3. Videregående skoler

3.1    Virksomhetsdata for videregående skoler
 

3.1.1.    Elevtallsutvikling
 

I tabell 1 vises antall elever og lærere ved fylkets videregående skoler i skoleåret 2023/2024 og de fire foregående år. Elevtallsutviklingen for skoleåret 19/20 er konvertert til Innlandstall for å kunne belyse status i Innlandet fylkeskommune.

Tabell 1 - Antall elever og lærere ved offentlige videregående skoler i Innlandet (Kilde: Udir).

For skoleåret 2023/2024 var elevtallet 11 563 ved de 23 videregående skolene i Innlandet fylkeskommune. Elevtallet i videregående opplæring er synkende. Antall elever fordelt på trinn i grunnskolen viser at elevtallet i videregående skole vil fortsette å gå ned i Innlandet i årene som kommer, men nedgangen varierer mellom regionene. 

Etableringen av private skoler sammen med elevtallsprognosene innebærer at det løpende må foretas vurderinger av skoletilbudet i videregående opplæring i fylket.

Utdanningsdirektoratets GSI-tall viser elevtallsutviklingen med utgangspunkt i antall elever som er estimert til å fullføre grunnskolen gjeldende år. Estimatet viser at Innlandet får en endring fra 4311 elever som avslutter 10. trinn i 2023, til 3685 i 2033. Tallene inkluderer både offentlige og private skoler, samt kommunene Lunner og Jevnaker.

Avgangselever pr årskull pr region

Tabell 2 - elevtallsutviklingen (Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI)).

3.1.2.    Inntak og omvalg

Også for skoleåret 2023/2024 var det flest søkere med ungdomsrett som har søkt yrkesfag.  Til Vg1 var det 58 % som har yrkesfaglig utdanningsprogram som førsteønske, mens 42 % har studieforberedende utdanningsprogram som førsteønske. Yrkesfaglige utdanningsløp som gir studiekompetanse bidrar til en høyere andel søkere til yrkesfaglige utdanningsprogram, slik som for eksempel 3-årig Helse- og oppvekstfag i skole.

Som i fjor hadde Innlandet flest søkere til utdanningsprogrammene helse- og oppvekstfag, teknologi- og industrifag, studiespesialisering og idrettsfag. Nesten 24 % av søkerne til Vg1 hadde ett av disse utdanningsprogrammene som førsteønske på søknaden.

Ved innsøking til Vg1 er det også nasjonalt flere som nå søker til yrkesfaglige utdanningsprogram. 
Omvalg og repetisjon er en indikator som er viktig å følge med på. Omvalg betyr at eleven kan velge et annet utdanningsprogram eller programområde enn det eleven begynte på, dvs. man starter enten på samme nivå eller et lavere nivå i et nytt opplæringsløp. 

Omvalg er en rettighet eleven har etter opplæringsloven. Repetisjon betyr at eleven går samme utdanningsprogram for å ta fag som ikke er bestått eller mangler. Graden av omvalg og repetisjon kan si noe om opplæringssystemets effektivitet. Omvalg og repetisjon innebærer svekket progresjon for de elevene det gjelder, og er forbundet med økte kostnader for skoleeier.

Omvalgs- og repetisjonsindikatoren har fått ny beregningsmåte som medfører at det er avvik fra tidligere rapporterte tall.  For å kunne sammenligne mot tidligere år er det foretatt ny beregning av skoleåret 2020/21 til 2022/23.

Tabell 3 - Prosentandel elever med omvalg/repetisjon til påfølgende skoleår (Kilde: Novari IKS - Qlik Sense).

Omvalg/repetisjon fra Vg2 yrkesfag har en markant nedgang fra skoleåret 2022/23 til 2023/24 sammenlignet med de to foregående periodene, dette er en gledelig utvikling. Det er en liten økning for omvalg/repetisjon fra Vg2 studieforberedende fra skoleåret 2022/24 til 2023/24 sammenlignet med de to foregående periodene.

3.1.3.    Inntak etter individuell vurdering

Skoleåret 2023/2024 var det 1642 søkere til inntak etter individuell vurdering/fortrinn (2022/2023: 1398). Dette utgjør 10,6 % av totalt antall primærsøkere som var 12 940 pr. første inntak.
Av de 1642 søkerne ble 1212 (73,81%) tatt inn etter individuell vurdering. Herav var det 251 minoritetsspråklige søkere med kort botid (2022/2023: 93).

I etterkant av det individuelle inntaket tilkom det mange nye søkere til kombinasjonsklassene. De fleste av disse var ukrainske flyktninger som kom i løpet av sommeren og høsten 2023. 31 ble tatt inn i løpet av høsten. Totalt ble det tatt inn 213 elever i kombinasjonsklassene og av disse var 123 ukrainske ungdommer.

3.2    Gjennomføring  

Et overordnet mål for Innlandet fylkeskommune er at flere gjennomfører videregående opplæring. Graden av gjennomføring kan måles på to ulike måter:

Gjennomføring på systemnivå beskriver måten Statistisk sentralbyrå (SSB) regner ut gjennomføring. Dette er et mål på utdanningssystemets effektivitet, og beskriver hvor stor andel av elevene som har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i løpet av de fem/seks første årene etter at de begynte i videregående opplæring.  

Gjennomføring pr. skoleår beskriver hvordan fylkeskommunen definerer gjennomføring for et enkelt skoleår. Andelen elever som fullfører og består skoleåret regnes med utgangspunkt i antall elever registrert ved skolene det aktuelle skoleåret, som følger et normalt opplæringsløp med fullført og bestått i alle fag som mål.

3.2.1.    Gjennomføring på systemnivå

Gjennomføring på systemnivå tar utgangspunkt i når elevene startet Vg1 første gang, og beskriver elevenes status etter fem år for studieforberedende og seks år for yrkesfaglige utdanningsprogram. Tallene som ble publisert våren 2024 gjelder derfor elever som startet Vg1 første gang i 2017, og gir status for disse i 2022 (studieforberedende) og 2023 (yrkesfag).

