1. Styrke fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle

Kompetanseutfordringene er noe ulike i ulike deler av landet. Fylkeskommunene har det forsterkede ansvaret for den regionale kompetansepolitikken, og vi skal legge til rette for at det regionale arbeidslivet har tilgang til den kompetansen som behøves. Innlandet fylkeskommune kjenner det lokale arbeidslivet og det regionale utdanningstilbudet godt. 

Gjennom statistikkdatabasen Innlandsstatistikk.no og en stadig tettere samhandling med kommunene, lokalt NAV og arbeidslivsorganisasjonene er det gode forutsetninger på plass for at tilbudet innenfor videregående opplæring og fagskolesektoren er tilpasset behovene regionalt.

Den overordnede kompetanserollen pålegger fylkeskommunene også å koble sammen universiteter, høyskoler og andre tilbydere av kompetanseutvikling med det regionale arbeidslivet. Fylkeskommunenes mandat tydeliggjøres ytterligere gjennom den nye opplæringsloven fra 01.08.2024, der det understrekes at alle opplærings- og utdanningstilbud må ta utgangspunkt i samfunnets kompetansebehov – både på kort og lang sikt. 

Dette betyr at vi ikke bare skal utdanne for dagens arbeidsmarked, men også for fremtidens, slik at velferdsstatens tjenestetilbud kan videreføres for kommende generasjoner. Strategisk samarbeid og kunnskapsdeling både på fylkes- og regionalt nivå blir stadig viktigere.

Gjennom fylkesordførerens regionale partnerskap sikres en dynamisk samhandling mellom sentrale aktører. NHO, LO, KS, NAV, Høgskolen i Innlandet, NTNU og Fagskolen Innlandet involveres her i dialoger og beslutningsprosesser for en målrettet regional kompetansepolitikk. Dette sikrer at opplæringstilbudene vi setter i gang, er godt forankret i de reelle behovene i arbeidsmarkedet – og at vi sammen bidrar til å styrke det regionale næringslivets konkurranseevne.

I Meld. St. 31 (2023–2024) «Perspektivmeldingen» vektlegges de kompetansepolitiske utfordringene og dilemmaene vi står i. En av de største utfordringene er å mobilisere den betydelige arbeidskraftreserven, som inkluderer personer i aldersspennet 20–67 år som i dag ikke er i utdanning eller arbeid. Fylkeskommunens kompetanseansvar inkluderer både pedagogisk utviklingsarbeid og tett samarbeid med arbeidslivet. 

Strategier for å få flere ut av utenforskapet og inn i produktivt arbeid inkluderer kompetansekartlegging og skreddersydde utdannings- og opplæringsprogrammer som passer både den enkeltes forutsetninger og arbeidsmarkedets behov. Opplæringslovens krav til modulstrukturert fag- og yrkesopplæring har som formål å bidra til dette. 

Modulbasert opplæring og deltidsstudier gjør det mulig å kombinere opplæring med andre forpliktelser. En annen forutsetning for å lykkes, er definerte inkluderingstiltak for minoritetsgrupper og personer med nedsatt arbeidsevne. Økt fokus på tilpasset opplæring og støttefunksjoner som gjør det lettere å komme inn på arbeidsmarkedet er avgjørende fremover.

Fremover ventes veksten i befolkningen nærmest utelukkende å skje blant de eldste aldersgruppene. Dette dels fordi fødselskullene i de første tiårene etter andre verdenskrig var store, men også fordi levealderen øker betydelig. I løpet av de neste 40 årene ventes det å bli 700 000 flere over 67 år. Det blir større kamp om arbeidskraften. 

Veksten i antall personer i alderen 20–66 år, ventes å stoppe opp etter en lang periode med oppgang. De siste 100 årene er antallet personer i alderen 20–66 år mer enn doblet i Norge, til 3,3 millioner. De neste tiårene ser antallet ut til å bli omtrent som i dag. Dagens lave fruktbarhet bidrar også til at andelen barn og unge vil falle fremover. Det er nedadgående fruktbarhet i hele Norden og andre vestlige land. 

Endringer i alderssammensetningen og størrelsen på befolkningen påvirker økonomien og kompetanseutfordringene. Fylkeskommunen må ta i bruk hele verktøykassa av virkemidler fremover, og den viktigste faktoren er å skape målrettede og forpliktende samarbeid med alle sentrale – små og store, offentlige og private – samarbeidsparter.