4. Fag- og yrkesopplæring

Fag- og yrkesopplæring omhandler videregående opplæring i bedrift for lærlinger, lærekandidater, praksisbrevkandidater, kandidater for fagbrev på jobb, samt privatister (praksiskandidater). 

Sentrale aktører i fagopplæringen er de selvstendige lærebedriftene, opplæringskontorene med sine medlemsbedrifter, videregående skoler, avdeling for kompetanse og tannhelse i fylkeskommunen og partene i arbeidslivet. Fag- og yrkesopplæring foretar sine resultatmålinger med telledato 31.12 hvert år.

Arbeidslivets rekrutteringsbehov er i stadig utvikling og endring. Fylkeskommunen samarbeider med partene i arbeidslivet og opplæringskontorene når det gjelder tilgang på læreplasser og bransjenes behov for lærlinger. 

Tilgangen på læreplasser i Innlandet er god, relativt forutsigbar, og de fleste bransjene melder om behov for faglært arbeidskraft. 

Mange bedrifter opplever at den største utfordringen er å få kvalifiserte søkere til ledige læreplasser. De ser på det å være «kvalifisert» som en kombinasjon av karakterer, fravær, innsatsvilje og -evne, interesse og egnethet. Mobilitet er i større grad en forutsetning for å sikre seg læreplass.

Det er høy sysselsetning av fagarbeidere i Innlandet. Nye tall fra Utdanningsdirektoratet viser at sysselsettingsstatus for fagutdannede per november første år etter oppnådd sluttkompetanse (2023) er på 86,6 %.

Fagopplæringsområdet står ovenfor større endringer som følge av ny opplæringslov. I samarbeid med Yrkesopplæringsnemnda er innføring av nytt regelverk forbedret med systemendringer og opplæringsaktiviteter.

4.1    Kontrakter i Innlandet

4.1.1.    Formidling til læreplass

De fleste som søker læreplass, registrerer sin søknad i fylkeskommunenes formidlingssystem Vigo. Vigo kobler søkere opp mot godkjente lærebedrifter i faget, og bedriftene kan sende inn nye kontrakter til godkjenning i fylkeskommunen fortløpende. Formidlingsprosessen starter 1. februar og varer fram til 1. desember hvert år. 

I 2023 var det totalt 1780 aktive søkere til læreplass i Innlandet, 1368 av disse hadde ungdomsrett. 86 % av søkerne i Vigo ble formidlet til læreplass. Av søkere med ungdomsrett ble 87,3 % formidlet. I 2024 er det noen færre aktive søkere til læreplass, dvs. 1685 søkere totalt. 

Av disse er det 1244 søkere med ungdomsrett. 84,2% av søkere med ungdomsrett er formidlet per 25.09.2024. Formidlingen løper hele kalenderåret.

Tidlig formidling om våren har vært et mål i formidlingsprosessen. For elevene er det viktig å vite at læreplassen står klar etter at skoleåret er slutt. Lærebedriftene har samtidig ønske om å avklare inntaket av lærlinger så tidlig som mulig. Stor etterspørsel etter lærlinger i arbeidslivet bidrar til tidlig formidling. 

Figuren nedenfor illustrerer hvilket tidspunkt på året nye kontrakter blir opprettet i Innlandet. Utviklingen de siste årene er positiv. Pr. juni 2020 var det opprettet 919 kontrakter, mens pr. juni 2024 var tallet 1223. Utviklingen av tidlig formidling har vært betydelig positiv de siste årene.

Figur 13 - Tidspunkt på året for opprettelse av kontrakt. Kontrakt for Vg3 fagopplæring i skole (elever) er utelatt. (Kilde: Novari IKS - Qlik Sense).

Tidlig og høy formidling er et resultat av et tett samarbeid mellom Enhet for fag- og yrkesopplæring, yrkesfagkoordinatorene på skolene, opplæringskontor og selvstendige lærebedrifter. Ikke minst er innsatsen fra den enkelte søker selv helt avgjørende. 

I skolefaget YFF (Yrkesfaglig fordypning) gjennomfører elevene arbeidsperioder ute i ulike bedrifter. En stor andel av søkerne får læreplass på bakgrunn av innsatsen de har lagt ned nettopp i dette faget.

I Innlandet fylkeskommune har alle skoler med yrkesfaglig utdanningsprogram en yrkesfagkoordinator. Yrkesfagkoordinatorene jobber spesifikt med formidling av lærlinger, og er en viktig brikke i det lokale samarbeidet mellom skole og bedrift. 