Figur 1 viser at Innlandet fylkeskommune for 2017-kullet har en gjennomføring på 80,9 %. Det er 0,3 prosentpoeng ned fra forrige måling og 1,3 prosentpoeng under landsgjennomsnittet. De øvrige 19,1 % elever fordeler seg på tre grupper; fortsatt i videregående opplæring, gjennomført Vg3/gått opp til fagprøve, men ikke bestått eller sluttet underveis. Det er disse tre gruppene nasjonale myndigheter sikter til når det gjelder andelen elever som ikke fullfører videregående opplæring.

Landsgjennomsnittet har økt med 1,2 prosentpoeng til 82,2 % fra forrige måling. Den historiske utvikling fra 2006 i Innlandet fylkeskommune er god, men med gjennomsnittsresultatet for 2017-kullet er Innlandet fylke nå under landsgjennomsnittet.

Det er systematiske og store forskjeller på gjennomføring i regionene i fylket. Figur 2 viser gjennomføringsindikatoren i Innlandet brutt ned på avgiverkommune (det vil si bostedskommune da eleven var 16 år). For å øke volumet på utvalgene er resultatene for 2014-, 2015-, 2016- og 2017-kullet slått sammen.  

Figur 3 viser gjennomføring for gutter og jenter på henholdsvis studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Det er relativt store forskjeller på gruppenivå, og gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram har lavest andel som har fullført og bestått i Innlandet fylkeskommune. I tillegg har de størst nedgang (0,7 prosentpoeng) sammenlignet med forrige år og er 0,4 prosentpoeng under landsgjennomsnittet. Jenter på yrkesfaglige utdanningsprogram har en nedgang på 0,2 prosentpoeng sammenlignet med forrige skoleår. Likevel er dette 0,1 prosentpoeng over landsgjennomsnittet.

Når det gjelder studieforberedende utdanningsprogram har gutter en nedgang på 0,3 prosentpoeng. Guttene på studieforberedende utdanningsprogram har likevel et resultat 0,5 prosentpoeng over landsgjennomsnittet. Jenter på studieforberedende utdanningsprogram har en nedgang på 0,2 prosentpoeng sammenlignet med forrige skoleår og ligger 0,5 prosentpoeng under landsgjennomsnittet.

Totalt sett ligger studieforberedende utdanningsprogram i Innlandet likt med landsgjennomsnittet, mens yrkesfaglige utdanningsprogram ligger 0,1 prosentpoeng under landsgjennomsnittet.

Gjennomføringen er vesentlig høyere på studieforberedende utdanningsprogram enn på yrkesfaglige utdanningsprogram.  Årsakene til dette er sammensatte, men noen forhold av betydning er:

• Elevenes skolefaglige forutsetninger når de begynner i videregående opplæring er samlet sett betydelig høyere blant elever på studieforberedende utdanningsprogram enn elever på yrkesfaglige utdanningsprogram. Hovedmønsteret er at elever med likt antall grunnskolepoeng har omtrent like stor sannsynlighet for å fullføre enten de går på yrkesfag eller på studieforberedende. Elever med få grunnskolepoeng fullfører likevel i litt større grad i yrkesfagene enn i de studieforberedende utdanningsprogrammene (Utdanningsdirektoratet 2015). 
• Overgangen fra Vg2 yrkesfag til læreplass er kritisk i forhold til gjennomføringen i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.

Innlandet har en høyere andel elever på yrkesfaglige utdanningsprogram enn nasjonalt. I grunnlaget for statistikken for 2017-kullet i Innlandet er 50,2 % av elevene registrert på yrkesfaglige utdanningsprogram. Den tilsvarende andelen nasjonalt er 43,7 %. Inntaksstatistikk i Innlandet viser at andel elever som tar yrkesfaglige utdanningsprogram er økende.

Både nasjonalt og i Innlandet er det færre gutter enn jenter som fullfører og består videregående opplæring. Tall på nasjonalt nivå (SSB) viser at dersom man sammenligner gutter og jenter med like mange grunnskolepoeng er det noen marginale forskjeller i andelen som fullfører og består. Gutter med lave grunnskolepoeng klarer seg marginalt bedre enn jenter. Når en ser på elever med høyere grunnskolepoeng er det jentene som klarer seg bedre. I Innlandet er det likevel en tendens til at gutter totalt sett er i ferd med å redusere gapet opp til jenter.

Analyser av forhold som har betydning for om elever fullfører og består videregående opplæring, finner at det forholdet som har aller sterkest direkte effekt er elevenes grunnskolepoeng og kunnskapsgrunnlag ut av grunnskolen (NIFU 2020). Betydningen av elevenes kompetanse fra grunnskolen og forklaringer på manglende gjennomføring drøftes nærmere i 3.3.

3.2.2.    Gjennomføring pr. skoleår

Tallene for gjennomføring pr. skoleår hentes fra analyseverktøyet Qlik Sense og VGO sine egne resultatdata fra de skoleadministrative systemene. Denne indikatoren måler andelen elever som fullfører og består det skoleåret de er inne i. Indikatoren kan brytes ned på skolenivå, og er den raskest tilgjengelige informasjonen når det gjelder elevenes gjennomføring. Dette gjør den sentral i vurdering og analyse av tiltak og aktiviteter i løpet av, og i etterkant av et skoleår. Indikatoren analyseres grundig i styrings- og utviklingsdialogene.

Elever som av ulike årsaker ikke er ment å fullføre og bestå et normalt videregående opplæringsløp trekkes ut av grunnlaget for utregningen når det gjelder gjennomføring pr. skoleår. Dette er elever som har en individuell opplæringsplan som sikter mot grunnkompetanse. I tillegg trekkes voksne elever (over 25 år) ut av grunnlaget for denne indikatoren. 

