7. Rådgivningstjenesten

Rådgivningstjenesten i Innlandet fylkeskommune samarbeider i regionene med grunnskolene gjennom regionale rådgivernettverk. Det er etablert nettverk i alle regioner i Innlandet, og disse ledes av koordinatorer ved karrieresentrene. Fylkeskommunen har gjennom nettverkene en tydelig rolle i å skape gode samarbeidsrelasjoner mellom grunnskole og videregående skole i regionene.

Samarbeidet handler om å skape trygge overganger og forberede elevene til videregående opplæring. Mange av aktivitetene tar utgangspunkt i faget utdanningsvalg i ungdomsskolen der formålet er at elevene skal kunne foreta riktige fagvalg ut fra sine interesser, muligheter og krav i utdanningssystemet og arbeidslivet.

Utprøving og hospitering på ulike utdanningsprogram på de videregående skolene er en viktig arena for den enkelte ungdom. Dette skal bidra til at den enkelte elev utvikler karrierekompetanse for å ta gode valg i overgangen til videregående opplæring. 

Erfaringer tilser at det er mange ungdommer i 16-årsalderen som likevel er usikre på sine valg. Samarbeid mellom rådgivertjenesten i ungdomsskolen og videregående opplæring er derfor et arbeid som krever kontinuerlig utvikling og oppfølging slik at omvalg skjer i mindre grad.

Kompetanseheving av rådgivere både i grunnskole og videregående opplæring er viktige aktiviteter i nettverkene og arbeidet med kvalitetsrammeverket for karriereveiledning er sentralt i dette arbeidet.

Rådgivningstjenesten

Elevenes rett til nødvendig rådgiving er hjemlet i opplæringslovens kapittel 16. De videregående skolene i Innlandet har en ressursfordeling etter antall elever knyttet til ansatte i rollene som sosialpedagogisk rådgiver og utdanning- og yrkesrådgiver. 

Ressursen til rådgivning er regulert gjennom sentral avtale. Rådgivingstjenesten er organisert som en del av skolens elevtjeneste. Innlandet fylkeskommune har som målsetning at tjenesten skal ivaretas av ansatte med spisskompetanse og formell utdanning innen rådgivning.

Det sosialpedagogiske arbeidet på de videregående skolene viser til aktivitet knyttet til enkeltelever, til skolemiljøarbeid, oppfølging av hybelboere, til overgangsarbeid og til arbeid med å forebygge mobbing og krenkelser og arbeid knyttet til klassemiljø. Det arbeides aktivt med eksterne aktører knyttet til andre fagmiljøer/institusjoner. 

Situasjonen med hjemmeundervisning, isolasjon og ensomhet kan ha utviklet psykiske helseutfordringer, skolevegring og spisevegring hos flere elever, noe som krever personlig kontakt og mye oppfølging. 

Rådgiverne samarbeider tett med mange kontaktlærere og koordinerer sitt arbeid med helsesykepleierne på den enkelte skole.

Rådgiverne med ansvar for utdannings- og yrkesrådgivning (UOY) er på de fleste av skolene i delte stillinger, hvor de kombinerer rådgivning med undervisningsstillinger. De aller fleste har tilleggsutdanning innen rådgivning, karriereveiledning eller lignende. 

Rådgivere på de videregående skolene samarbeider tett med og deltar på møter på de aktuelle ungdomsskolene, her kan de møte både elever og foresatte. Rådgiverne har også samarbeid med næringsliv og andre aktuelle ressurser i sene regioner. Elever og foresatte på de videregående skolene følges opp når det gjelder fagvalg på skolen og mulighetene etter at videregående skole er avsluttet.

Innlandet fylkeskommune er opptatt av å legge til rette for gode overganger for elevene gjennom å skape sammenheng i det 13-årige løpet. Det satses derfor på utvikling av kvalitet i rådgivingen gjennom ulike sentrale tiltak, gjennom organiseringen og aktiviteter i rådgivernettverk og ved utvikling av ulike digitale tilbud/webinar.

I Innlandet er det en lik struktur i alle regioner i fylket når det gjelder drift av regionenes rådgivernettverk. Hensikten med rådgivernettverkene er å styrke samarbeidet mellom ungdomsskolene, de videregående skolene, lokalt arbeid- og næringsliv, karrieresentrene og oppfølgingstjenesten, tilrettelegge for kvalitet og kompetanseutvikling i tjenestene og koordinere aktiviteter i regionen.

Karrieresentrene har rådgiverkoordinatorer som har ansvarsområder knyttet til å koordinere aktivitetene i overgangen, samt å ha lokalt ansvar for å tilrettelegge for kvalitet og kompetanseutvikling gjennom arbeid i nettverkene.

Viktige satsningsområder 

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har det faglige ansvaret for karriereveiledning (UoY-rådgiving) i ungdomsskolen og i den videregående skolen. Utdanningsdirektoratet har det faglige ansvaret for den delen av rådgivingstjenesten som omtales som sosialpedagogisk rådgiving.

HK-dir arbeider for at elevene skal få et helhetlig og likeverdig tilbud om karriereveiledning og karrierelæring, av god kvalitet, gjennom hele skolegangen. 

Våren 2024 kom «Kompetansestandarder for karriereveiledning i skolen» samtidig som det arbeid videre med å utrede hvordan utdannings- og videreutdanningstilbudet for dem som jobber med karriereveiledning i skolen skal videreutvikles og forbedres.  

Disse oppdragene har sammenheng med ambisjonene i fullføringsreformen.
Det gjennomføres løpende kompetanseheving i regi av de regionale rådgivernettverkene med fokus både på utvikling av rådgivertjenesten og kompetansepåfyll for den enkelte rådgiver innen fagfeltet.