. 22 % har tatt fag til generell studiekompetanse. Dette er en nedgang fra 32 % fra forrige periode. Nedgangen i antall personer i fag til generell studiekompetanse skyldes at flere deltakere tar flere fag i løpet av et år enn tidligere.

Resultatene på avlagte fagprøver for voksne over 25 år har de siste årene vært stabile. Mens det var 1111 i 2022/2023, har 1213 voksne over 25 år avlagt fagprøve i 2023/2024. 96 % av disse har bestått sin fagprøve.

Opplæring innen kriminalomsorgen

Fylkeskommunen har ansvaret for å gi grunnskoleopplæring og videregående opplæring til innsatte. Det er 534 innsatte som har deltatt i undervisning i regi av fylkeskommunen, hvor flertallet har deltatt i yrkesfag. Det er en liten nedgang i antall innsatte som har deltatt i undervisning, mens antallet innsatte som har mottatt karriereveiledning har økt fra 652 i 2022/2023 til 730 i 2023/2024.  

Opplæring innen institusjoner 

Fylkeskommunen har ansvaret for å ivareta rettighetene til grunnskole- og videregående opplæring for døgnpasienter i helseinstitusjoner innen psykiatri, rus og barnevern som har avtale med helseforetak. Karriere Innlandet har ansvaret for opplæring i institusjoner innen rus- og psykiatrifeltet for voksne. Det gis opplæring i grunnleggende ferdigheter og videregående opplæring, samt at det gis tilbud om karriereveiledning. Dette skoleåret er det registrert totalt 175 deltakere i opplæringstilbudet. Antallet deltakere varierer noe fra år til år, avhengig av lengde på behandling og alder på pasientene.

Innlandet fylkeskommune har ansvaret for å ivareta rettighetene til opplæring for barn og unge som er beboere og/eller pasienter tilknyttet institusjon. Ansvaret omfatter grunnskoleopplæring og videregående opplæring. Enhet Elevtjenesten er ansvarlig for opplæring til barn og unge tilknyttet barneverninstitusjon og helseinstitusjoner.

Antallet beboere ved barnevernsinstitusjon i Innlandet er på tilsvarende nivå som året før. Dette skoleåret er det registrert totalt 153 ungdommer tilknyttet barneverninstitusjon.  Av disse er 75 i grunnskolepliktig alder og 78 i videregående alder.

Det er en økning i antall pasienter som har mottatt opplæring tilknyttet helseinstitusjoner sammenliknet med året før.

Det rapporteres både fra barneverninstitusjoner og helseinstitusjoner om stadig større utfordringer, økende trykk om plasser, tyngre diagnoser/saker og mer skreddersøm etter individuelle behov.

Fagskole

Fagskole er høyere yrkesfaglig utdanning med utdanningstilbud som i hovedsak varer fra ½ til 2 år, og gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak. Fagskolene tilbyr også korte, spissede moduler innenfor spesifikke tema. Modulene gir fra 5 til 20 studiepoeng per modul.

Fagskolen Innlandet er én av Norges største offentlige fagskoler, og har de siste årene vokst betydelig, både i antall studenter og i antall ansatte. De fleste studietilbud ved Fagskolen Innlandet kan tas enten som heltidsstudier, deltidsstudier eller nettstudier med samlinger. Fra 2023 til 2024 hadde Fagskolen Innlandet en økning i søkertallet gjennom Samordna opptak på 45 %. I tillegg kommer de rundt 900 søkerne i lokale opptak gjennom hele skoleåret.

Eksamenskontoret

Eksamenskontoret har det overordnete ansvaret for administrasjonen og gjennomføringen av eksamen ved de offentlige skolene i fylkeskommunen og ved fem private videregående skoler i Innlandet.

Det ble høsten i skoleåret 2023/2024 gjennomført 712 eksamener for elever og voksne, samt 2881 privatisteksamener. I vårhalvåret ble det gjennomført 16005 eksamener for elever og voksne og 3571 privatisteksamener.