Det er foretatt nye beregninger hvor elevkategorien «delkurs» er tatt inn i resultatberegningen. Dette er justert for tidligere skoleår i denne rapporten. På denne måten er indikatoren for gjennomføring pr. skoleår mer finmasket med hensyn til grunnlaget den måler på enn gjennomføringstallene fra SSB. Figur 4 viser gjennomføring pr. skoleår for skolene i Innlandet fylkeskommune de 12 siste årene.  

Gjennomføring pr. skoleår for skolene i Innlandet for skoleåret 2023/2024 er på 84,9 %. Dette er en nedgang på 2 prosentpoeng fra skoleåret 2022/2023. Landsgjennomsnittet for skoleåret 2023/2024 er 1,8 prosentpoeng lavere enn for Innlandet. Også for landet er det en nedgang sammenlignet med forrige skoleår på 2,3 %.  

Det forventes at fullført og bestått per skoleår vil øke med bakgrunn i gjennomføringen av ny og utsatt eksamen i november. Erfaringsmessig er denne endringen på 1-2 prosentpoeng og tallene fra tidligere år inkluderer dette. Ved sammenligning mellom skoleåret 2023/2024 og 2022/2023 forventes det at andelen elever som fullfører og består skoleåret i Innlandet fylkeskommune er tilnærmet likt og noe bedre enn skoleårene før koronapandemien.

Gjennomføring pr. skoleår brutt ned på kjønn og utdanningsprogram er vist i figur 5. Det er en betydelig nedgang på 3,2 prosentpoeng i gjennomføringen for gutter på særlig studieforberedende utdanningsprogram. På yrkesfaglige utdanningsprogram for gutter er det en oppgang 0,2 prosentpoeng. Jenter på studieforberedende utdanningsprogram har en nedgang på 3,6 prosentpoeng, mens det for jenter på yrkesfaglige utdanningsprogram er en nedgang på 1,2 prosentpoeng. Den største nedgangen finner vi for påbygg for jenter hvor resultatet er en nedgang på 5,3 prosentpoeng. For gutter på påbygg er det en økning på 4,9 prosentpoeng.   

Sammenlignet med tidligere skoleår må resultatet ses i lys av koronapandemien. Koronapandemien førte til at ingen ordinære eksamener ble gjennomført skoleårene 19/20, 20/21 og 21/22. Fraværsreglene var under koronapandemien midlertidige, og det reelle fraværet var høyere enn rapportert. Fullført og bestått pr. skoleår har de tre årene med koronapandemi således ligget høyt for Innlandet fylkeskommune. For skoleåret 2022/2023 ses effekten av gjennomføring av eksamen og gjeninnføring av fraværsgrensen. Det samme gjelder for skoleåret 2023/2024.

For skoleåret 2023/2024 ser man at det er særlig på studieforberedende Vg2 at nedgangen i resultater er størst sammenlignet med forrige år. Gutter har nedgang i resultater på Vg1 og Vg2, men en forbedring på Vg3. Jenter har nedgang på alle trinn, men det er størst på Vg2 og Vg3. Når det gjelder jenter yrkesfaglige utdanningsprogram er det en nedgang på Vg1, mens det er oppgang på Vg2. Det samme gjelder for gutter på yrkesfaglig utdanningsprogram.

3.2.3.    Elever som slutter i videregående skole

Det er et mål at flest mulig elever fullfører skoleåret og med det reduserer andelen som slutter. Videre øker sjansen for å få jobb, jo lenger en person har nådd i videregående opplæring (Markussen 2014). Ut fra dette perspektivet er det viktig å jobbe for at flest mulig skal få mest mulig læringsutbytte i videregående opplæring, også når det gjelder nivåer under fullført og bestått.

Figur 6 gir en oversikt over andel elever som sluttet de seks siste skoleårene. Indikatoren måler på samme elevgrunnlag som indikatoren gjennomført pr. skoleår bortsett fra at elever som har en individuell opplæringsplan som sikter mot grunnkompetanse er inkludert når det gjelder denne statistikken. Elever som slutter for å begynne på ny skole, nytt utdanningsprogram eller begynne i lære, telles ikke med i denne statistikken.

Andelen elever som slutter i løpet av skoleåret er i Innlandet likt med forrige skoleår på 3,3 %.  Nasjonalt har andelen sluttere økt med 0,1 % til 3,4 % fra forrige skoleår.

Det er prosentvis flest elever på yrkesfag og påbygg som har sluttet. Totalt sett er det prosentvis lik andel gutter og jenter som slutter.
 

3.2.4.    Fravær i videregående skole 

Indikatoren «gjennomsnittlig fravær» gir informasjon om elevfraværet målt i prosent. Å redusere fraværet ved skolene er et like viktig mål som å redusere andelen sluttere. Høyt fravær er ofte et varsel om at elever kan komme til å avbryte opplæringen. I tillegg er tilstedeværelse og aktiv deltakelse i undervisningen viktig for læringsutbyttet, som igjen påvirker elevenes resultater og gjennomføringsgrad. Alle de videregående skolene jobber kontinuerlig med å forebygge og følge opp elevers fravær. 

Skoleåret 2016/2017 ble det innført nye nasjonale fraværsgrenser i videregående opplæring. Figur 7 viser utviklingen av elevfraværet de siste skoleårene. Elevfraværet er målt i prosent, gjennomsnittlig pr. elev.

Figur 7 viser at det var en kraftig økning i gjennomsnittlig fravær blant elevene, både nasjonalt og i Innlandet fra skoleåret 2021/2022 til skoleåret 2022/2023. Denne økningen ses i sammenheng med midlertidige fraværsgrenser knyttet til Koronapandemien. Fra skoleåret 2022/2023 til skoleåret 2023/2024 har fraværet økt med 0,6 % til 7,1 % i Innlandet. Nasjonalt har fraværet økt med 0,7 % til 7,7 %. Direkte sammenligninger med skoleårene under koronapandemien blir lite relevant da forskjellene i grunnlaget for sammenligningen er for stor.

