5. Læringsmiljø

Læringsmiljøet på skolen omfatter både kulturelle, relasjonelle og fysiske forhold som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel (Utdanningsdirektoratet 2015). Kjennetegn på et godt og inkluderende læringsmiljø:

• Skolen har en god ledelse som kontinuerlig arbeider med å forbedre ulike sider ved læringsmiljøet og har gode rutiner for arbeidet med mobbing.
• Skolen har utviklet en god klasseledelse preget av gode relasjoner mellom lærer og elev.
• Skolen har positive relasjoner mellom elevene og en kultur for læring blant elevene.
• Skolen har gode relasjoner og et godt samarbeid med foreldrene.

Et godt læringsmiljø betyr at elevene opplever både mestring og trivsel i læringsarbeidet og at de blir møtt med forventinger og krav til læring som er realistiske, men samtidig ambisiøse på elevenes vegne. 

Fellesskapet med andre elever samt gode relasjoner til lærere, skoleledere og andre ansatte på skolen er viktige komponenter i et godt og inkluderende læringsmiljø.

Læreren har en viktig og avgjørende rolle for å etablere et godt læringsmiljø i klassen eller gruppen av elever. For å få til dette, må følgende grunnleggende premisser eller oppgaver ivaretas av læreren (Utdanningsdirektoratet 2018):

• en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev
• etablering av en god læringskultur og et læringsfellesskap
• etablering av struktur, regler og rutiner
• tydelige forventninger og motivering av elevene

Forskningen viser at det er sammenheng mellom et godt og inkluderende læringsmiljø og elevenes utbytte av opplæringen. 

Motivasjon og læringsglede forsterkes i et læringsmiljø der eleven trives og blir møtt med forventninger og ambisjoner om å lære mest mulig.

Elevundersøkelsen, som Utdanningsdirektoratet gjennomfører om høsten hvert år, gir viktig informasjon om hvordan elevene opplever eget læringsmiljø på skolen.

Elevundersøkelsen er obligatorisk på Vg1. I Innlandet har skoleeier også pålagt gjennomføring av undersøkelsen på Vg2 og Vg3.

De samlede resultatene i Elevundersøkelsen og hvordan elevene svarer på spørsmålene varierer ikke så mye mellom det nasjonale snittet og gjennomsnittet i Innlandet. Det er også små variasjoner i snittscore fra det ene skoleåret til det andre. 

Derimot kan det være større forskjeller i svarene mellom utdanningsprogram og mellom klasser på den samme skolen.

Bruken av resultatene og svarene i Elevundersøkelsen er derfor mest interessant på skolenivå og i den enkelte klasse. Sammen med lærerne skal elevene drøfte og reflektere over sider ved læringsmiljøet som kan forbedres og samtidig bli mer bevisste på hva som fungerer godt. 

I analysen av resultatene i Elevundersøkelsen må det likevel utvises forsiktighet og en må unngå å trekke generelle konklusjoner når gruppene blir små.

Skolene jobber aktivt med Elevundersøkelsen og mål og tiltak knyttet til læringsmiljøet legges inn i skolenes utviklingsplaner.  Disse følges opp i styrings- og utviklingsdialogene med skolene som gjennomføres to ganger i året.

Utdanningsdirektoratet har endret plattformen for uthenting av resultater fra elevundersøkelsen skoleåret 2022/2023. I tillegg har reglene for skjerming av elevresultater med hensyn til personvernlovgiving blitt håndhevet strengere fra Utdanningsdirektoratet, og skolene har dermed ikke like god tilgang til resultater som tidligere. 

Dette har medført problemer for skolene særlig med tanke på identifisering av utfordringer knyttet til mobbing og trivsel. Selv på fylkesnivå er andelen respondenter på enkelte spørsmål ikke stor nok, slik at resultatene skjermes.

Andelen elever som deltar i Elevundersøkelsen er i stor grad høy for de fleste videregående skolene i Innlandet. Svarprosenten for Innlandet fylkeskommune samlet sett skoleåret 2023/2024 var 82 %, som er 2,8 prosentpoeng lavere enn året før. 

Elevundersøkelsen er obligatorisk for Vg1-elevene og i plattformen for resultater fra Utdanningsdirektoratet er det ikke mulig å sammenstille de ulike trinn i videregående opplæring. 

Resultatene vises derfor for den obligatoriske gjennomføringen for Vg1 og for offentlige skoler. Resultatene fra undersøkelsen for Innlandet fylkeskommune er dermed sammenlignbare med de nasjonale resultatene.

5.1    Elevundersøkelsen 

Temaene i undersøkelsen gir både hver for seg og samlet viktig informasjon om hvordan elevene opplever sitt eget læringsmiljø.

