Mostphotos

Grunnen til at dette arbeidet er satt i gang, er at elevtallet synker i hele fylket. Dette fører til strammere økonomiske rammebetingelser. 

Politikerne må se på hvordan man kan bevare kvaliteten i opplæringstilbudet med færre elever og mindre penger.

Målsettingen med arbeidet er en skole- og tilbudsstruktur som er forutsigbar og som står seg over tid.

Utsatte saken

Onsdag skulle hovedutvalg for utdanning vedta kriterier og prosess for arbeidet med ny skole- og tilbudsstruktur i Innlandet. 

Hans Kristian Enge (Ap) fremmet et forslag på vegne av Ap og Høyre om å utsette saken. De foreslo å behandle den i et ekstraordinært møte 20. februar 2024.

– Denne saken er omfattende og har mange sider. Kriteriesettet er noe uklart – hva det betyr, og hva konsekvensene er. Derfor trenger vi bedre tid til å jobbe med dette, sa Enge.

Utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt. Utsettelsen skal ikke ha konsekvenser for den planlagte framdriften i arbeidet.

Politikerne ble enige om å sette av tid i møtet til å stille spørsmål til administrasjonen for å få mer klarhet i hva som ligger i fylkeskommunedirektørens forslag. Det ble mange spørsmål til kompetanse- og tannhelsesjef Tore Gregersen.

Foreslår kategorier og kriterier

I sitt forslag deler fylkeskommunedirektør Tron Bamrud dagens 23 videregående skoler inn i to kategorier.

Kategori 1 er skoler som ligger i distrikt eller har færre enn 600 elever i dag. Kategori 2 er skoler som ligger i by eller har mer enn 600 elever i dag.

Foreslår seks kriterier

Fylkeskommunedirektøren foreslår at det skal være knyttet noen objektive kriterier til skolene alt etter hvilken kategori de tilhører. Kriteriene angir et minimum av størrelse eller omfang av utdanningsprogram en skole bør ha for å sikre sterke fag- og skolemiljø.

Kriteriene:

• Skoler i kategori 2 med ST/SF/SK må ha minst fire paralleller.
• Skoler i kategori 1 med ST/SF/SK må ha minst to paralleller.
• Skoler i kategori 2 med yrkesfag må ha tilbud både på Vg1 og Vg2 innenfor samme utdanningsprogram på yrkesfag.
• Skoler i kategori 1 kan ha tilbud på Vg1 og ikke på Vg2 yrkesfag.
• Alle skoler med yrkesfag må ha minst to utdanningsprogram på yrkesfag eller minst to paralleller på ett yrkesfag.
• Alle skoler må ha tilbud på Vg1 for å kunne ha tilbud på Vg2 innenfor samme utdanningsprogram.

Poenget med kriteriene er at de skal være et virkemiddel for å komme fram til en skole- og tilbudsstruktur som bygger opp under både kvalitet og gode fagmiljøer.

Foreslår nettskole

I denne utredningen skal fylkeskommunedirektøren også foreslå alternative opplæringsmodeller som kan ivareta behov for arbeidskraft og kompetanse i en situasjon med elevnedgang.

Bamrud anbefaler en at fylkeskommunen oppretter en nettskole for videregående opplæring i Innlandet.

Han mener en nettskole vil kunne bidra til et mer likeverdig opplæringstilbud for elever og lærlinger uavhengig av bosted og livssituasjon. Nettskolen og fag i nettilbudet skal være et supplement til de fagene skolene tilbyr.

Et slikt tilbud finnes i de fleste andre fylker.

Sendes på høring

Etter at fylkesutvalget har behandlet saken 30. april 2024, sendes den ut på høring i fire måneder.

I høringsdokumentet skal fylkeskommunedirektøren foreslå tre eller fire ulike alternativer til ny skole- og tilbudsstruktur. Disse skal være basert på kriteriene politikerne vedtar og generelt helhetlige vurderinger.

Konsekvensene av de ulike alternativene skal være beskrevet i saken. Dette gjelder både konsekvenser for elever og ansatte og forhold knyttet til skoleskyss, bygningsmasse og økonomi.

Saken skal behandles og vedtas i et ekstraordinært møte i hovedutvalget 20. februar.

Les sakspapirene PS 1/2024