Det som er til bekymring, er at fraværet nå er høyere enn det var før de midlertidige fraværsgrensene ble innført. Fraværsgrensene har vært mye diskutert siden innføringen, men det er ingen tvil om at økningen i resultatene på andel fullført og bestått før koronapandemien kan ses i sammenheng med strengere fraværsgrenser og økt tilstedeværelse på skolene blant elevene. Det er avgjørende at man øker tilstedeværelsen blant elevene i videregående opplæring, og med det får ned fraværet.

Ser vi på kjønnsforskjeller i Innlandet for skoleåret 2023/2024, så har jenter et høyere fravær enn gutter samlet sett. Dette gjelder både for yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram og påbygg til generell studiekompetanse. Det er noe høyere fravær på studieforberedende utdanningsprogram sammenlignet med yrkesfaglige utdanningsprogram, mens det er høyest fravær blant elevene på påbygg. Det er også høyere fravær blant elevene på Vg3 enn det er på Vg2 og Vg1.

3.2.5.    Karakterer i gjennomgående fag

Tabell 4 viser karaktergjennomsnitt i gjennomgående fellesfag. Beregningen baserer seg på standpunktkarakterer. Tallene viser et samlet snitt.

Utslagene fra et år til det neste er generelt små når man måler på fylkesnivå. Indikatorene er gode på skole- og klassenivå som verktøy for å identifisere forhold som krever spesiell oppmerksomhet og eventuelt ekstraordinære tiltak. Målet om økt karaktersnitt og læringsutbytte gir fokus og retning for det konkrete arbeidet som gjøres på skolene for at elevene skal lære mer.

På studieforberedende utdanningsprogram er det en negativ utvikling i Engelsk og Matematikk. I Naturfag og Norsk er det likt resultat med forrige skoleår. Sammenliknet med landet er det likt resultat i Matematikk og Norsk. De øvrige fagene ligger under nasjonalt gjennomsnitt.

På yrkesfaglige utdanningsprogram er det likt resultat i Innlandet sammenliknet med forrige skoleår i fagene Engelsk og Matematikk. I Naturfag er det positiv utvikling mens det i Norsk er en nedgang fra forrige år. Sammenliknet med landet er det likt resultat i Naturfag og Matematikk, mens resultatet i Norsk og Engelsk i Innlandet er under nasjonalt gjennomsnitt.

Tabell 4 - Karaktergjennomsnitt (standpunkt) i gjennomgående fag – studieforberedende (u/påbygg) og yrkesfag i offentlig videregående skole (Kilde: Udir).

3.3    Sammenhenger når det gjelder gjennomføring av videregående opplæring

Det er mange og komplekse sammenhenger til frafall og manglende gjennomføring av videregående opplæring. Unge som ikke fullfører videregående opplæring er en heterogen gruppe, og det er mange ulike historier og forløp bak tallene i gjennomføringsstatistikken.

Kunnskapssenter for utdanning har utarbeidet en rapport om frafall i videregående opplæring som ble publisert i april 2015. Denne beskriver, i tråd med tidligere forskning, særlig fire forhold som forklarer frafall og manglende gjennomføring: Elevens kunnskapsbakgrunn (karaktergjennomsnitt fra grunnskolen), elevenes bakgrunn (sosiale faktorer), elevenes engasjement med skole og utdanning og konteksten utdanningen foregår i (geografi og utdanningsprogram).

Av alle disse forholdene er det elevenes kunnskaper og ferdigheter fra grunnskolen, målt i karakterer på 10.trinn, som har sterkest direkte effekt på om en elev gjennomfører videregående opplæring. Elever med lave karakterer fra grunnskolen er derfor en risikogruppe når det gjelder å fullføre videregående opplæring.

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har fulgt over 9000 elever og sett på hvordan det gikk med utdanning, jobb og inntekt 14 år etter at de gikk ut av 10. klasse i 2002. Rapporten viser at det som hadde sterkest direkte betydning for å fullføre videregående opplæring eller ikke, dersom alle andre forutsetninger var like, var elevenes kunnskapsgrunnlag (grunnskolepoeng) etter 10. trinn. Dersom gjennomsnittskarakteren for elevene i grunnlaget for rapporten økte fra 2 til 3, økte sannsynligheten for å fullføre og bestå videregående fra 37 % til 63 %. Dersom gjennomsnittskarakteren økte til 4, økte sannsynligheten for å bestå til 84 %.

Rapporten til Kunnskapssenter for utdanning sier også noe om tiltak og effekten av tiltak for å forebygge frafall og manglende gjennomføring. Kort oppsummert konkluderes det med at ingen tiltakskategorier fremstår som klart bedre enn andre, men at innsatsen som legges i å implementere tiltak og oppfølging av disse har stor betydning for effekten. Implementeringskvalitet betyr altså mer enn tiltakskategorien. Dette sier noe om at hvordan skolens ledelse og skolen som organisasjon jobber systematisk, har stor betydning for å heve gjennomføringsgraden og minske frafallet i videregående opplæring.
 
Dette er i tråd med de erfaringer Innlandet fylkeskommune gjør seg gjennom innføringen av IKO-modellen (Identifisering, kartlegging og oppfølging) og gjennom skolebasert kompetanseutvikling. De skolene som implementerer godt og som gjennomfører tiltak systematisk med god forankring i en aktivt involvert ledelse får gode resultater.

3.3.1.    Elevenes forutsetninger ved inngangen til videregående opplæring

Figur 8 viser at gjennomsnittlig grunnskolepoeng til elever som gikk ut av grunnskolen i Innlandet fylke i 2023/2024 er lavere enn nasjonalt snitt.

Figur 9 viser at gjennomsnittlig grunnskolepoeng i Innlandet går ned fra forrige skoleår. Dette gjelder også for landet. Nedgangen er på 0,1 grunnskolepoeng for Innlandet og 0,2 for landet. Dermed ligger Innlandet 0,4 grunnskolepoeng under landsgjennomsnittet.

