2. Kvalitetssystem og kvalitetsarbeid - Nasjonale og lokale indikatorer

2.1    Opplæringsloven, målstruktur og fylkestingets vedtak

Ny opplæringslov gjelder fra 1.8.2024. Tilstandsrapporten for skoleåret 2023/2024 er skrevet med bakgrunn i gammel opplæringslov hvor § 13-3e hjemlet at skoleeier skulle utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen, knyttet til læringsresultater, gjennomføring og læringsmiljø. Den årlige rapporten skulle behandles av fylkestinget. 

Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i Innlandet skal sikre at fylkeskommunen har et forsvarlig system for å vurdere om lov og forskrift overholdes og som sikrer elever, lærlinger, lærekandidater og deltakeres rettigheter.

Aktiviteten tar utgangspunkt i de overordnede målsettinger for Innlandet fylkeskommune. I tilstandsrapporten nevnes kun de mest sentrale hoved- og delmål for videregående opplæring:

• Motvirke utenforskap og redusere sosiale helseforskjeller
• Relevant og god utdanning og muligheter for livslang læring
• Tilrettelegge for kompetanseutvikling tilpasset regionens behov
• Bidra til at unge og voksne i størst mulig grad får realisert sitt læringspotensial
•  Øke andelen som fullfører og består videregående opplæring
• Øke andelen unge og voksne med direkte overgang til neste trinn i utdanningsløpet

I tillegg er det viktig for Innlandet fylkeskommune som skoleeier å få til en systematisk samhandling med grunnskolen og kommunene knyttet til forberedelse og overgang til videregående opplæring.

Tilstandsrapporten for skoleåret 2023/2024 viser resultater og faktabasert informasjon knyttet til de målene som er satt, samt en faglig analyse og drøfting av disse.

Tilstandsrapporten skal også vise politiske beslutninger og vedtak som er fattet. Fylkestinget i Innlandet gjorde i behandlingen av Tilstandsrapport for videregående opplæring i Innlandet fylkeskommune skoleåret 2022/2023, sak 89/202, følgende vedtak:

1. Tilstandsrapport for videregående opplæring i Innlandet fylkeskommune skoleåret 2022/2023 tas til orientering. 
2. Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren videreføre satsingen på skolebasert kompetanseutvikling og profesjonelle læringsfelleskap gjennom Desentralisert kompetanseutvikling (Dekomp) og Kompetanseløftet. 
3. Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren styrke arbeidet med økt tilstedeværelse og læringsutbytte blant elevene. Dette arbeidet må ses i sammenheng med IKO-modellen. 
4. Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren systematisere og styrke det forebyggende arbeidet rundt trygt og godt skolemiljø, herunder arbeidet med Handlingsplan for psykisk helse, og videreføre innsatsen når det gjelder utenforskap og skolemiljø i forbindelse med russefeiring. 
5. Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren sørge for god forberedelse til innføring av ny opplæringslov med tilhørende forskrifter. 
6. Fylkestinget ber fylkeskommunedirektøren om å systematisere innsatsen og arbeidet med kunstig intelligens i de videregående skolene. Det oppfordres spesielt til å identifisere og gi støtte til fagmiljøer som har potensial for å bidra til nyttig erfaringsdeling ved å utforske og implementere denne teknologien i undervisningen.

2.2    Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i innlandet. 

Kvalitetsarbeid i og mellom videregående skoler og skoleeier i Innlandet fylkeskommune er knyttet til flere prosesser og arenaer.  I arbeidet benytter skoleeier og skolene statistikk- og analyseverktøyet Qlik Sense som er utviklet av fylkeskommunene i samarbeid med Novari IKS. Qlik Sense gir informasjon om sentrale indikatorer og indekser som er aktuelle i det pedagogiske utviklingsarbeidet.

Resultatindikatorene lar seg bryte helt ned på klassenivå ved den enkelte skole. Dette gir skolene god anledning til å identifisere interessante forhold lokalt på skolen, og analysere dette i lys av iverksatte tiltak og pågående utviklingsarbeid. I tillegg suppleres det med statistikk fra SSB, Utdanningsdirektoratet og andre ved behov.

Alle skolene i Innlandet utarbeider utviklingsplaner og årsmeldinger som tar opp i seg den skolebaserte kompetanseutviklingen som skjer i samarbeid med skolene, skoleeier og Hinn gjennom Desentralisert kompetanseutvikling. 

I utviklingsplanene setter skolene inn mål og tiltak for sitt ambisjonsnivå for de ulike resultatindikatorene. Utviklingsplanen er skolens styringsdokument og skal være forankret i hele organisasjonen. Ved skoleårets slutt utarbeider skolene årsmeldinger, hvor de analyserer resultatene for de ulike indikatorene.

Disse styringsdokumentene, sammen med skolenes elevresultater etter avsluttet skoleår og resultatet av elevundersøkelsen danner utgangspunkt for den årlige styrings- og utviklingsdialogen som sjef for Kompetanse og tannhelse har med skolene på høsten/vinteren. 

Målsettingen for et systematisk og enhetlig resultat- og analysearbeid er å sikre at hele organisasjonen kontinuerlig reflekterer over egen aktivitet, og at dette fører til felles innsats for å nå vedtatte mål.

Det gjennomføres også en styrings- og utviklingsdialog med skoleledelsen ved den enkelte videregående skole når skolens resultater fra første termin foreligger, dvs. etter januar. I dette møtet drøftes også skolens økonomi. Resultatene drøftes med målsetting om forbedringer i henhold til vedtatte satsningsområder.

Tilstandsrapporten for videregående opplæring i Innlandet er utformet for å belyse fylkeskommunens og skolens vedtatte mål og resultater.

Utviklingsplaner, årsmelding og styringsdialog er ledd i skolenes og fylkeskommunens utviklingsarbeid og skal bidra til interne kvalitetsprosesser med målsetting om å forbedre resultatene. 

Et viktig mål er økt grad av analyse på alle nivåer. Gjennom analysearbeid av resultater og kvalitetsprosesser i videregående opplæring vil fylkeskommunen og de enkelte skolene kunne øke kvaliteten og treffsikkerheten på tiltakene og tjenestene som tilbys befolkningen. Disse dokumenter og analyser inngår i kunnskapsgrunnlaget for tilstandsrapporten.

2.3    Det 13-årige opplæringsløpet i Innlandet

Det er viktig for fylkeskommunen å bedre samarbeidet mellom skoleeierne i grunnskole og videregående opplæring. Kommunedialog er gjennomført over flere år og formålet har vært å oppnå økt forståelse for at elevers grunnskolekarakterer er av vesentlig betydning for gjennomføringen i videregående opplæring, og å gi en tilbakemelding på elevens utvikling i overgangen grunnskole - videregående opplæring. 

Kommunedialogen er en viktig arena for å samle kunnskap om det 13-årige opplæringsløpet og i samarbeid finne tiltak og ordninger som bidrar til økt læringsutbytte og større gjennomføring for elevene i Innlandet fylkeskommune.  

Kommunedialogen bør også være fint utgangspunkt for videre rektorsamarbeid mellom forvaltningsnivåene.