Yrkesfagkoordinatoren har også ansvar for å koordinere Alternativt Vg3 fagopplæring i skole, hvor målet er å formidle elevene ut til ordinær lærekontrakt, eller etter to år i praksis få mulighet til å fullføre utdannelsen med fag-/svenne-/kompetanseprøve.

Søkere med ungdomsrett som ikke har fått læreplass innen 15. august får tilbud om Alternativt Vg3 fagopplæring i skole. Alternativt Vg3 fagopplæring i skole er et tilbud som består av et 4-ukers læreplasskurs, og deretter Vg3-opplæring i regi av en skole. 

I 2023 var det totalt 47 søkere som startet på læreplasskurskurs. Av disse fikk 13 læreplass, mens 25 søkere startet i Alternativt Vg3 fagopplæring i skole. I 2024 var det 58 deltakere som startet i læreplasskurs.

Figuren nedenfor viser antall nye inngåtte kontrakter i bedrift i Innlandet de siste 5 årene.

Figur 14 - Status nye kontrakter i perioden 2019 - 2023 (Kilde: Novari IKS - Qlik Sense).

4.1.2.    Gjennomsnittsalder ved læretidens oppstart 

De fleste søkerne til læreplass er avgangselever fra videregående skole, men en økende andel av de nye lærekontraktene inngås med søkere som er mellom 20 og 30 år. Dette skyldes i hovedsak økt etterspørsel etter ordningen med «fagbrev på jobb» lærekontrakt med «full opplæring i bedrift».

Tabellen nedenfor viser at gjennomsnittsalderen for alle kandidater som starter sin læretid har økt med ett år fra 2019 til 2023.

Figur 15 – Gjennomsnittsalder ved læretidens start 2019 - 2023 (Kilde: Novari IKS - Qlik Sense).

4.1.3.    Løpende kontrakter ved årsskiftet

Innenfor fag- og yrkesopplæringsområdet er det mange ulike opplæringsordninger og skoletilbud som fører fram til sluttkompetanse. Ulike ordninger er etablert for å kunne tilby opplæring tilpasset den enkelte søkers behov og målsettinger. 

Hver ordning har egne kontraktstyper som sier noe om hva opplæringen består av og hvilken sluttkompetanse den leder fram til.

Pr. 31.12.2023 hadde til sammen 3380 personer kontrakt om opplæring i Innlandet fylke. Det er en økning på 239 fra forrige årsskifte. Kontraktene fordelte seg på 5 ulike kontraktstyper. De fleste kontrakter løper over to år (forrige års tall står i parentes).

Tabell 5 - Løpende kontrakter pr. 31.12.2023 (Kilde: Vigo).

Ikke alle avgangselever fra videregående skole inngår lærekontrakt i Innlandet. Elevene står fritt til å søke læreplass i andre fylker, og lærebedriftene avgjør selv om de vil ansette søkere fra Innlandet eller fra andre fylker. 

Ved utgangen av 2023 hadde hele 481 innlendinger lærekontrakt i andre fylker, hovedsakelig i Oslo og Akershus. Dette er en økning på 14 % fra forrige år. Motsatt ser vi at Innlandet ikke lykkes like godt med å tiltrekke seg lærlinger fra andre fylker. 

174 personer fra andre fylker hadde lærekontrakt i vårt fylke ved årsskiftet. Den store utflyttingen av lærlinger bidrar til å svekke kompetansegrunnlaget til lærebedriftene i Innlandet. Innlandet har finansieringsansvar for innlendinger som har lærekontrakt i andre fylker.

4.2    Fag-/svenneprøver og kompetanseprøver

Fag-/svenneprøver er sluttvurdering for alle som har fag-/svennebrev som mål for sin opplæring. Det vil si lærlinger, elever i Alternativt Vg3 i skole, praksiskandidater og kandidater for fagbrev på jobb.

Prøven tar utgangspunkt i kompetansemålene i Vg3-læreplanen og varierer fra 1-6 dager, avhengig av fagområde. Det er prøvenemndene som planlegger, gjennomfører og vurderer fagprøvene. 

Slike individuelle prøver gjennomføres hovedsakelig ute i den enkelte lærebedrift. Det store antallet prøver krever et stort antall prøvenemndsmedlemmer. I Innlandet er det utnevnt 582 prøvenemnds-medlemmer i til sammen 130 ulike lærefag.

Fylkeskommunen skal sørge for at fag-/svenneprøvene gjennomføres etter lov og forskrift, og skal sikre at prøvenemndsmedlemmene har tilfredsstillende vurderingsfaglig kompetanse. Det legges ned betydelige ressurser med gjennomføring av ulike kompetansehevingstiltak for denne gruppen hvert år.