Det er fremdeles stor forskjell mellom kjønn – jenter har vesentlig bedre resultater fra grunnskolen enn gutter. Denne forskjellen finner vi også i øvrige fylker og nasjonalt. Kjønnsforskjellene er større i Innlandet enn nasjonalt.  Gutter i Innlandet gikk ned med 0,4 grunnskolepoeng fra forrige år, mens jenter gikk opp 0,1 grunnskolepoeng. Både gutter og jenter i landet gikk ned 0,2 grunnskolepoeng. Dermed har gutter i Innlandet økt avstanden til landsgjennomsnittet, mens det for jenter er redusert.

Blant elevene som gikk på videregående skoler i Innlandet 2023/2024 hadde 9,1 % av guttene under 30 grunnskolepoeng, og 13 % mellom 30 og 35 poeng. Av jentene hadde 4 % under 30 grunnskolepoeng, og 7,2 % mellom 30 og 35 poeng (Kilde VGO). I tillegg finnes en gruppe elever som av ulike årsaker ikke har registrert grunnskolepoeng i våre systemer. Dette kan for eksempel være elever som ikke har gjennomført norsk grunnskole. Denne elevgruppen utgjør 3,2 % av elevmassen.

Forskning på kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner finner at elevenes sosiale bakgrunn generelt sett har langt større betydning for skoleprestasjoner enn kjønn (Backe-Hansen 2014). Det er derfor ikke fruktbart å bare fokusere på kjønn, selv om det som skal forklares er kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. 

Det interessante er å se hvordan f. eks. kjønn, sosial bakgrunn, belastningsfaktorer i oppveksten og skolerelaterte forhold virker sammen. I rapporten til NIFU fra 2020 vises det også til at kjønnsforskjeller ikke blir like betydningsfullt som kunnskapsnivået etter 10. trinn når det gjelder videre utdanning, yrkesliv og inntekt. Som 30-åringer hadde gutter i grunnlaget til rapporten i gjennomsnitt større sannsynlighet for å være i jobb og de tjente i gjennomsnitt bedre.  

Det er en sterk statistisk sammenheng mellom den enkelte elevs skolefaglige resultater på ulike trinn opp gjennom grunnskolen og videregående opplæring. Resultater fra nasjonale prøver på 5. trinn har stor betydning for resultater på nasjonale prøver på 8. trinn, og resultater fra nasjonale prøver på 8. trinn har stor betydning for avgangsresultater fra 10. trinn. 

Avgangsresultater fra 10. trinn har som tidligere nevnt stor betydning for resultater i videregående skole (NIFU 2020 og Kunnskapsdepartementet 2014). Det er derfor grunn til bekymring over den høye andelen elever i Innlandet med lave karakterer fra grunnskolen. Likeledes er det grunn til bekymring rundt den systematiske forskjellen i grunnskolepoeng mellom kommuner i Innlandet. Dette gir de videregående skolene i Innlandet et utfordrende utgangspunkt for å bedre gjennomføringen i fylket.

Figur 10 viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng i Innlandet på kommunenivå. For å øke volumet på utvalgene er resultatet for de fem siste årene slått sammen. Figuren viser at det er store forskjeller mellom kommunene i fylket. 

3.3.2.    Utdanningsnivå i Innlandet og foreldres betydning for barnas læring i skolen

Elevenes sosiale bakgrunn har mye å si for deres skoleresultater.  Foreldrenes utdanning har både direkte og indirekte påvirkning på resultatene av utdanning. Dette ses gjennom grunnskolepoeng som videre påvirker kompetanseoppnåelsen i videregående opplæring og høyere utdanning. Ved å ta hensyn til både direkte og indirekte påvirkninger er det sosial bakgrunn som har sterkest betydning for kompetanseoppnåelse både fra videregående opplæring og høyere utdanning (NIFU 2020).
Foreldrenes utdanningsnivå er én indikator på elevers sosiale bakgrunn. Figur 11 viser at utdanningsnivået blant den voksne befolkningen i Innlandet er lavere enn nasjonalt. Det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder innbyggernes utdanningsnivå. 27 % av den voksne befolkningen i Innlandet har grunnskole som høyeste utdanning.

Som i landet for øvrig, er utdanningsnivået i Innlandet økende. Forskyvningene mellom nivåene i Innlandet gir seg utslag i at gruppa med grunnskole som høyeste utdanning blir relativt sett mindre, og gruppa med både videregående- og fagskolenivå og høyere utdanning blir større.

Kunnskap om utdanningsnivået i Innlandet er nyttig i arbeidet for økt gjennomføring og økt læringsutbytte i fylket. Statistikken indikerer at det relativt sett er en større andel elever i Innlandet som har foreldre med grunnskole som høyeste fullførte utdanning sammenlignet med nasjonalt snitt.

Figur 12 - Grunnskolepoeng for elever (begge kjønn, gutter og jenter) med foreldre med grunnskole som høyeste utdanningsnivå (Kilde: SSB).

Figur 12 viser grunnskolepoengsum for elever med foreldre med grunnskole som høyeste utdanning. I 2024 oppnådde gutter i Innlandet med foreldre som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning i gjennomsnitt 33,7 grunnskolepoeng. Dette er likt med landsgjennomsnittet for gutter, men er likevel en nedgang sammenlignet med forrige år. For jenter med foreldre som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning, var gjennomsnittet 38,4 grunnskolepoeng i Innlandet og tilsvarende 37,5 grunnskolepoeng i landet. Det er en markant økning for jenter i Innlandet, mens det er en nedgang i landet. 

For Innlandet sin del har økningen totalt sett vært større for denne elevgruppen enn i landet, og Innlandet ligger totalt sett 0,5 grunnskolepoeng over landsgjennomsnittet.

Nordahl (2007) identifiserer to sentrale forhold knyttet til foreldres betydning for elevenes læringsutbytte i tillegg til foreldrenes utdanningsnivå; foreldrestøtte og samarbeid skole og hjem. 