Når elevene svarer på spørsmålene i Elevundersøkelsen graderer de svarene fra 1 til 5, hvor 5 er det mest positive svaralternativet. Nedenfor er det i oversikten gjengitt resultatscoren for de ulike indikatorene i undersøkelsen. Hver indikator er bygget opp av ett eller flere spørsmål.

Tabell 6 – Indekser, Elevundersøkelsen offentlige skoler (Kilde: Udir).

Tabell 7 – Indekser, Elevundersøkelsen delt på kjønn og studieretning Innlandet offentlige skoler (Kilde: Udir).

Det er liten variasjon over tid i svarene og resultatene fra Elevundersøkelsen på fylkesnivå. Resultatene fra Innlandet er likt med, eller bedre enn, landsgjennomsnittet i Elevundersøkelsen. Likevel er det noen indikatorer i Innlandet som sett i sammenheng har endringer som er viktige å merke seg. 

Det er en svak nedgang i resultatet på indeksene Trivsel, Støtte fra lærer, Støtte hjemmefra, Vurdering for læring, Motivasjon og Faglig utfordring. 

Det er også nedgang på enkelte av indeksene nasjonalt. Dette er et resultat som kan tyde på at Innlandet fylkeskommune må fortsette å jobbe med å skape trygge og gode læringsmiljøer, hvor elevene trives og opplever mestring. 

Dette settes i sammenheng med arbeidet innen IKO-modellen, Handlingsplan for psykisk helse og ikke minst det kollektive arbeidet i profesjonelle lærende nettverk. 

Generelt er elever på yrkesfaglige utdanningsprogram mer tilfredse i elevundersøkelsen sammenlignet med elever på studieforberedende utdanningsprogram med unntak av indeksene Læringskultur og Faglig utfordring. Den samme forskjellen vises mellom gutter og jenter, hvor det er gutter som er mest tilfredse. Det er kun indeksen Faglig utfordring hvor jenter er mer tilfredse enn gutter.

Det er flere temaer som er viktige i Elevundersøkelsen. I forskningen framgår det at god vurderingspraksis er av stor betydning for progresjonen underveis i opplæringen og hvilket utbytte elevene får av opplæringen. 

God vurderingspraksis underveis i opplæringen bidrar til å fremme elevenes læring. Det er flere spørsmål om vurdering i Elevundersøkelsen, og det er særlig fire prinsipper som må ivaretas i gode vurderingsprosesser:

• elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem
• elevene får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen
• elevene får råd om hvordan de kan forbedre seg
• elevene er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling

Disse prinsippene er viktige for elevenes motivasjon, forståelse og eierskap til egen læring. Gjennom god vurderingspraksis lærer elevene å lære, slik at progresjonen og læringsutbyttet blir høyt. (Utdanningsdirektoratet 2015).

5.2    Mobbing og krenkelser

Alle elever har rett på et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring, og alle skoler skal ha nulltoleranse mot krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Det framgår av opplæringsloven. 

Mobbing og krenkelser har langvarig negativ påvirkning på elevenes helse og velvære. Mobbing og krenkelser hindrer også læring.

Elevundersøkelsen har flere spørsmål om mobbing. Elevene blir spurt om de har blitt mobbet på skolen de siste månedene, om de er blitt mobbet av andre elever, om de er blitt mobbet av voksne på skolen og om de blir mobbet digitalt. 

Nedenfor er resultatene oppgitt i prosent og fordelt på hele landet, Innlandet, gutter og jenter på alle utdanningsprogram ved de videregående skolene i Innlandet og studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram ved de videregående skolene i Innlandet, sammenslått både private og offentlige skoler. Dette gjøres for å unngå prikking av resultater.

Elevundersøkelsen 23/24 – Mobbing Vg1

Tabell 8 – Mobbing (andel i prosent), Elevundersøkelsen offentlige og private skoler slått sammen (Kilde: Udir).

Dessverre har endringene Utdanningsdirektoratet foretok i forkant av publiseringen av resultater fra elevundersøkelsen ført til at detaljer i resultatene prikkes, også for Innlandet fylke i sin helhet. Ved å slå sammen resultater fra de offentlige og private skolene i Innlandet får vi likevel se resultatet på fylkesnivå. 

Høsten 2023 svarte 3,4 % av elevene i Innlandet at de er blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene. Det er lavere enn i landet, hvor 4,1 % svarer at de er blitt mobbet på skolen de siste månedene.

Elever blir mobbet både av andre elever, voksne og digitalt. For Innlandet sin del er andelen som utsettes for mobbing lavere på alle indikatorer enn sammenlignet med landet. Likevel viser Indeksen Mobbing på skolen at det er en økning sammenlignet med forrige skoleår, også for Innlandet. 