Lærekandidater får kompetansebrev som dokumentasjon etter endt læretid. Kompetanseprøven tar utgangspunkt i lærekandidatens tilpassede læreplan. Prøven gjennomføres og vurderes enten av prøvenemnd eller av den som er faglig leder/instruktør for lærekandidaten.

I 2023 ble det til sammen gjennomført 2462 prøver i Innlandet. Dette er en økning på 158 prøver fra forrige år. Om lag 95 % av kandidatene som avla prøve i 2023 fikk enten karakteren «Bestått» eller «Bestått meget godt.» 

Dette viser at alle som får en lærekontrakt og som fullfører læretiden, har svært gode muligheter for å bestå.

4.3    Overgang fra Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram

Overgangen mellom Vg2 og Vg3 er en av de mest kritiske overgangene med tanke på økt fullføring i videregående opplæring. Tabellen nedenfor viser hva elevene i Innlandet ender opp med etter Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram. 

Med ordinær progresjon menes overgang til læreplass, påbygging til studiekompetanse, alternativt Vg3 i skole og yrkesfaglig Vg3 i skole.

Figur 16 - Overgang fra Vg2 yrkesfag, prosentandel (Kilde: Udir).

Andelen avgangselever med ordinær progresjon fra Vg2 i Innlandet er på samme nivå som forrige år, og på samme nivå som nasjonalt. 

Andelen elever som er ute av videregående opplæring i Innlandet økte litt og var på 16,6 % i 2023. Det er denne gruppen det er kritisk å holde i opplæringsaktivitet for å motvirke frafall og utenforskap. 

De videregående skolene har og får en enda tydeligere rolle i å redusere andelen som faller fra i overgangen mellom skole og læreplass. Eksempelvis er skolene styrket ressursmessig og iverksetter flere tiltak for å redusere denne gruppen.

4.4    Flere med fagbrev kommer ut i jobb

Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at sysselsettingen øker og at det er flere i jobb nå enn før koronapandemien. Sysselsettingen blant nyutdannede fagarbeidere har vært stabilt høy de siste årene. 

83,3 % av de som besto fag-/svenneprøve i 2022 og 2023 er i jobb ett år etter utdanningen, viser nasjonale tall fra Utdanningsdirektoratet.

Også i år topper Innlandet denne statistikken. Andelen nyutdannede fagarbeidere i jobb varierer fra 86,6 % i Innlandet, til 79,8 % i Møre og Romsdal.

Figur 17 – Sysselsettingsstatus for fagutdannede første år etter oppnådd fag- eller svennebrev, 2022 og 2023 (Kilde: Udir).

Utviklingen i sysselsettingen blant de nyutdannede fagarbeiderne speiler til en viss grad den generelle sysselsettingsveksten i økonomien. Samtidig fortsetter en andel på 9,3 % av de nyutdannede i Innlandet med videre utdanning.

Det er forskjeller mellom fylkene i delen som er utenfor både arbeid og utdanning. I Oslo og Agder er henholdsvis 7,8 og 6 % av nyutdannede fagarbeidere utenfor utdanning og arbeid, mens tilsvarende del er kun 4 % i Innlandet. 

Det er mye som tyder på at summen av innsats hos aktørene i Innlandet og at innretningen på tilbudsstruktur og formidlingen til lære skaper forsterkede resultater.

4.5    Kvalitetsarbeid og kompetanseutvikling

4.5.1.    Årlig rapportering fra lærebedrifter

Alle lærebedrifter er pålagt å rapportere årlig om opplæringen av lærlinger og lærekandidater. Utdanningsdirektoratets portal for brukerundersøkelser benyttes til denne rapporteringen.

Rapportene vurderes av fylkeskommunen, og svarene for 2023 gir et bilde av hvordan bedriftene sikrer kvaliteten i opplæringen av sine lærlinger. 

Dokumentasjonsspørsmål fra de om lag 2000 underliggende medlemsbedriftene i opplæringskontorene inngår i denne rapporteringen. Svarene fra medlemsbedriftene danner grunnlag for opplæring- og kvalitetssikringsaktiviteter i regi av fylkeskommunen og opplæringskontorene selv.  

Majoriteten av lærebedriftene re-godkjennes på bakgrunn av årlig rapportering. 20 av lærebedriftene ble fulgt opp fra fylkeskommunen i etterkant for å lukke avvik.