Foreldrestøtte handler om at foreldrene viser engasjement og interesse for barnas skolegang hjemme. Det handler om å ha en positiv innstilling til skolen, oppmuntre barna og etablere gode rutiner for skolearbeid hjemme. Nordahl antar at mange foreldre er relativt uvitende om den betydningen de har for egne barns situasjon og prestasjoner i skolen, og mener skolen i større grad må oppmuntre og styrke foreldrene i deres viktige rolle.

Et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en aktiv rolle, har positiv betydning for barn og unge på en rekke områder relatert til skolen. Det fører til bedre læringsutbytte, bedre trivsel, færre atferdsproblemer, mindre fravær, bedre arbeidsvaner, en mer positiv holdning til skolen, bedre leksevaner og arbeidsinnsats og høyere ambisjoner med hensyn til utdanning (Utdanningsdirektoratet 2015a). Det er derfor viktig at skolen som den profesjonelle part har god kompetanse i å samarbeide med foresatte.

3.3.3.    Tiltak for økt læringsutbytte i Innlandet

De videregående skolene har gjennom mange år etablert systemer for å jobbe målrettet for å øke elevenes utbytte av opplæringen. Systematikken i dette arbeidet ligger blant annet i en utviklingsplan som skolene utarbeider i forkant av hvert skoleår. Planen skal være godt forankret i hele personalet på skolene, og planen skal formulere hvilke utviklingsmål det skal jobbes etter og hvilke tiltak som skal iverksettes gjennom skoleåret.

Mål og tiltak i utviklingsplanen tar utgangspunkt i både foregående skoleårs resultater og relevante styringsdokumenter i sektoren, i tillegg til mer langsiktige utviklingsmål som skolene jobber etter. På den måten vil skolenes utviklingsplan både fange opp nye og aktuelle satsningsområder med utgangspunkt i forrige skoleårs resultater, samtidig som et mer langsiktig og kontinuerlig utviklingsarbeid for å øke elevenes læringsutbytte kan videreføres.

Ved skoleårets slutt skriver alle skolene sin egen årsmelding etter en fastsatt mal. I årsmeldingen skal skolene rapportere effekter av tiltak som har vært gjennomført og samtidig gi en analyse av resultatene som er oppnådd for de ulike indikatorene som ligger i årsmeldingsmalen.

Årsmeldingen og utviklingsplanen er viktige grunnlagsdokumenter for styrings- og utviklingsdialogen mellom den enkelte skole og skoleeier.

Det finnes etter hvert en betydelig forskningslitteratur om hvordan elever lærer i skolen, og hvilke tiltak som har størst effekt på elevenes læringsutbytte. Læringsforskningen har sett på hva som bidrar til læring, og denne kunnskapen er svært verdifull og har betydning for hvordan skolene og den enkelte lærer planlegger og tilrettelegger opplæringen. 

For å kunne treffe riktige beslutninger om hvordan opplæringen skal legges opp på best mulig måte, er det viktig å ta i bruk den forskingsbaserte kunnskapen i tillegg til de erfaringer og den kompetansen som er lærerkollegiet på skolen. Med et slikt utgangspunkt har man bedre forutsetninger for å iverksette vellykkede endringsprosesser, enn der hvor endringer ikke i samme grad er tilpasset dagens praksis og ny kunnskap om hvordan elever lærer best mulig.

Læring består av mange komponenter, og skolen er en kompleks organisasjon med mange ulike faktorer og sosiale interaksjoner som virker inn på elevenes læring. Forskningen viser også at det er vanskelig å identifisere og påvise hvilke forhold som har størst betydning for skolens bidrag til elevenes læring, men både politisk utforming, skoleeiere, skoleledere og lærere er av betydning. Det er derfor viktig med samordnet innsats mellom aktører og nivåer (Ekspertgruppe for skolebidrag, 2020).

En forskningsbasert gjennomgang har identifisert ulike kjennetegn der skolene bidrar til å redusere betydningen av elevenes sosiale bakgrunn og kjønn for å oppnå gode læringsresultater (Ekspertgruppe for skolebidrag, 2020). Disse kjennetegnene er blant annet:

• Skoleeiere som er resultatorientert og balanserer støtte og oppfølging med skolenes egne ambisjoner. 
• Tett dialog mellom skoleeier og skolelederne slik at det er enighet om mål og kvalitetsutviklende tiltak.
• Kompetanse og kapasitet til å analysere resultater, drøfte nødvendige tiltak og bidra til skoleutvikling.
• Skoleledere som drøfter opplæringens kvalitet med lærerne og etablerer felles forståelse for arbeidet ved å koble bruk av resultater til tiltak for å forbedre undervisningen.
• Skoleledere som forstår grunnprinsipper for lærernes profesjonelle læringsfellesskap og tar ansvar for ledelse av læringsfellesskapene
• Skoleledere som tenker helhetlig om elevenes læring og lærernes læring.

Noe av det viktigste skolene kan gjøre for å øke elevenes læringsutbytte og redusere forskjeller mellom elevene, er å utvikle en inkluderende skolekultur kombinert med tydelig klasseledelse, strukturerte rammer og lærere med solid fagkompetanse og med vekt på at alle elevene får utnyttet sitt potensiale for å lære.

Kompetanse – lærende profesjonsfellesskap
Flere internasjonale studier viser at lærernes kompetanse kan bidra til å redusere betydningen av sosial bakgrunn for elevenes faglige prestasjoner. Lærernes utdanningsnivå, fagspesialisering og faglige og fagdidaktiske trygghet øker graden av likeverd i skolen, dvs. bidrar til å redusere den sterke sammenhengen mellom elevenes hjemmebakgrunn og læringsutbytte (TIMSS 2016).

Tiltak for å styrke lærernes kompetanse har derfor vært en prioritert oppgave de siste årene. Gjennom ordninger som Kompetanse for kvalitet, har mange lærere fått styrket den formelle kompetansen til å undervise.