Når det gjelder kjønnsforskjeller er det en høyere andel gutter som opplever mobbing enn jenter, og det er størst utfordringer på yrkesfaglige utdanningsprogram.

Informasjonen som skolene får gjennom elevundersøkelsen er i enda større grad skjermet enn for Innlandet samlet sett, og det har vært knyttet stor frustrasjon til årets tilgang til resultater fra Elevundersøkelsen. Utdanningsdirektoratet har lagt opp til endringer i formidling av resultatene og skolene har tilgang til visninger unntatt offentlighet. 

Likevel er store deler av resultatene fremdeles skjermet for skolene. Resultater fra Elevundersøkelsen er svært viktig og avgjørende for skolene når det gjelder å avdekke utfordringer og mobbing og sette inn tiltak for å bedre skolemiljøet. Det er derfor beklagelig at visning av resultater oppleves strengt skjermet, også for skolene.

For Innlandet fylkeskommune er det utarbeidet felles rutiner for oppfølging av saker som gjelder elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø. Dette er skoleeier forpliktet til gjennom Opplæringsloven. Lovverket er styrket for å sikre elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø, samt å ivareta rettighetene til elevene som blir mobbet og deres foresatte. 

Bestemmelsene i lovverket skal også være et effektivt virkemiddel mot mobbing og dårlig skolemiljø, og stiller tydelige krav til hva skolene skal gjøre når elever blir mobbet eller ikke har det trygt og godt på skolen.

Innlandet fylkeskommune har en tverrfaglig arbeidsgruppe i sentraladministrasjonen som skal bistå skolene i det forebyggende, men også akutte, arbeidet med skolemiljøet. Arbeidsgruppen har jevnlig nettverksmøter med skolene hvor man har erfaringsdeling rundt skolemiljøsaker og kompetanseheving på forvaltning, lov og forskrift og forebyggende arbeid. 

Det har vært rettet særlig fokus på utarbeidelse av «Elevens beste vurdering» som skal ligge til grunn for all aktivitet og tiltak i skolemiljøsaker. Et resultat av dette arbeidet er at Innlandet fylkeskommune opplever at flere saker blir avdekket og dokumentert. 

Dette er et ønsket resultat og kan tyde på at sentraladministrasjonen og skolene har økt kompetansen og jobber mer forebyggende. Arbeidsgruppen jobber også tett sammen med elevtjenesten, IKO-teamene på skolene og med Handlingsplan for psykisk helse. 

I arbeidet med forebygging og akutte saker ser en tiltakende grad av alvorlighet i enkeltsaker.

I tillegg til tett oppfølging av lovverket og skolene, skal elev- og lærlingombudet i Innlandet fylkeskommune bistå elever og lærlinger og delta aktivt i det forebyggende arbeid mot mobbing.

5.3    Ungdataundersøkelsen i Innlandet

Ungdataundersøkelsen gjennomføres hvert tredje år. Undersøkelsen ble gjennomført vinteren 2024 i hele Innlandet og alle kommuner deltok. Samtlige videregående skoler deltok i undersøkelsen og elevgruppen som svarte ut undersøkelsen er alle elever opp til og med 19 år. 

Eldre elever er ikke med i målgruppen til ungdataundersøkelsen. Svarprosenten for undersøkelsen i Innlandet var 75 %.

I undersøkelsen dekkes flere ulike temaer for ungdom, fra fritid til skole, psykisk helse, rus, familieforhold, venner mm. Undersøkelsen viser at ungdommen i videregående opplæring i Innlandet i stor grad er tilfreds med livet og har en økende fremtidstro på et langt og lykkelig liv. D

et er, sammenlignet med nasjonale tall, en større positiv trend for ungdom i Innlandet. 

Når det gjelder kjønnsforskjeller er det likevel verdt å merke seg at det er særlig jenter som har større grad av misnøye. Jenter i Innlandet er mindre tilfreds med livet, mindre tilfreds med foreldrene sine, er mer ensomme, er mindre tilfreds med egen helse og opplever mer press enn sammenlignet med gutter. Jenter har også dårligere søvnvaner enn gutter i Innlandet.

I det videre arbeidet med resultater fra Ungdataundersøkelsen i Innlandet utarbeides det nå en egen rapport som tar for seg mer spesifikke temaer fra undersøkelsen. Rapporten skrives i samarbeid med Ko-Rus Øst og skal fremlegges i november i år. 

I denne rapporten vil det også fremkomme resultater fra 11 egendefinerte spørsmål knyttet til avgangsmarkering/russefeiring. 

Disse spørsmålene er det kun Innlandet fylkeskommune som har tatt inn i undersøkelsen og resultatet kan således ikke sammenliknes med nasjonale tall. Foreløpige analyser av disse resultatene viser at russefeiring/planlegging av russetid påvirker elevene i stor grad. 