4.5.2.    Lærlingundersøkelsen

Lærlingundersøkelsen er en anonym, nettbasert spørreundersøkelse som utarbeides og administreres av Utdanningsdirektoratet. Lærlinger og lærekandidater som har hatt kontrakt i minimum 11 måneder blir invitert til å delta. Undersøkelsen skal gi informasjon om lærings- og arbeidsmiljøet slik lærlingen oppfatter det. 

Temaene som belyses i undersøkelsen er motivasjon, trivsel, arbeidsmiljø (inkludert mobbing og seksuell trakassering), HMS, kvalitetssikring i lærebedriften, forberedelse til fagprøven og hvordan lærlingene opplevde undervisningen i skole forut for læretiden.

Undersøkelsen produserer store mengder data, og fylkeskommunen utarbeider hvert år flere rapporter som brukes til å analysere og utvikle læringsmiljøet. 

Det er først når man filtrerer data på bedriftsnivå, eller per utdanningsprogram/lærefag, man ser hva og hvor opplæringen fungerer godt, og hvor det kan være utviklingspotensial. 

Det er viktig at alle aktørene innen fag- og yrkesopplæringen tar i bruk funnene til å utvikle kvaliteten fra sitt ståsted. Sak med resultater fra Lærlingundersøkelsen legges hver vår fram for lærlingrådet og yrkesopplæringsnemnda.

4.5.3.    Kompetanseutvikling

Fylkeskommunen har med utgangspunkt i strategisk kompetanseutviklingsplan for 2024-2025 gitt et allsidig tilbud til lærebedrifter, opplæringskontor og prøvenemnder dette skoleåret. 

Hovedmålet har vært å gi økt kompetanse i veiledning og vurdering, samt sikre at opplæringen til lærebedrifter i Innlandet er godt forankret i LK20.

Utdanningsdirektoratets yrkesfaglige kompetansepakke danner grunnlaget for fylkeskommunens kompetansetilbud. Aktuelle tiltak har blitt tilrettelagt ut fra etterspørsel og behov. Tilbudet er gjennomført både digitalt og som fysiske samlinger.

Kompetansetilbudene har bestått av:

• Tilrettelegging av digitale kompetansepakker for lærebedrifter.
• Vår- og høstmøter med opplæringskontor og større frittstående lærebedrifter.
• Fagdager i regi av HINN. 
• Tilrettelegging av digitale kompetansepakker for prøvenemnder.
• Samlinger for nyoppnevnte prøvenemndsmedlemmer i januar.  
• Digitalt kurs for lærlinger og lærebedrifter. 
• Søkbar tilskuddsordning for lokal/regional kompetanseutvikling.

4.5.4.    Læreplassgaranti - Pilot 

Innlandet fylkeskommune vedtok i 2023 å pilotere en læreplassgaranti for søkere til læreplass som har fullført og bestått Vg1 og Vg2 fra yrkesfaglig utdanningsprogram. Garantien innebærer at søkeren er garantert en læreplass dersom kriteriene for ordningen er oppfylt. 

Piloteringen omfatter avgangselever fra Vg2 høsten 2025, 2026 og 2027 ved 5 videregående skoler i fylket. Garantien er knyttet til 16 konkrete lærefag.

Det er etablert 4 ulike administrative verktøy som skal bidra å finne læreplass til alle søkerne:

• Læreplassregnskap (LPR) - oversikt over elevenes aktivitet i faget YFF i skole.
• Læreplassprognose - Lærebedriftenes tilbakemelding om framtidig inntak av lærlinger.
• Svarsystem - Lærebedriftenes tilbakemelding om søkere de har kalt inn til intervju.
• Læreplassgarantist – ordning for bedrifter som tar et utvidet ansvar for søkere med garanti.

Gjennom læreplassprognose vil fylkeskommunen kunne innhente prognose over antatt behov/kapasitet for læreplasser 5 år frem i tid. Prognosen er viktig for å forstå og tilpasse utdanningssystemet til arbeidsmarkedets behov.

Svarsystem fra lærebedrifter gir bedriftene mulighet til å registrere informasjon om sin kontakt med aktuelle søkere i formidlingsprosessen. Dette er viktig informasjon får å kunne avgjøre om kriteriene for å få garanti er oppfylt.

Læreplassgarantist er en ordning basert på en samarbeidsavtale som knytter garantiskolene nærmere til konkrete lærebedrifter. Lærebedrifter som inngår denne samarbeidsavtalen, får enkelte fordeler i rekrutteringsprosessen og kan profilere seg som Læreplassgarantist. 