I tillegg til individuell kompetanseheving har det de siste årene vært en tydelig dreining i retning av kollektive og skolebaserte kompetansehevingstiltak. Det betyr at lærerne i fellesskap utvikler kompetanse innenfor rammene av et lærende profesjonsfellesskap. Alle de videregående skolene i Innlandet har etablert arenaer for læring og kompetanseheving internt i kollegiet på skolen og å utvikle gode og lærende profesjonsfellesskap. Dette er viktig for å utvikle gode skoler.

Effektiv og god kompetanseutvikling i det pedagogiske personalet på skolen innebærer flere nøkkelaspekter (Utdanningsdirektoratet 2020):

• Helhetlig og langsiktig tilnærming: Kompetanseutvikling bør være en kontinuerlig prosess som er godt integrert i skolens daglige drift. Dette inkluderer både individuell og kollektiv kompetanseutvikling.
• Profesjonsfellesskap: Å utvikle et lærende profesjonsfellesskap hvor lærere og andre ansatte samarbeider, deler erfaringer og reflekterer over praksis, er avgjørende. Dette bidrar til en felles forståelse av god pedagogisk praksis.
• Målrettede tiltak: Kompetanseutvikling bør være basert på klare mål og behov som er identifisert gjennom systematisk vurdering av dagens praksis. Dette kan inkludere etter- og videreutdanning, samt arbeidsbaserte kompetansetiltak.
• Samarbeid med eksterne partnere: Samarbeid med universiteter, høyskoler og andre eksterne aktører kan styrke kompetanseutviklingen ved å bringe inn ny kunnskap og perspektiver.
• Refleksjon og evaluering: Det er viktig å kontinuerlig evaluere og justere kompetanseutviklingstiltakene for å sikre at de gir ønsket effekt og bidrar til skolens overordnede mål.

Desentralisert kompetanseheving (Dekomp)– samhandling med universitets- og høgskolesektoren 
I tillegg til individuell kompetanseheving og kollektiv skolebasert kompetanseheving, er det også innført en desentralisert innretning av tildeling av nasjonale midler til kompetanseheving i skolen. Ordningen skal legge til rette for at beslutninger om innhold og organisering av kompetansetiltak skal tas lokalt best mulig tilpasset behovene på den enkelte skole.  Gjennom samarbeid med universiteter og høgskoler skal kompetansebehovene kartlegges og tiltak planlegges. Kompetansetiltak skal gjennomføres kollektivt der flere lærere fra samme skole deltar. Dette er viktig for å påvirke praksisen og å få mest mulig effekt ut av kompetansehevingstiltakene.

Desentralisert kompetanseheving (Dekomp) er i Innlandet organisert etter en modell hvor det er etablert et samarbeidsforum under ledelse av Statsforvalteren i Innlandet. Samarbeidsforumet fordeler midler til kompetansehevingstiltak etter innspill fra Innlandet fylkeskommune for videregående opplæring. I tillegg til dette skal Samarbeidsforumet også fordele midler til grunnskolene etter tilsvarende innspill fra kommunene.

Dekomp forutsetter et tett samarbeid med universitets- og høgskolesektoren. Innlandet fylkeskommune har etablert et tett samarbeid med Høgskolen i Innlandet (HINN) som bidrar aktivt både for å bistå analysen av kompetansebehovene og vurdering av effektive kompetansetiltak ute på de enkelte videregående skolene, og tilføre kompetanse og kunnskap til skolene.

Fagnettverk
I innlandet er det etablert i alt 24 fagnettverk hvor lærere i samme fag på tvers av skoler kommer sammen for å lære av hverandre, utveksle erfaringer og ny forskning. Dette skal bidra til økt kvalitet i opplæringen og sikre likeverdig praksis mellom skolene.

Fagnettverket består av én koordinator, og ett medlem fra alle skoler som har utdanningsprogrammet eller fagområdet.  Fagnettverkene er etablert innenfor hvert enkelt utdanningsprogram og de større fellesfagene. I tillegg er det også fagnettverk for spesialpedagoger, skolebibliotekarer, miljøarbeidere og for lærere som arbeider med minoritetsspråklige elever.

Kjennetegn på god opplæring
Det er fra skoleåret 2023/2024 utarbeidet kjennetegn på god opplæring. Kjennetegnene skal være utgangspunkt for refleksjon og dialog rundt utviklingen av god pedagogisk praksis i de videregående skolene. Kjennetegnene er formulert kort og presist og hvor læreren skal legge til rette for:

• Elevmedvirkning
• Fellesskap som fremmer læring, utvikling og trivsel
• Læring som fremmer sosial og faglig kompetanse
• Motivasjon og mestring

Kjennetegnene er forankret både i praksis og erfaringer som er gjort ute i skolen, i tillegg til at de er forskningsbaserte.

Læreplaner
Læreplanverket LK20 er nå i bruk på alle nivåer i videregående opplæring. Det har vært jobbet systematisk med læreplanforståelse over lengre tid, slik at de nye læreplanene er godt forstått samtidig som det pedagogiske handlingsrommet blir tatt i bruk på best mulig måte. Dette har vært tema både på ledersamlinger og planleggingsdager på skolene i skoleåret 2023-24.

God vurderingspraksis er en viktig del elevenes læringsarbeid, og henger tett sammen med god læreplanforståelse. Læreplanforståelse og vurderingspraksis har derfor vært en viktig del av utviklingsarbeidet på flere av de videregående skolene.  Det har særlig vært fokusert på læringsmetoder som gir elevene opplevelser av mestring. Gode mestringsopplevelser gir sterkere motivasjon for læring og bidrar dermed til større faglige prestasjoner og bedre læringsresultater hos elevene.

IKO
Identifisering, kartlegging og oppfølging (IKO) av elever er en systematisert metode for å følge opp elever som står i fare for enten å stryke i fag eller ikke å ha vurderingsgrunnlag i fag. Denne systematiserte metoden er utviklet over tid først gjennom et eget IKO-prosjekt i samarbeid mellom de daværende fire fylkeskommunene Hedmark, Oppland, Nord-Trøndelag og Aust-Agder og deretter som en egen metode for elevoppfølging i innlandet fylkeskommune.