Resultatene viser også at det er en positiv holdning blant mange ungdommer om å få til en endring av dagens feiring.

5.4    Handlingsplan for psykisk helse

Fylkestinget satte gjennom flere vedtak i 2020 psykisk helse på dagsorden, og fylkestinget vedtok 17.06.2021 satsingen Handlingsplan for psykisk helse. Målgruppen for satsingen er i første omgang ansatte i videregående opplæring, opplæringskontor og lærebedrifter. 

Dette er arenaer som skal legge til rette for utvikling av god psykisk og fysisk helse i ungdomsgruppen, og forebygge psykisk uhelse. 

Dette er også arenaer hvor ungdom daglig er i kontakt med trygge voksenpersoner som kan bidra til å oppdage, sette ord på og veilede ungdommer som sliter til å komme seg i riktig retning. 

Satsingen innebærer kompetanseheving for ansatte, forebyggende arbeid ute i skolene og direkte tiltak rettet mot elevene i Innlandet fylkeskommune.

Det er utarbeidet en digital veiledningsportal for ansatte i videregående opplæring, opplæringskontor, lærebedrifter og tannklinikker i Innlandet. Denne gir kort og konkret informasjon og forslag til handlingsrekker innenfor aktuelle temaer. 

Plattformen er dynamisk og vil være under kontinuerlig utvikling. Du finner veiledning for psykisk helse her.   

Det er også lansert en rekke filmer rettet mot elevene under overskriften «Våg å bry deg». Filmene er for ungdom og handler om mobbing og psykisk helse.  

Fylkeskommunen har som skoleeier en sentral rolle når det gjelder å fremme et trygt og helsefremmende læringsmiljø ved de videregående skolene. Dette inkluderer arbeid med rusforebygging og håndtering av rusproblemer blant elevene. 

I 2023 var det blant annet erfaringsdeling og kompetansepåfyll fra bl.a. KORUS Øst. 

Skoleeier vektlegger nulltoleranse for rusmisbruk ved våre skoler, og området omfatter et tydelig og felles forebyggende tiltak og retningslinjer for håndtering av rusrelaterte hendelser. 

Kompetanse og tannhelse fortsetter med å tilby opplæring og kompetanseutvikling til skoleledelse, ansatte og helsepersonell for å kunne identifisere tidlige tegn på rusmisbruk og håndtere slike situasjoner effektivt. 

Et viktig element her er å samarbeide tettere med eksterne aktører som helsemyndigheter, politi, rusomsorgstjenester og foreldreorganisasjoner for å etablere et sterkt nettverk av støtte og ressurser for elever med rusproblemer. 

I forlengelsen av dette arbeidet følger skoleeier opp satsingen med informasjonskampanjer, workshops om rusrisiko og andre aktiviteter ut mot elevene.

Fokuset fremover vil være å jobbe i tråd med den nasjonale opptrappingsplanen for psykisk helse (St.meld. 23), som har beskrevet at de største utfordringene for elevene nå er stress, press, søvn og mobilbruk. 

Det legges opp til fagdager for ansatte i elevtjenesten og det vil bli lagt opp til at fremtidige tiltak skal utformes sammen med skolene, elevene og lærlingene.

Russ
Inkludering er ett av fire satsingsområder i Innlandsstrategien som skal gjennomsyre alt fylkeskommunen driver med. Ungdomsårene er for mange krevende, da man er i en overgangsfase mellom barn og voksen. Utestenging og utenforskap oppleves dessverre ofte i forbindelse med russefeiringen.

Høsten 2022 ble det opprettet en arbeidsgruppe bestående av representanter fra EO, ungdommens fylkesråd, russepresidenter, elevrådsledere, elev- og lærlingombud, helsesykepleier, politi, SLT-kontakter, mobbeombudet i Innlandet, representanter fra russekontaktene på skolene, foresatt, representanter fra rektorene og skoleeier. Arbeidsgruppen har to møter i året, og har tre hovedområder for sitt arbeid:

• forbyggende arbeid
• utagerende adferd 
• et sted å være for russen

I januar inviterte skoleeier nok en gang alle russepresidenter, elevrådsledere og skolenes russekontakter til en dagssamling. På samlingen ble problemstillinger knyttet til russ og vgs diskutert. I tillegg fikk deltagerne en gjennomgang av skolemiljø-saker knyttet til russ og utenforskap. 

Våren 2023 ble det sendt ut en henvendelse til alle kommuner med videregående skoler i Innlandet, hvor det bes om bistand til avgangselevene for å finne egnede steder de kan oppholde seg. Dette ble fulgt opp også våren 2024.

Fra høsten 2022 har skoleeier deltatt i det fylkeskommunale nettverket bestående av rådgivere i fylkeskommunene og ombud fra flere fylker.