Det er utviklet en egen logo for ordningen og profileringsmateriell for garantistene.

Informasjon om læreplassgarantien er lagt ut både på fylkeskommunen sin hjemmeside og på hjemmesiden til hver enkelt skole som er omfattet av garantien.

4.6    Ordning for lærekandidater med spesialundervisning i bedrift

Det er i Innlandet fylkeskommune etablert en ordning for formidling av lærekandidater med spesialundervisning. Ordningen skal bidra til at elever med større tilretteleggingsbehov får læreplass i bedrift. Dette er en elevgruppe som tidligere har gått alle opplæringsårene inne på skolen. 

Bedrifter som blir godkjent for ordningen har kompetanse for oppfølging og tilrettelagt produksjon som gjør at kandidatene kan nå sitt potensiale som deltakere i arbeidslivet. 

Alle regioner i Innlandet har nå én eller flere bedrifter som kan gi et tilbud til denne elevgruppen. Bedriftene er godkjent for å ta inn lærekandidater i 18 ulike lærefag.

De første kandidatene som har vært lærekandidater i ordningen gjennomførte i august 2024 kompetanseprøve i fagene produksjonsteknikkfaget, salgsfaget, logistikkfaget og ernæringskokkfaget.

4.7    Tilskuddsordninger for lærebedrifter

Alle lærebedrifter som tar inn lærlinger, lærekandidater, praksisbrevkandidater og kandidater for fagbrev på jobb mottar automatisk opplæringstilskudd fra fylkeskommunen. Satsene for ulike typer kontrakter fastsettes nasjonalt. Lærebedrifter i Innlandet kan i tillegg søke om tilskudd gjennom to andre tilskuddsordninger:

• Ekstratilskudd for oppfølging av lærlinger og lærekandidater med ekstra behov er en varig tilskuddsordning som skal brukes til tettere oppfølging, fysisk tilrettelegging, nødvendig utstyr, eller ekstra personellressurs. Tilskuddet er på 5000 kroner per måned, og kan innvilges for inntil seks måneder av gangen. I 2023 ble det innvilget 125 (74) søknader som til sammen utgjorde i 3,5 (2) millioner kroner. Fjorårets tall står i parentes.

• Tilskudd for forsterket oppfølging av kandidater med kort botid i Norge er en ny ordning som ble innført fra oktober 2022. Lærebedrifter i Innlandet kan søke om tilskudd for å forsterke oppfølgingen av lærlinger og lærekandidater med kort botid og svake norskferdigheter.  Formålet med ordningen er å trygge formidlingen, øke gjennomføringen og forebygge hevinger. Bedriften kan søke før lærekontrakten inngås, eller underveis i læretiden. I 2023 ble det utbetalt 150.000 kroner i tilskudd.

4.8    Skolekonkurranser for elever på yrkesfag

Innlandet fylkeskommune samarbeider med WorldSkills Norway (WSN) om gjennomføring av skole-konkurranser, Innlandsmesterskap og Skole NM. WSN er en ideell organisasjon som arbeider for å heve kvaliteten på og interessen for norsk yrkesutdanning. Skolekonkurranser som pedagogisk verktøy skal bidra til økt motivasjon, mestring og læringsutbytte for elevene. 

Mesterskapet har også erfaringsmessig vært en god arena for å bygge nettverk mellom skoler, opplæringskontor og bedrifter.
Konkurransene fungerer som en «tre-trinns-rakett» som toppes i nasjonalt skole-NM.

Mesterskapet var ikke arrangert som nasjonalt mesterskap i 2024 på grunn av manglende finansiering hos WorldSkills Norway. Til tross for at det ikke ble noe uttak til Skole NM, så ble det likevel arrangert Innlandsmesterskap i 18 ulike fag på 8 skoler i Innlandet.

4.9    Fag og svennebrevutdeling

Alle som har bestått fag- svenneprøve eller kompetanseprøve i løpet av perioden september 2022 til september 2023 ble invitert til fag- og svennebrevutdeling. Arrangementene fant sted på Tynset, Elverum, Hamar, Kongsvinger, Hadeland, Valdres, Gjøvik, Lillehammer, Vinstra og Otta. 

656 kandidater og 1055 gjester deltok på de ulike arrangementene i 2023, noe som er en økning fra året før både i antall kandidater og gjester. Det har vært flere lokale krefter involvert i arbeidet. 

Fylkeskommunen har et langt og godt samarbeid med håndverksforeninger, regionråd, videregående skoler og voksenopplæringssentre som sikrer en fin og høytidelig ramme rundt disse arrangementene.