IKO-arbeidet tar utgangspunkt i så tidlig som mulig identifisere og kartlegge elever med risiko for å stryke eller ikke få karakter i fag og å følge opp disse elevene med målrettede tiltak. Identifiseringen og kartleggingen av elever med faglige og sosiale utfordringer skjer etter fastsatt systematikk som innebærer blant annet samtaler med hver enkelt elev ved skolestart for å avdekke behov for tettere oppfølging. Dersom kartleggingen viser behov for tettere oppfølging av eleven, skal det utarbeides en plan for dette. Oppfølgingstiltak skal iverksettes straks og være intensiv og tilpasset den enkelte elev.

Gjennom nettverksjobbing og i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune er det utarbeidet verktøy for skolenes IKO-team som de kan bruke i kompetanseheving av personalet på skolene. Kompetansehevingen legger vekt på holdninger, relasjoner og elevsyn.

En viktig del av arbeidet i IKO-modellen er at skolene får tilgang til informasjon tidlig. Innlandet fylkeskommune har i løpet av våren 2023 utviklet et eget verktøy for tidlig identifisering av elever som kan stå i fare for å ikke fullføre og bestå skoleåret. Verktøyet gir skolene informasjon om elevene i god tid før skolestart. Dette gir skolene og lærerne mulighet til å være bedre forberedt og rustet til å sette i gang forebyggende tiltak tidlig i skolestarten. Verktøyet ble våren 2024 tilgjengeliggjort for alle fylkeskommuner.

Elever med et minoritetsspråk
Fylkeskommunen har rettet en spesiell innsats mot elever med minoritetsspråk gjennom et eget prosjekt. Prosjektet skal bidra til at flere minoritetsspråklige unge og voksne gjennomfører videregående opplæring. Prosjektet vektlegger tilpasset opplæring, tilhørighet og inkludering som læringsbetingelser for språk og fag. Det er utviklet et profesjonsfellesskap på andrespråksfeltet på tvers av skoler i fylket.

Skoleåret 2023-24 hadde Innlandet sju skoler med overgangstilbud for innvandrere med kort botid i Norge. Tre overgangstilbud var organisert i samarbeid med omkringliggende kommuner. Til sammen fikk 213 elever opplæring i disse tilbudene. Prosjektet leder samarbeidet mellom skolene som har et overgangstilbud, sammen med Enhet for inntak og skoletilbud. Samarbeidet sikrer at opplæringens kvalitet drøftes med lærerne og skolelederne, og etablerer felles forståelse for arbeidet med denne elevgruppen. Målet med et samarbeid på tvers av skoler, er å utjevne forskjeller mellom tilbudene og sikre kvalitetsutvikling i hele Innlandet.

Elever med et minoritetsspråk har rett til særskilt språkopplæring etter § 3-12 i opplæringsloven. Prosjektet har sammen med skolene etablert felles rutiner og prosedyrer for å følge opp elevenes rettigheter, samt de krav, forventinger og behov som kommer til uttrykk gjennom nasjonale og lokale styringsdokumenter.

Forventningsindikator
Ved å ta hensyn til elevenes forutsetninger, valg av utdanningsprogram og hvilket nivå de er på i opplæringsløpet, er det mulig å utarbeide en forventningsindikator. Forventningsindikatoren beregner forventet andel elever som fullfører og består opplæringen. Beregningen gjøres ned på utdanningsprogram og trinn på den enkelte skole, og indikatoren er viktig for å heve kvaliteten på styrings- og utviklingsdialogen med skolene. En sammenlikning av beregningen av forventningsindikatoren og skolenes faktiske resultater gir god styringsinformasjon og er et godt utgangspunkt for vurderinger og analyse i skolenes kvalitetsarbeid.

Fagutviklere
Da den nasjonale lærespesialistordningen ble avviklet i 2022, besluttet Innlandet fylkeskommune å videreføre ordningen med en litt annen innretning og et nytt navn – fagutvikler. Fagutviklerne skal bidra til at dyktige lærere opplever gode faglige utviklingsmuligheter samtidig som de ønsker å fortsette med undervisning. Fagutviklerne skal også bidra til å styrke det kollektive profesjonsfellesskapet og utvikling av skolen som en lærende organisasjon.

I skoleåret 2023-24 var det i alt 100 fagutviklere fordelt på de 23 videregående skolene i Innlandet. En fagutvikler skal være faglig oppdatert på forskning og fagdidaktikk på sitt fagområde og i tillegg bruke kompetansen sin til å være med på å utvikle skolen. På den måten vil en fagutvikler bringe inn forskningsbasert kunnskap i skolen som sammen med den erfaringsbaserte kunnskapen skal legge grunnlaget for tiltak i klasserommet for å øke kvaliteten på opplæringen og derigjennom bidra til at elevene lærer mer. 

Andre tiltak 
De videregående skolene i Innlandet har i sine årsmeldinger gjort rede for flere andre tiltak for å øke elevenes læringsutbytte. Den pedagogiske praksisen er rik og tiltak skreddersys etter hva lærerne har erfaringer med og hva som gir god effekt på elevenes læringsarbeid. Den profesjonsfaglige kompetansen i lærerkollegiet er styrket gjennom mange års kontinuerlig utviklingsarbeid, og denne kompetansen kommer til anvendelse i refleksjon og vurdering av nye tiltak.

For at flest mulig elever skal fullføre og bestå opplæringen, er det nødvendig å tenke gjennom hvilke tiltak som kan ha god effekt på kort sikt. Da kan det være helt nødvendig å iverksette mer intensive tiltak knyttet til eksamensforberedende tiltak, ekstra veiledning og oppfølging av elever som har behov for dette og forsterket opplæring i norsk for minoritetsspråklige elever.